Vi er akkurat ferdig med KrFs aksjon #krf24, og responsen har vært enorm! Vi hadde mange tusen innlegg bare på 24 timer, og mange gode innspill og diskusjoner. Jeg tror det blir viktig at vi klarer å opprettholde en slik dialog i tiden fremover - og også etter valget. Mitt mål er at bloggen min, facbook og twitter skal hjelpe meg med dette!Jeg tror det er enormt viktig å reise rundt og treffe folk. Da kan vi få innspill og inntrykk fra alle vi møter. Jeg tror samtidig at terskelen for å kontakte meg som politiker er lavere på nett. Derfor tror jeg at dette er viktig for å skape den dialogen politikere bør ha! Vær fri til å besøke eller kommenter på bloggen min fremover! Og stor takk til alle som deltok på #krf24! Jeg er sliten, trett, men meget stolt! :)
7 kommentarer:
Bra jobba! :)
Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål på deres nettmøte. Spørsmålet var "Hvorfor vil samtlige av Kristelig Folkepartis representanter avskaffe Norge som kristen stat de jure i neste stortingsperiode, jfr. statskirkeforliket og Dok 12:10 (2007-2008)? Hvordan kan det ha seg at man må finne til Senterpartiet (riktignok minoritet på fem versus seks) og Kystpartiet for i det hele tatt å høre problematiseringer av dette?".
ekelund time: Du får svar på http://krf24.no en av de neste dagene!
Br jobba, Kjell:)
Hei Jonatan: Dagrun Eriksen svarte dette på nettmøtet; "Jeg var med å forhandle på statskirke forliket som alle partiene stilte seg bak. Jeg skjønner at det kan føles usikkert å løsne på de båndene. Men vi har sett for mye politisk overstyring av Statskirka. Det vi imidlertid har sikret er at vår kristne og humanistiske arv skal inn i grunnloven."
Jeg tror dette er en god løsning. Kirken får bestemme over seg selv uten at politikerne blander seg inn, og vi får en forankring i grunnloven!
Den forankringen er ikke mye verdt. Hvorfor har ikke KrF kommet med en eneste innsigelse mot å sette strek over kristendommens forankring i lov i Norge som har vært noenlunde den samme i tusen år? KrF er mer opptatt av kortsiktige hensyn som kirkens selvbestemmelsesrett enn av den langsiktige forankring i konstitusjonen.
Det forlik partene kom frem til, er så rakende fylt av selvmotsigelser at det ikke er til å tro. Jeg har skrevet oppgave om dette på skolen og har lagt merke til mange merkverdigheter:
- Til tross for at statsreligionen fjernes, slår Norske Lov fortsatt fast at Kirken i sin virksomhet har plikt til "å lære i samsvar med Bibelen og bekjennelsen" (2-1)
- Den kristne arv og den humanistiske arv stilles på lik linje. KrF har fraveket det syn at disse er antagonister
- Liv Signe Navarsete har tydeligvis ikke forstått forskjellen på Kongens bekjennelsesplikt og det at Kongen er kirkens overhode (http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080050159&tag=item&words=kongen%3Breligionsfrihet): "- Det var svært viktig at kongen beholdt sin rolle som
overhodet for kirka, sier Senterpartiets forhandlingsleder,
statsråd Liv Signe Navarsete."
- KrF var så fornøyd med et forlik som innebærer å komplettere Det norske Arbeiderpartis århundrelange avkristningsprosjekt at dets leder valgte å feire det med kake. Det er det man har såkalt kristne partier til!
- Grunnlovens paragraf 112 setter begrensninger på hvilke paragrafer som kan endres og i hvilken grad. Disse må ikke stride mot Grunnlovens ånd og må utelukkende dreie seg om modifikasjoner. Hverken i St.meld. nr. 19 (2007-2008) eller i andre utredninger beskrives de konstitusjonelle betenkeligheter ved å endre et tusen år langt prinsipp som forankringen av statsreligion er. Det som i realiteten er tilfelle her, er at statskirken oppheves, mens statsreligionen fjernes. Man skulle tro at KrFs interesse i det lengste ville være å ha forholdenhe omvendt. Endringene som finner sted i paragrafene 4 og 16 er de første siden 1814 og er langt fra tale om modifikasjoner.
- Det var altså Kongen som måtte gripe inn for å opprettholde bekjennelsesplikten. Hadde KrF vært litt mer aktiv her, kunne man kanskje klart å beholde Kongen som Den norske kirkes overhode, slik svenskekongen trumfet gjennom i 2000-reformen.
- Dersom KrF ikke fikk gjennomslag for å beholde statsreligionforankringen, (oppdragerpliktpunktumet), Kongen som statskirkeoverhode etc. - hvorfor kunne ikke da partiet sammen med Senterpartiet trekke seg fra forhandlingene? Et mindretall på 5 av 11 i Senterpartiet hadde i det minste modighet til å holde på primærstandpunktet og gå imot grunnlovsforslaget. Hvorfor kunne ikke KrF stille seg bak disse representantenes forslag Dok 12:25 (2007-2008)?
- Selve grunnlovsforankringen har fått minimal oppmerksomhet i media, og så godt som ingen medier har godt imot den endring som har skjedd. Kristne flest aner ikke hva KrF har drevet med uten deres vitende. Sant nok - velgerne bør ideelt følge med, lese partiprogrammer og lese komitéanmerkninger - men det er ikke slik virkeligheten er. KrF må stå rakrygget og si høyt at det de jure har avskaffe kristendommen i Norge.
- Hvorfor gav ikke KrF fra sentralt hold noen høringssvar på Gjønnsutvalgets utredning? Således var det umulig for dets velgere å vite om partiet gikk inn for lovforankret folkekirke, status quo eller noe midt imellom. Kun Kystpartiet sendte inn svar der det stod fast på at § 2 skulle opprettholdes.
Forts.:
- Dagfinn Høybråten legger i debatten i Stortinget 13. juni 2008 vekt på at trossamfunn likebehandles og understreker at dette er i motsetning til ordningen i Danmark. Med andre ord mener Høybråten at staten ingenlunde skal ha noen som helst normativ religiøs tilknytning eller forutsetninger for økonomisk støtte. Mye har skjedd med det såkalt kristelige parti på kort tid. Som sagt er det overraskende at ingen i stortingsgruppen går imot dette. Å stemme inn store deler av den samme stortingsgruppen til valget i høst for å ivareta kristne verdier har med andre ord ikke særlig hensikt.
- Kirken demokratiseres. Er det ingen som ser det absurde i en såkalt demokratisering av en maktvertikal institusjon som kirken?
- I Dagsnytt 18 10. april 2008 gjorde Dagrun Eriksen etter mitt syn en svært slett innsats. Intet problematisert, ledtoget med Ap understrekes. Paradoksalt var det Åse Kleveland og Trond Giske som fortalte sannheten om hva som skjer: Den evangelisk-lutherske religion forblir ikke lenger statens offentlige religion. Hva med ordet "forbliver" som har stått i Grunnloven siden 1814? Har dette ordet ingen begrensende betydning med hensyn til hvilke endringer som kan foretas?
- Svært få land har statsreligion i dag. De kristne land som har det, er blant de mest velstående og suksessrike i verden. Ingen som ser en sammenheng her, ikke en gang i KrF?
Anbefaler alle å gå inn og se på endringene i stortingsmeldingen på http://www.regjeringen.no/pages/2065969/PDFS/STM200720080017000DDDPDFS.pdf, det er rimelig oppsiktsvekkende!
Rettelse: "Det som i realiteten er tilfelle her, er at statskirken OPPRETTHOLDES, mens statsreligionen fjernes."
Legg inn en kommentar