Jeg slutter ikke å la meg fascinere av disse forente stater. Landet til de frie og modige. Landet som er bygget opp av innvandrere.
Gerhard Helskog spør i sin bok ”innvandrernes supermakt” hva vi kan lære av USAs suksess. Hva er det med ”the american way” som gjør at de fleste migranter først og fremst drømmer om en ny fremtid nettopp i USA?
I Norge er vi opptatt på å løse problemer. Vi diskuterer likestilling i dag og med en gang så er det snakk om hva politikerne skal vedta slik at vi skal bli mer likestilte. Hvordan kan vi fikse statistikken. I oljenasjonen Norge bruker vi ca 50 % av BNP på offentlige utgifter. Vi er en nasjon av stønader.
Helskog har mange treffende poenger i sin bok, men det koker ned til at i USA har de en urokkelig tro på at alle kan lykkes dersom de jobber hardt og alle fortjener en mulighet til å lykkes. Jeg tror det handler om menneskesyn, tror vi at mennesker har det bedre om de er selvhjulpne eller når de er passive motakere av støtte?
tirsdag 8. mars 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Trenger det å være enten-eller da? De fleste er enige i at vi absolutt trenger hverandre, men også at det å være fullstendig avhengig av de rundt deg heller ikke er ønskelig. I visse situasjoner er det nødvendig med stønad, i andre ikke. Jeg kan forsåvidt være enig i at det er litt ute av balanse i Norge, men da er det viktig at i rollen som motvekt at man ikke svinger helt til andre siden av skalaen. Det er jo ekstremene man prøver å unngå..
Ja la oss lære av USA. En nasjon som er i ferd med å bli en ren bananrepublikk, der forskjellene mellom fattig og rik aldri har vært større siden 20-tallet. Der millioner har blitt hjemløse som resultat av finansakrobatikk og utbytting av arbeiderklassen.
"The American Dream" er verdens største svindel. Rikdom reproduseres mellom generasjonene og konsentreres. Middelklassen i USA har ikke siden krigen vært mer utsatt enn de er i dag.
Eller kanskje vi skal adoptere Reagans "trickle down" økonomi? La de rike få skattelettelser, så drypper det litt på de fattige og? Nei, de rike er nettopp det fordi de er gode til å ta vare på pengene sine.
Synes dette innlegget vitner om ideologisk sveiseblindhet til de grader.
"...tror vi at mennesker har det bedre om de er selvhjulpne eller når de er passive motakere av støtte?"
Det høres fint ut, men er det bare to alternativer? Finnes det ikke mennesker som verken er selvhjulpne eller "passive mottakere av støtte"?
Eller, for å stille et helt annet spørsmål; tror vi at mennesker som ikke er selvhjulpne (det kan være mange grunner til det, og det er sjelden deres egen feil) har det bedre hvis de får støtte, eller hvis de ikke får støtte?
Enig. Det må ikke være enten eller. Man blir stolt av det norske velferdssamfunnet når man er i USA. Samtidig ser man at vi fort blir veldig passive, og veldig mange har store forventninger og krav til a staten skal gi dem. Det er en farligere utvikling som vi må passe på at ikke går helt feil.
Høres ut som en interessant bok du har lest.
Det har jo vist seg gang på gang at markedskreftene selv tar de beste avgjørelsene, økonomisk sett og med tanke på effektiviet. Dette ser man i USA, det er jo det som har gjort USA til en supermakt.
Jeg har heller ikke hatt flere medstudenter enn jeg har her i USA som studerer til doktor- eller professornivå. Hvorfor skal man bli professor i Norge hvis man tjener det samme som snekker?
Det er mange fattige i USA, men USA er også et stort land. Man må huske at USA har helt andre skattesystemer, som gjør at prisene ofte holder seg lave. Halvparten av de som er under fattigdomsgrensen i USA eier bolig med gjennomsnittlig mer enn et bad, tre av fire under fattigdomsgrensen har klimaanlegg, og tre av fire familier har MINST en bil. Da snakker vi gjerne en personbil som i Norge ville vært skattebelagt så mye at kun Kongen og Røkke har råd til de. 70 prosent av de under fattigdomsgrensen sier også at de ikke har hatt problemer med å betale regningene sine.
Eg lærte i går at USA fortsatt bruker torturmetoden "Waterboard" på Guantanamo fengselet, samme som Røde Khmer i si tid brukte på torturfengselet Toul Sleng eller S-21. Eit badekar der dei dukker fangane under vatn for å gi dei følelsen av å drukne slik at dei under tortur kan innrømme forbrytelsen dei blir anklaga for.
Fengselssjef Duch, ein av leiarane i Røde Khmer, blei dømt av den FN-støtta folkemorddomstolen i Kambodsja for forbrytelsar mot menneskeheten og for grove brot på Genevekonvensjonen. Kva kan USA lære av det, er vel heller spørsmålet.
Kanskje kan vi lære å tru på individet og enkelt mennesket sine muligheiter innad i samfunnet, men den samme trua på mennesket og menneskeverdet må også utspeile seg i internasjonal politikk og behandling av krigsfangar og sivile.
Morro at ALLE menn skriver "Gratulerer med dagen alle kvinner" bortsett fra deg da Kjell!
Kjære Bente Iversen Foseide.
Guantanamo er ikke et fengsel. Ingen dømmes av noen rett til soning der. Det er heller ikke stridende krigsfanger som interneres, det er mennesker som mistenkes for å være såkalte "terrorister", som sperres inne på ubestemt tid og tortureres der, uten lov og dom.
Guantanamo er en konsentrasjonsleir, det er ikke mulig å definere den som noe annet.
Legg inn en kommentar