Det er stortingsflertall for å holde bistanden på minst én prosent av bruttonasjonalinntekt. Utfordringen nå er å forbedre utviklingspolitikken.
Vi må være opptatt av resultatene av bistanden. KrF vil øke utdanningsbistanden og legge mer vekt på jobbskaping og private investeringer.
Frps Per Sandberg prøvde nylig å reise debatt om størrelsen på bistandsbudsjettet (intervju i Vårt Land 21. august). At Frp vil kutte i bistand er ikke noe nytt. Men Sandberg brakte ingen gode argumenter for det. Selvsagt teller størrelsen på bistandsbudsjettet, slik det også gjør for vegutbygging, forsvaret og forskning. Derfor har vi vært uenige når Frp årlig har kuttet mange milliarder i bistandsbudsjettet.
Positivt. Derimot har Sandberg og andre fra regjeringspartiene antydet endringer som tyder på at regjeringen nå vil legge om deler av utviklingspolitikken mer i retning av det KrF har krevd i årevis. Det er positivt.
Vi er mest opptatt av innretningen. Vi vil videreføre en sterk satsing på vaksiner og styrking av helsesystemer. Dette er bistand som har hatt god virkning siden århundreskiftet. Vi vil videreutvikle innsatsen for demokrati, menneskerettigheter og bekjempe maktmisbruk og korrupsjon. Frivillige organisasjoner kan bidra til mobilisering for slike samfunnsendringer.
Det er politisk enighet om å satse mer på energiforsyning for å fremme utvikling, særlig ren energi. Her er det viktig at bevilgningene står i forhold til de prosjekter som kan gjennomføres i løpet av året som kommer, og hvor vi kan få effekt av bistanden.
Utdanning er en nøkkel både til personlig kompetanse, yrkesliv og til sterkere demokratisk deltakelse. Vi forventer nå praktisk gjennomslag for en kraftig opptrapping av utdanningsbistanden, som ble nedprioritert av de rødgrønne. Det ligger i KrFs samarbeidsavtale med regjeringspartiene. De siste to stortingsperioder falt skolebi-standen både som andel av bistandsbudsjettet og i realverdi. Nå skal trenden snus med sterk vekt på å gi jenter utdanning, skoletilbud i konfliktområder og i de land som ligger lengst bak, bedre undervisningskvalitet og mer til praktiske yrkesskoletilbud, ikke bare teorilinjer.
Utdanning. Vi kan ikke spre norsk bistand på alle land. Vi er positive til sterkere geografisk konsentrasjon om færre land og vil prioritere de fattigste, men vi har ikke støttet høyresidens kuttforslag og tanker om å begrense norsk bistand til 20 – 40 land. Fokuset må igjen være på resultater, ikke «tenk på et tall».
Vi må fortsatt utnytte fagkompetanse, erfaringer og landkunnskap hos private og frivillige organisasjoner.
Endringer i utviklingspolitikken bør gjøres i nær kontakt med disse for å unngå at gode tiltak blir avsluttet bare for å komme ned på et visst antall land. KrF foreslo under den rødgrønne regjeringen årlig å øke utviklingsbistand gjennom frivillige som driver utviklingsprosjekter. Høyre og Frp foreslo til dels betydelige reduksjoner. Nå forventer vi gjennomslag for KrFs linje og vekst for denne type bistand.
Handel. Det siste året har blitt preget av enorme humanitære hjelpebehov. Samtidig har finanskrisens etterdønninger begrenset mange lands humanitære bistand til krisene i Syria, Sør-Sudan og Den sentral-afrikanske republikk. FNs nødhjelpsappeller er kraftig underfinansiert. Her kan og må Norge gjøre mer, og våre erfarne nødhjelpsorganisasjoner er en viktig bistandskanal.
KrF ønsker en helhetlig utviklingspolitikk, der vi reduserer fattigdom på varig basis gjennom jobbskaping og næringsutvikling. Private investeringer som skaper vekst og jobber må stimuleres. Rettferdig handel kan også gi vekst for begge parter. Derfor er utviklingspolitikk langt mer enn bare bistand, men bistand kan være en viktig katalysator også for bredere samarbeid.
