IS, eller Islamsk Stat, er navnet terrororganisasjonen nå selv kaller seg. De har dannet et kalifat med en åndelig leder, kalifen, og et selverklært område som skal styres etter Koranen – og kalles Den islamske staten. Når norsk media konsekvent bruker IS, kan man si at man gjennom ordvalget aksepterer at de har etablert en stat, og definerer områdene som de har tatt kontroll over som Den islamske staten. Jeg mener derfor det er uheldig bruk av ordet, og registrerer at man internasjonalt bruker ISIS.

Forkortelsen ISIS betyr Den islamske staten i Irak og Syria (noen steder blir det forklart som stor-Syria også). ISIL står for Den islamske staten i Irak og Levanten. Irak og Syria er et mer avgrenset område som gruppen faktisk oppholder seg i, mens Levanten er et gammeldags, fransk koloniord som omfatter både Israel, Jordan, Libanon, de palestinske territoriene og sørøst-Tyrkia. Deres uttalte mål er å opprette en islamsk stat, eller kalifat, i hele dette området.

Er det forskjell på ISIL og ISIS? Usikkert, ISIS kan jo også tolkes som stor-Syria og ikke bare i Syria. Men flere sier også at ved bruk av ISIL bruker man et navn på et område som en militant jihadistisk gruppe har som mål å erobre. Hele refleksjonen rundt valg av forkortelse, eller ord om du vil, handler jo om at valg av ord faktisk betyr noe. I så måte vil det slik jeg ser det være riktig å droppe bruken IS – vi ønsker ikke la det fremstå som en anerkjennelse av en stat, og heller bruke betegnelsen ISIS eller ISIL. Eller den “såkalte terrorgruppen IS”.

Her er forresten en morsom film om hvordan stater blir til, som understreker noe av poenget: http://www.youtube.com/watch?v=4AivEQmfPpk

Afrika er i stor vekst. Mange afrikanske land er på topp 10 listen over de landene som har størst økonomisk vekst i verden. Dersom vi investerer mer i de fattige landene kan vi bidra til at det skapes avgjørende jobber for at mennesker kan arbeide seg varig ut av fattigdom. Og vi kan i tillegg få større avkastning!

Jeg kommer tilbake til mer om saken. Når Stortinget starter i oktober kommer vi til å fremme forslag om dette.

Svaret pekte mot en turbin, men var litt ullent, så jeg gjentok spørsmålet etter sommeren og fikk svar i går. Akkurat samme tekst, og jeg velger derfor å tolke det som at det kun blir en turbin. I Teknisk Ukeblad i dag avslører de derimot at modellen av Johan Sverdrup som var utstilt på ONS forrige uke hadde to turbiner, og at Statoil bare nappet den ene av da de oppdaget det! Det endelige svaret på antallet turbiner kommer først neste vinter, og la oss håpe, for manges del, at vi bare kan le av episoden da også!

Vi må være opptatt av resultatene av bistanden. KrF vil øke utdanningsbistanden og legge mer vekt på jobbskaping og private investeringer.

Frps Per Sandberg prøvde nylig å reise debatt om størrelsen på bistandsbudsjettet (intervju i Vårt Land 21. august). At Frp vil kutte i bistand er ikke noe nytt. Men Sandberg brakte ­ingen gode argumenter for det. Selvsagt teller størrelsen på bistandsbudsjettet, slik det også gjør for vegutbygging, forsvaret og forskning. Derfor har vi vært uenige når Frp årlig har kuttet mange milliarder i bistandsbudsjettet.

Positivt. Derimot har Sandberg og andre fra regjeringspartiene antydet endringer som tyder på at regjeringen nå vil legge om deler av utviklingspolitikken mer i retning av det KrF har krevd i årevis. Det er positivt.

Vi er mest opptatt av innretningen. Vi vil videreføre en sterk satsing på vaksiner og styrking av helsesystemer. Dette er bistand som har hatt god virkning siden århundreskiftet. Vi vil ­videreutvikle innsatsen for demokrati, menneskerettigheter og bekjempe maktmisbruk og korrupsjon. Frivillige organisasjoner kan bidra til mobilisering for slike samfunnsendringer.

Det er politisk enighet om å satse mer på energiforsyning for å fremme utvikling, særlig ren energi. Her er det viktig at bevilgningene står i forhold til de prosjekter som kan gjennomføres i løpet av året som kommer, og hvor vi kan få effekt av bistanden.

Utdanning er en nøkkel både til personlig kompetanse, yrkesliv og til sterkere demokratisk deltakelse. Vi forventer nå praktisk gjennomslag for en kraftig opptrapping av utdanningsbistanden, som ble nedprioritert av de rødgrønne. Det ligger i KrFs samarbeidsavtale med regjeringspartiene. De siste to stortingsperioder falt skolebi-standen både som andel av bistandsbudsjettet og i realverdi. Nå skal trenden snus med sterk vekt på å gi jenter utdanning, skoletilbud i konfliktområder og i de land som ligger lengst bak, bedre undervisningskvalitet og mer til praktiske yrkesskoletilbud, ikke bare teorilinjer.

Utdanning. Vi kan ikke spre norsk bistand på alle land. Vi er positive til sterkere geografisk konsentrasjon om færre land og vil prioritere de fattigste, men vi har ikke støttet høyresidens kuttforslag og tanker om å begrense norsk bistand til 20 – 40 land. Fokuset må igjen være på resultater, ikke «tenk på et tall».

Vi må fortsatt utnytte fagkompetanse, erfaringer og landkunnskap hos private og frivillige organisasjoner.

Endringer i utviklingspolitikken bør gjøres i nær kontakt med disse for å unngå at gode tiltak blir avsluttet bare for å komme ned på et visst antall land. KrF foreslo under den rødgrønne regjeringen årlig å øke utviklingsbistand gjennom frivillige som driver utviklingsprosjekter. Høyre og Frp foreslo til dels betydelige reduksjoner. Nå forventer vi gjennomslag for KrFs linje og vekst for denne type bistand.

Handel. Det siste året har blitt preget av enorme humanitære hjelpebehov. Samtidig har finanskrisens etterdønninger begrenset mange lands humanitære bistand til krisene i Syria, Sør-Sudan og Den sentral-afrikanske republikk. FNs nødhjelpsappeller er kraftig under­finansiert. Her kan og må Norge gjøre mer, og våre erfarne nødhjelpsorganisasjoner er en viktig bistandskanal.

KrF ønsker en helhetlig utviklingspolitikk, der vi reduserer fattigdom på varig basis gjennom jobbskaping og næringsutvikling. Private investeringer som skaper vekst og jobber må stimuleres. Rettferdig handel kan også gi vekst for begge parter. Derfor er utviklingspolitikk langt mer enn bare bistand, men bistand kan være en viktig katalysator også for bredere samarbeid.

– Også Norge må være villig til å bære sin del av ansvaret for en militær aksjon for å redde liv i Irak, uttaler stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropstad.

I dag skal FNs menneskerettsråd holde et ekstraordinært møte om situasjonen i Irak i lys av overgrep begått av terrororganisasjonen Den Islamske staten i Irak og Levantens (ISIL) og andre væpnede grupper i landet.

Katastrofal passivitet
– Nå må verdenssamfunnet vise handlekraft og at en har lært av den katastrofale passiviteten som ble vist overfor Rwanda i 1994 som gjorde folkemordet der mulig, sier Ropstad.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttalt at de mange drapene og kidnappingene av sivilbefolkningen og den etniske rensingen som ISIL har gjort kan utgjøre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Flere menneskerettighetsorganisasjoner har også hevdet at hendelsene i Irak er et folkemord, som i så tilfelle medfører folkerettslige forpliktelser for verdenssamfunnet ti l å gripe inn militært for å beskytte sivilbefolkningen i Irak.

– FN har en særskilt rolle som en global fellesarena hvor verdenssamfunnet kan samles om å gripe inn i situasjoner der det enkelte land ikke selv makter å forhindre folkemord, og for legitimering av maktbruk der dette er nødvendig, sier Ropstad.

– Regjeringen må jobbe internasjonalt for at FN sender en uavhengig og internasjonal «fact finding mission» til Irak for å konstatere om ISILs handlinger utgjør folkemord, som definert i folkemord-konvensjonen, og anbefale tiltak til FNs sikkerhetsråd. I tillegg bør Norge jobbe for at rollen som FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Irak, som ble fjernet i 2004 gjenopprettes og med jevnlige rapporter til sikkerhetsrådet og generalforsamlingen, avslutter Ropstad.

– Nå må Venstre, Høyre og Frp lytte til evalueringen og ta debatten om de virkelig vil fjerne en lov som fungerer etter intensjonen, sier Ropstad.

Evalueringen som ble lagt frem i dag har tydelige funn. Prostitusjonsomfanget er redusert og bidrar til å gjøre Norge mindre attraktive for menneskehandel.
– Evalueringen viser at det nå er færre prostituerte, færre bakmenn og volden har heller ikke økt. Dette viser at loven har vært viktig i kampen mot menneskehandel. Den er også viktig for å endre holdninger slik at enda færre ønsker å kjøpe sex, sier Ropstad.

– Dette er ikke snakk om frivillig inngåtte avtaler mellom to likeverdige parter som samtykker om kjøp og salg av sex. Vi vet at det er mange ofre for menneskehandel og at prostitusjonsmiljøet preges av fattigdom og nød, fortsetter Ropstad.

KrF vil lese evalueringen nøye og arbeide for ulike tiltak som kan hjelpe de prostituerte til en bedre hverdag og til å hjelpe dem ut av prostitusjon.
– Det har hele tiden vært KrFs intensjon å ha en sterkere innsats gjennom sosiale tiltak for de prostituerte, sier Ropstad.

Fra 2003 til 2008 ble det registrert 5 fellende dommer for menneskehandel. Fra 2009, da sexloven ble vedtatt, og de fem årene etter, er det registrert hele 33 dommer. Kun noen få av disse er ikke rettskraftige.
– Dette viser at loven har styrket innsatsen mot menneskehandel. Dette er det moderne slaveri som vi må styrke innsatsen mot, ikke fjerne viktige tiltak, avslutter Ropstad.

Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den militante sunniekstremistiske opprørsgruppen Den islamske staten Irak og Levanten (ISIL) driver regelrett henrettelse og massiv forfølgelse av kristne, shiaer og andre minoriteter i Irak. I Mosul skal de ha tatt over eller ødelagt alle kristne kirker eller klostre og kristne får valget mellom å konvertere eller å bli drept. Ifølge FN er tusenvis drept de siste månedene.
Hva gjør regjeringen for å bidra til internasjonalt press og stans i disse krigshandlingene i Irak?

Begrunnelse
ISIL har merket husene til kristne innbyggere med en stor ‘N’ for ‘Nassarah’, som er det navnet Koranen har på kristne. Det ble malt på kristnes hus som et symbol på at det nå var det islamske kalifatets eiendom.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon og Sikkerhetsrådet har kommet med kraftig fordømmelse av angrepene og Ban Ki-moon har sagt at systematiske angrep på sivilbefolkningen eller på segmenter av sivilbefolkningen, på grunn av deres etniske bakgrunn eller religiøse tro, kan utgjøre en forbrytelse mot menneskeheten.

Sikkerhetsrådet har fordømt forfølgelsen av kristne og andre minoritetsgrupper i Nord-Irak, som har vært hjem for minoritetssamfunn som har levd sammen i hundrevis av år før de kom under direkte angrep av grupper kjent som ISIL og deres allierte.

Svaret kom en uke senere, og da hadde også USA valgt å angripe ISIL. Behovet for norsk hjelp bare øker.

1 Kristen kulturarv er en byggestein for samfunnet
Den kristne kulturarven må fortsatt prege samfunnet vårt og de kristne verdiene må være byggesteiner. KrF vil beholde den kristne formålsparagrafen i skolen og minst 50 prosent av religionsundervisningen skal være kristendomskunnskap. Vi vil styrke trosopplæringen og gi trossamfunn gode vilkår.

2 Mer tid og valgfrihet til familiene
Moderne familiepolitikk handler om å gi foreldre og barn mer tid sammen. Vi vil gi familiene tillit, fleksibilitet og handlingsrom til å organisere sin egen hverdag. KrF sier derfor ja til to opptak i året og økt kvalitet og bemanning i barnehagene. Vi vil øke kontantstøtten til 7000kr for ettåringene pg 5000kr for toåringene og ha gode og fleksible permisjonsordninger.

3 Sykehjemsplass når du trenger det
Eldre skal ha et trygt og godt hjem, enten du bor i egen bolig, i omsorgsbolig eller på sykehjem. Du skal være trygg på at du får sykehjemsplass den dagen du trenger det. Verdighetsgarantien må følges opp med penger til kommunene.

4 Ja til mangfold, nei til sortering
KrF vil bruke helsekronene på å redde liv, ikke sortere bort liv. Derfor sier vi nei til tidlig ultralyd til alle gravide. Retten til å kjenne sitt opphav må legges til grunn i lovverket. KrF går derfor mot surrogati og eggdonasjon.

5 Skole med lærelyst, trivsel og mestring
KrF vil prioritere flere dyktige lærere fremfor flere timer, styrke samarbeidet mellom skole og foreldrene og bekjempe mobbing. KrF sier nei til karakterer i barneskolen og ja til mindre teori for praksissterke elever. Vi vil sikre mangfoldet i skolen ved å gi friskoler gode rammevilkår, men si nei til kommersielle skoler.

6 Helsetjenester med mennesket i sentrum
KrF vil legge ned helseforetakene og sikre bedre politisk styring over sykehusene. Vi vil ha ned sykehuskøene. Vi vil sette pasientens behov først. KrF vil ha et fullverdig sykehus med akuttfunksjoner i Arendal og kjempe for stedlig ledelse. Vi vil ha en ny opptrapping av psykiatrien og styrke rusomsorgen. De som er motivert for å kutte ut rus, skal slippe å stå i kø for behandling.

7 Kamp for en mer rettferdig verden
KrF vil styrke utviklingspolitikken. Vi trenger økte investeringer og mer handel i sør for at flere får arbeide seg ut av fattigdom. KrF vil derfor sette av minst 20 milliarder av oljefondet til investeringer i fattige land. Bistanden må vris mot de fattigste landene og til frivillige organisasjoner. Godt styresett og kamp mot korrupsjon må være viktige mål for norsk utviklingspolitikk.

8 Det må lønne seg å velge grønt
KrF prioriterer fisk og miljøvern framfor olje i Lofoten, Vesterålen og Senja og sier nei til petroleumsvirksomhet i disse unike og sårbare havområdene. Klimautfordringen må tas på alvor. Norge må bli et lavutslippssamfunn og på sikt klimanøytralt. Da må det lønne seg å ta miljøvennlige valg og koste mer å forurense.

9 Legge til rette for næringslivet
KrF vil fjerne formueskatt på arbeidende kapital, det vil si kyrne i fjøset og maskinene på fabrikken. Vi vil sikre at familiebedrifter kan drives videre av neste generasjon ved å fjerne arveavgiften for bedrifter som drives videre. KrF vil forenkle papirmølla for alle bedrifter. Vi ønsker en mer offensiv landbrukspolitikk med økt inntektsutjevning.

10 Få fart på tog- og veiutbyggingen
Veibygging tar for lang tid i Norge. KrF vil ha raskere planprosesser og legge om finansieringen for å unngå klattvis utbygging. Vi ønsker byggestart på E18 mellom Tvedestrand og Arendal i 2015, gul stripe på Rv9 og sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen.

Fullverdig sykehus med akuttfunksjoner i Arendal

[See image gallery at kjellingolf.no] KrF ønsker å legge ned de regionale helseforetakene og sikre politisk styring av sykehusene. Vi ønsker mer makt over de viktige avgjørelsene som blir tatt slik at vi sikrer et fullverdig sykehus med akuttfunksjoner i Arendal.

I denne videoen kan du se og høre hva mer jeg tenker om Sykehuset i Arendal

Ny E-18 mellom Arendal og Tvedestrand

[See image gallery at kjellingolf.no] KrF lover ny E18 med byggestart så raskt som mulig. Vi vil ha en sammenhengende utbygging, og bygge effektivt og billig. Derfor vil vi sette i gang i 2015 og vi vil bygge veien på samme måte som Grimstad- Kristiansand, med OPS.

Her kan du se hva jeg mener om utbyggingen av E18 på Sørlandet

Utflytting av flere statlige arbeidsplasser

[See image gallery at kjellingolf.no] En av de store suksesshistoriene er utflyttingene av statlige tilsyn, som Post- og teletilsynet som ble flyttet ned til Lillesand. Nå vil vi gjenta suksessen og flytte flere arbeidsplasser til Sørlandet. Da flytter vi også viktig kompetanse og makt som like godt kan ligge her som i Oslo.

I denne videoen besøker jeg Post- og teletilsynet i Lillesand

Gul stripe til Hovden

Jeg kommer til å kjempe for utbedringen av riksvei 9, slik at selve hovedfartsåren i Setesdal får gul stripe hele veien fra Kristiansand til Hovden. Dette er en meget sentral og viktig fartsåre i regionen vår og her er vi avhengig av en skikkelig veistandard.

Økt støtte til UiA

[See image gallery at kjellingolf.no] Vi i KrF ønsker å endre finansieringen til hele landets høyskoler og universitet, slik at UiA får en økt støtte. I dag er fordelingen urimelig for de nye universitetene som vårt, og dette vil jeg kjempe for å rette opp!

I tillegg ønsker vi et generelt løft for studentene. Vi har ikke råd til at studentene får dårlige karakterer eller stryker fordi de jobber for mye ved siden av studiene. Vi ønsker blant annet å tilby 11 måneder studiestøtte og samtidig koble studiestøtten til grunnbeløpet, slik at den indeksreguleres som for pensjonister og trygdede. KrF ønsker også å øke BSU beløpet til 300 000 og bygge flere studentboliger slik at det skal bli enklere å komme inn på boligmarkedet.

I denne videoen kan du høre mer om hva vi ønsker å gjøre for deg som student.

Sammenkobling av Sørlands- og Vestfoldbanen

[See image gallery at kjellingolf.no] Jernbane er og blir en miljøvennlig reisemåte. Nå er det på tide å ruste den opp slik at den også blir raskere og et bedre tilbud. Et viktig grep blir sammenkoblingen, og jeg vil kjempe for at dette blir realisert. I tillegg må vi tenke langsiktig. Etter inter-city triangelet blir bygd ut må vi få til en kystjernbane gjennom byene i Aust-Agder slik at reiseveien blir kortere og når folk der de bor.

Her kan du høre mer om hvordan vi tenker å løfte jernbanen på Sørlandet

Statlig støtte til Vitensenteret Sørlandet

[See image gallery at kjellingolf.no] Vitensenteret Sørlandet er et opplevelses og læringssenter for barn og unge i realfag og teknologi. I Norge er det 8 vitensenter som er på statsbudsjettet. Bare Vitensenteret Sørlandet mangler. Når KrF kommer i regjering blir det endring på dette!

Dette har vi gjentatte ganger tatt opp med regjeringen i interpellasjoner, spørsmål til statsråden og komitearbeid. Det er derfor gledelig at regjeringen endelig har fulgt opp feltet med en stortingsmelding, men dessverre kom den alt for sent til å bli behandlet denne perioden. Likevel skal det sies at det er mye positivt i meldingen. Den gir en god beskrivelse av feltet, og viser tydelig sektorens muligheter og utfordringer. Men dessverre påpeker den at svært mange mennesker står i kø for å komme inn på arbeidsrettede tiltak. Det er det motsatte av et inkluderende arbeidsliv. Tidlig innsats er en forutsetning for å lykkes. Vi i KrF har derfor i våre alternative statsbudsjett de siste årene fremmet forslag om langt flere tiltaksplasser enn det regjeringen har foreslått, men dessverre har de blitt stemt ned. Vi må også sikre at mennesker som faller ut av arbeidslivet blir satt på tiltak tidligere og slipper unødvendig venting dersom de må videre på nye tiltak. Det er noe vi vil rette opp i hvis vi kommer i regjering.

Det er svært mange gode aktører på attføringsfeltet, både i kommunal sektor og ideelle organisasjoner. KrF er opptatt av å sikre stabilitet og kontinuitet for de aktørene som allerede finnes, og ønsker derfor ikke å åpne opp for en kommersialisering av feltet. Det vil ikke den enkelte bruker være tjent med. Derfor vil vi heller satse på de som lykkes i dag – som gjør en heroisk innsats med å hjelpe mennesker ut i tiltak og arbeid. Frelsesarmeen, Bymisjonen og Fontenehuset er noen eksempler på ideelle organisasjoner som gjør som setter mennesket i fokus. Ikke bare er aktiviserer de mennesker, men de er et sted der hele mennesket blir møtt. Det tror jeg er helt nødvendig for å lykkes.

Attføringsfeltet er svært viktig for den enkelte bruker, men også for samfunnet generelt. Stortingsmeldingen, Flere i arbeid, som regjeringen nå har kommet med vil vi i KrF ta med oss hvis vi kommer i regjering. Det er mange som har ventet for lenge på meldingen fra regjeringen, og derfor skal vi bygge videre på den og styrke arbeidet med å inkludere flere mennesker i arbeidslivet dersom vi får sjansen etter mandagens valg.