To dager på rad har vi hatt religionsdebatt i Stortinget. I går var det debatt om burka, niqab og heldekkende plagg, og i dag var det religionens plass i det offentlige rom. Jeg synes det har vært gode runder, og viktige debatter. Dessverre viser debatten behovet for økt fokus på temaet. KrFU kjører kampen hardt, og vi planlegger en kampanje på trosfrihet.Frp vil forby religiøse prangende symboler i grunnskolen, og kriminalisere bruken av burka, niqab og andre heldekkende plagg. Nylig har flere partier uttrykt ønske om å sette grenser religionsutøvelse. SV ville ikke ha hijab i skolen, Ap ville la kommunene bestemme et slikt forbud. SV har tatt til orde for å forby religiøse skoler, og gang på gang overstyre kirken.
Per-Willy Amundsen mener at ”religion ikke har noe å gjøre i grunnskolen som sådan” og nestleder i Frp, Per Sandberg mener at ”tydelige religiøse symboler kan skape religiøse konflikter”.
Slik kunne man fortsatt. Mange politikere viser liten forståelse for religion og for hva religiøs tilhørighet betyr for et menneske. Religionsfrihet gjelder i hele det offentlige rom, også i skolen. Det må ikke bli statens ansvar å definere hva som er korrekt forståelse av en religion eller hvordan den skal utøves. Norge bygger sin grunnlov på demokratiske, liberale prinsipper, og staten plikter å oppfylle borgernes individuelle friheter og politiske rettigheter. Dermed plikter også staten å legge til rette at en hver kan fritt utøve sin tro, barn som voksen, kvinner som menn.
I dagens debatt, som var en interpellasjon Dagfinn Høybråten hadde til Statsministeren, holdt Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet et meget godt innlegg. Det finner du her! Jeg ønsker meg, i likhet med Hadia, som hun avsluttet sitt innlegg: en offentlig debatt der man ikke bare diskuterer religion på sitt verste, men også spør seg hva religion på sitt beste kan bidra med til fellesskapet i dag, slik det har gjort i Norge gjennom mange personer frivillige solidaritetsarbeid tidligere.
9 kommentarer:
Når folk ikke lenger kan praktisere sin egen religion, da vet du at et land begynner å gå på trynet.
Det hjelper ikke å ha penger, klær, mat når man ikke kan tenke, mene og føle det man selv vil.
Du har tydeligvis ikke forstått at trosfrihet er retten til å tro det en vil, ikke retten til å utøve religion i alle mulige sammenhenger. Du burde i det minste prøve å forstå dette skillet før du uttaler deg om temaet.
Vi har trosfrihet i Norge, men begrensninger på religionsutøvelse. Det skal vi være veldig glade for.
Bra innlegg!
Hans-Christian:
Ja, det er lovbestemte begrensninger på hva man kan gjøre i Guds navn, det sier seg selv(f.eks. omskjæring av jenter). Men som det står i menneskerettserklæringen skal ikke utøvelse av religion begrenses annet ved lov pga "the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others."
Poenget til Ropstad og KrF er vel at forbud mot pragende kors, burka etc. ikke er nødvendig innen loven, men snarere et brudd på religionsfriheten.
Forøvrig synes jeg du skal holde deg for god til å uttale deg om ting du ikke har peiling på ;)
KILDE:
"Art 9. Freedom of thought, conscience and religion
2. Freedom to manifest one's religion or beliefs shall be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others."
For å sitere Kjell Ingolf: «Det må ikke bli statens ansvar å definere hva som er korrekt forståelse av en religion eller hvordan den skal utøves.»
Den eneste måten å tolke dette på, er at KrF mener at det ikke skal være grenser for hvordan religion kan utøves. Eller skal det kanskje det likevel? Hvor skal KrF & co. i så fall sette grensa? Skal religiøse fritt og i enhver sammenheng få lov til å forkynne at annerledes troende kommer til helvete, når religionen deres påbyr dem å forkynne sånt? Skal ei muslimsk dame som jobber i det offentlige få nekte å ta menn i handa? Skal religiøse kunne nekte å ta homofile eller svarte i handa, for å ta et eksempel fra avarter av KrF sin egen religion?
Det er ingenting av dette som sier seg sjøl i KrF-argumentasjonen. KrF-argumentasjonen baserer seg ikke på noen prinsipielle tolkninger av menneskerettighetene, som de later som, bare på et ønske om at samfunnet skal fylles med mer religion. Om vi skal legge menneskerettighetene til grunn, er det verdt å merke seg punktet om beskyttelse av offentlig moral. En enkel, grei og opplagt konsekvens av dette punktet vil være å forby prangende religiøse symboler i det offentlige.
(Forøvrig utgjør kristendommen og de ti bud et moralsystem som bryter markant med menneskerettighetene. Trosfriheten blir brutt allerede i det første budet, ytringsfriheten i det andre, osv.)
Enig med jørgen
Latterlig kommunist stat norge utvikler seg til å bli. Må bare slutte å tenke sjøl...
Hold kjeft med "kommuniststat". Under kommunismen får du tenke seg i motsetning til idag som kristendommen skal ha førsterett. Og det mest sentrale ved religionsforståelse er vel å la være å blande religion og politikk. Der er Kjell Ingolf på jordet.
Takk for godt innlegg, Andreas. Du beskriver poenget mitt godt.
Det kan virke som du er vel så mye ute etter å kverulere, Hans-Christian Holm, for jeg vil tro at du er klar over at menneskerettene har sin inspirasjon fra kristne og humanistiske verdier. Min påstand er at disse er positive, og at disse verdiene er bra å bygge samfunnet vårt på.
Trosfrihet er en av grunnsteinene, og jeg synes mange politikere til tider er på vaklende grunn i disse spørsmålene. Men du har rett i at det vil være en grense for hva et samfunn kan akseptere i religionens navn. Siden du tydeligvis ikke stoler helt på meg, anbefaler jeg denne meget gode kronikken av Høyres dyktige stortingsrepresentant, Torbjørn Røe Isaksen; http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/05/520229.html
Og så er mitt ønske at vi litt oftere kan se på alt det positive som skjer på grunn av at folk tror på noe, i stedet for å bare problematisere.
Hvor skal grensa gå, da? Det sier du jo ikke noe om.
Trosfrihet er ikke noe som har kommet fra kristendommen, som enkelte kristne vil ha det til nå om dagen. I Norge har religiøs tvang vært nedfelt i lovverket fram til vår tid. Grunnlovens §2 av 1814 var direkte anti-jødisk og anti-katolsk. Fram til 1911 var det konfirmasjonstvang, med tap av borgerrettigheter (f.eks. rett til å søke visse typer arbeid eller å gifte seg) dersom en ikke var konfirmert. I Europa kom trosfrihet for alvor først med den sekulære opplysningstida, etter at kristendommen hadde hatt nærmere 2000 år på seg på å (ikke) innføre den. Det låter ganske hult når moderne kristne roper om trosfrihet.
Legg inn en kommentar