torsdag 2. april 2009

Offer for grådigheten.

IMF og Verdensbanken skal få $ 1.000 milliarder av G20-landene som er samlet denne uka. Alle smiler og er glade, for nå skal verden reddes. For $ 150 milliarder i året ville vi i følge FN oppfylt tusenårsmålene og bl.a halvert fattigdommen i verden. Men pengene finnes ikke.

De rike landene klarer ikke holde løftene om å gi 70 ører av hver 100 lapp vi tjener, og vi slipper ikke inn varene til de fattigste landen på våre markeder. Og vi har ikke penger til å slette urettferdig diktatorgjeld som gjør at for hver krone vi gir i bistand må de fattige betale fem tilbake i renter og avdrag.

Finanskrisen har utløst et skred av såkalte krisepakker. Men de 30.000 barna som dør hver eneste dag av enkle sykdommer og sult får ikke en. Den milliarden mennesker som lever for under en dollar om dagen får ingen. Vi opplever den største krisen på kanskje 80 år. Likevel er det noen som hadde trengt, og fortjent en krisepakke mer enn oss.

7 kommentarer:

Heidi sa...

..først oss selv og så oss selv. Det er kvalmt.

Tore Wold sa...

Du bringer inn et av de viktigste perspektiv for både fattig og rik! Fattigdommen og lidelsene i verden kan utryddes, og det er virkelig god grunn til å spørre om vi vil - hvis det går på vår egen bekostning?

Lene sa...

Der sa du det! Nå gjenstår det bare å få det gjennomført, og prioritere hvem som trenger pengene mest. Vi som har det meste, eller dem som har nesten ingenting..

Geir Loftesnes Nord-Varhaug sa...

det der er så sykt ekstremt. vanvittig grådig. nesten som jeg har lyst til å bli politiker igjen.

Marit sa...

Jeg blir rett og slett helt målløs. Er så sykt at vi kan sitte her i de rikeste landene i verden å godte oss med krisepakker, mens det dør et barn i den tredje verden hvert 3. sekund. Stem KrF sier nå bare jeg!

Ella sa...

Nå ble det litt ubalanse i kommentarene her :) Vi burde gi mer av det vi har til de aller fattigste, både fordi det vi gjør i dag er å tråkke på deres menneskeverd, og det skaper en utrygg verden.

MEN også de landene har mye å vinne på en verdensøkonomi som er i balanse og er noenlunde forutsigbar.

Ruben Nilsen Robertsen sa...

Dagens samfunn er delt opp i fattige og rike. Ser vi tilbake 2000 år var det helt likes. Disse store forskjellene vil alltids være tilstede. Det vil alltids være en politiker som vil prate om dette tema. Men ingen vil innrømme at veien ditt er umulig. Vi kan alle ha drømmer og mål . Der ikke alle er realistiske dette er en av disse drømmene. Det er ikke å bare gi penger til et land så er fattigedommen over. Det kommer av at den politikken , økonomien , styringsformen og samfunnet deres ligger ikke tilrette for at masse penger skal hjelpe.

Du kan gi masse penger til et fattige menneske i Norge. Men det vil ikke bety at det vil hjelpe. Vi må kunne gi noe mer og da må vi starte å jobbe med de små detaljene.