<?xml version='1.0' encoding='UTF-8'?><rss xmlns:atom='http://www.w3.org/2005/Atom' xmlns:openSearch='http://a9.com/-/spec/opensearchrss/1.0/' xmlns:blogger='http://schemas.google.com/blogger/2008' xmlns:georss='http://www.georss.org/georss' xmlns:gd='http://schemas.google.com/g/2005' xmlns:thr='http://purl.org/syndication/thread/1.0' version='2.0'><channel><atom:id>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505</atom:id><lastBuildDate>Tue, 02 Oct 2012 09:31:56 +0000</lastBuildDate><category>Jens Stoltenberg</category><category>valg 2009</category><category>KrF</category><category>Armenia</category><category>VG</category><category>Inger Lise Hansen</category><category>Kjell Magne Bondevik</category><category>kabler</category><category>Menneskeverd</category><category>Afghanistan</category><category>Mongstad</category><category>regjeringen</category><category>Foreldrepermisjon</category><category>abort</category><category>FrP</category><category>Høybråten</category><category>LoVe</category><category>Ski-VM</category><category>folkemord</category><category>fattigdom</category><category>klima</category><category>Barnefamilier</category><category>bistand</category><category>Kongo</category><category>vanskeligstilte gravide</category><category>Miljø</category><category>KrFU</category><category>kontantstøtte</category><category>jagerfly</category><category>forsyningssikkerhet</category><category>FpU</category><category>befolkningsvekst</category><category>Uføre</category><category>http://3.bp.blogspot.com/_sfm9mnGuahg/SQhtBaBrepI/AAAAAAAAAGw/G5QcqCjXAQo/s1600-h/DSCN0415.JPG</category><category>statsbudsjett</category><category>SEX</category><category>pbl</category><category>arbeid</category><category>barnehage</category><category>integrering</category><category>monstermaster</category><category>politikk</category><category>Sommer</category><category>hijab</category><category>landsmenn</category><category>Moland</category><category>Vær varsom</category><category>Bil</category><category>Siv Jensen</category><category>Kristin Halvorsen</category><category>energi</category><category>EU</category><category>Sommerferie</category><category>CO2</category><category>AAP</category><category>Lofoten</category><category>Marianne Mjaaland</category><category>nrk</category><category>regnskap</category><category>invadring</category><category>rus</category><category>Per Kristian Foss</category><title>Kjell Ingolfs blogg</title><description></description><link>http://www.kjellingolf.no/</link><managingEditor>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</managingEditor><generator>Blogger</generator><openSearch:totalResults>411</openSearch:totalResults><openSearch:startIndex>1</openSearch:startIndex><openSearch:itemsPerPage>25</openSearch:itemsPerPage><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-5661428515910624456</guid><pubDate>Tue, 02 Oct 2012 09:28:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-10-02T11:31:56.661+02:00</atom:updated><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>kabler</category><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>energi</category><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>forsyningssikkerhet</category><title>Vi trenger flere kabler!</title><description>I nyhetene på NRK &lt;a href="http://www.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?CatId=2&amp;amp;ArtId=22152#ScrollAnchor"&gt;i dag går Industri og Energi hardt ut mot den store utbyggingen av kraftkabler&lt;/a&gt;. Jeg mener det er en stor feil, og de snur problemene på hodet. Vi trenger store investeringer i sentralnettet, og vi må ha økt integrering i det europeiske kraftmarkedet gjennom bygging av flere utenlandskabler.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Norge har der dårligst utbygde strømnettet i Norden, og det er stort behov mer nett og kabler.  Faktum er at strømkundene vil få mer stabile priser&amp;nbsp;når det bygges&amp;nbsp;flere kabler. Norge og Norden er også på vei inn i en situasjon med permanent kraftoverskudd. Innføring av et felles marked for grønne sertifikater i Norge og Sverige&amp;nbsp;vil bidra til å øke produksjonen av fornybar energi i de to landene med til sammen 26 TWh. Flere analyser&amp;nbsp;viser et forventet kraftoverskudd i Norge og Sverige på 30-40 TWh i 2020. Et slikt kraftoverskudd vil&amp;nbsp;stille betydelig økte krav til tilgjengelig overføringskapasitet for strøm til kontinentet. &lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;KrF mener en del av det forventede fremtidige kraftoverskuddet må tas i bruk til økt produksjon innen kraftkrevende industri og til energiomlegging i petroleumssektoren og transportsektoren. Dersom Norges målsetninger for reduksjon av klimagasser skal innfris må utslippene fra disse sektorene reduseres ved hjelp av elektrifisering av installasjoner på sokkelen og økt overgang til el- og hybridbiler.&lt;o:p&gt;&lt;/o:p&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Bygging av nye overføringslinjer til utlandet vil også utnytte vannkraftens reguleringsevne, bidra med ren fornybar energi til kontinentet når det er vindstille i Europa og sikre innenlands forsyningssikkerhet for strøm i tørrår.&amp;nbsp;Når det gjelder finansiering og behov for debatt har Industri og Energi et poeng.&amp;nbsp;KrF har&amp;nbsp;gått inn for at det skal legges frem en nettutbyggingsplan en gang hver stortingsperiode hvor alle nettprosjekter er med, nettopp for å få en grundig debatt og politiske vedtak. Vi er også åpne for å se på finansieringen av kablene. Det kan være finansisering over statsbudsjettet eller private løsninger.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men vi trenger et stort løft på nett og kabler. Nasjonalt og til kontinentet.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-5661428515910624456?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/10/vi-trenger-flere-kabler.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-8641965182428076360</guid><pubDate>Fri, 28 Sep 2012 08:08:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-09-28T10:08:10.696+02:00</atom:updated><title>Rom for tro</title><description>Spørsmål om religionens plass i det offentlige rom vil være en gjenganger i politiske debatter fremover. Denne uken er det spørsmål om et stillerom for elevene ved Hellerud skole. Muslimer som har brukt kjelleren som bønnerom skulle nå få et eget flerreligiøst rom. Men Carl I. Hagen og skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard sier nei.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg er veldig spent på hva som er årsaken til at det er feil å legge til rette for at elever kan samles i friminuttet til bønn, andakt eller andre samlinger. Det jeg har hørt fra Carl I. Hagen og FrP virker å bunne i muslimfrykt. Fra Høyres side er det blitt sagt at skolen skal være et sted for kunnskap, ikke religion. Men hva er det som er så farlig med at man frivillig samles rundt sin tro?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette handler nemlig ikke om forkynnelse i skolen. Det handler ikke om å påtvinge elever religion(da måtte det være bedre at de var i egne rom enn foran andre elever). Det handler ikke om å bruke store summer på å bygge mini-moskeer eller mini-kirker. Det handler om å ønske et samfunn der det er rom for tro. Et samfunn der vi annerkjenner hvor viktig tro er for mennesker, og at vi ønsker at de skal få utøve sin tro. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg ønsker et samfunn som bygger på de kristne verdiene. Som oppfyller formålsparagrafen i skolen om å bygge på; "&lt;i&gt;respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet&lt;/i&gt;. Og som legger til rette for religiøs aktivitet i samfunnet og ser på trosfrihet som en menneskerett vi vil fremme både nasjonalt og internasjonalt. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Derfor mener jeg også at skolebyråden i Oslo snur. La elevene ha et stillerom, og la dem få uttrykke sin tro!&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-8641965182428076360?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/09/rom-for-tro.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-6597937357366134306</guid><pubDate>Thu, 20 Sep 2012 09:34:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-09-20T11:34:57.630+02:00</atom:updated><title>Arbeid er svært god medisin </title><description>I dag er jeg på konferanse om rehabilitering til arbeidslivet. Temaet er veldig viktig, og svært dagsaktuelt. Det er 6-700.000 mennesker som står utenfor arbeidslivet og er på ulike helserelaterte ytelser. Jeg slår et slag for mer aktivitet, arbeid og tidligere innsats i behandlingen. Arbeid er viktig for helsen, fordi det kan forebygge psykiske lidelser gjennom å tilby daglig rutiner og aktiviteter, sosialt samvær, mening i tilværelsen, inntekt og tilhørighet. Arbeid strukturerer hverdagen og bidrar til bedre selvbilde. Dette gjør arbeidsplassen til en særdeles viktig arena for forebygging og tilrettelegging i forbindelse med psykiske plager og lidelser.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Arbeid er viktig for den enkelte samtidig som vi som samfunn er avhengig av arbeidskraft. Men for å sikre at de som kan og vil arbeide får en mulighet til å være en del av arbeidslivet, er det viktig at de med spesielle utfordringer får tilpasset hjelp til å fungere på en god måte. &lt;br /&gt; &lt;br /&gt;For de som står utenfor arbeidslivet kan man tenke at det er viktig med behandling før eventuelle arbeidstiltak, men arbeid kan være god medisin! Ifølge Erik Falkum som er professor i psykiatri ved Oslo universitetssykehus og faglig ansvarlig for Jobbmestrende oppfølging, ett av tiltakene som i dag prøves ut for å kunne benytte arbeid aktivt i behandlingen, bør man tenke både behandling og arbeid samtidig. Dette fordi arbeid er svært god medisin. Han mener at helsevesenet har undervurdert betydningen av arbeid i behandlingen, og sentrert behandlingen rundt den medisinske og psykologiske aksen, og sett bort fra den sosiale. &lt;br /&gt; &lt;br /&gt;Jeg er opptatt av at vi må ha et bærekraftig arbeidsliv der det skapes nye arbeidsplasser, der det er enkelt å komme inn både for unge mennesker og de som har stått utenfor en periode. Inkluderende arbeidsliv er essensielt – ikke bare på papiret, men også i realiteten. Da er det viktig at vi spiller på lag og utnytter de ulike styrkene i de ulike fagmiljøene. Mye bra arbeid blir gjort for å inkludere flere i arbeidslivet. Jeg møter mange dedikerte og dyktige mennesker som jobber med problematikken, men som ofte føler at de står litt aleine og at systemene ikke jobber sammen, snarere tvert om. Det er en utfordring vi må ta på alvor. &lt;br /&gt; &lt;br /&gt;Forskning viser at jo lengre man står utenfor arbeidslivet jo lengre tid tar det før man klarer å få innpass eller kommme tilbake til arbeidslivet. Det er derfor svært viktig at man får tidlig hjelp, og unge mennesker må derfor prioriteres. Det er nå ca 3500 unge mennesker som står på ventelisten til barne- og ungdomspsykiatrien i Norge – det er alt for mange. Mange går uten å ha noe å ta seg til, noe som vi har sett at kan virke helt mot sin hensikt. Det er derfor viktig at innsatsen mot de unge intensiveres og prioriteres. Vi har ikke råd til å la unge mennesker gå og vente og bli dårligere – de er tross alt fremtiden vår. &lt;br /&gt; &lt;br /&gt;Internasjonal forskning viser at oppfølging og lang oppfølgingstid øker sjansene for vellykket rehabilitering tilbake til jobb. Det er dermed ikke bare nok at man er kommet innenfor - man må få den oppfølgingen man trenger. I en systematisk oppsummering av internasjonal effektforskning av ulike tiltak med tanke på psykisk helse gjort at av avdeling for Sosialtjenesteforskning, for Sosial- og helsedirektoratet konkluderte de med at: (og jeg siterer) «individuell plassering og støtte (ligner Arbeid med Bistand) er det mest effektive tiltaket når en person med en alvorlig psykisk lidelse har et uttalt ønske om å komme ut i ordinært arbeid. Nærhet til reelle arbeidssituasjoner er en nøkkel i rehabilitering tilbake til arbeid for denne målgruppen. Dette kan innebære langvarig behandling, støtte og oppfølging når personene er i en reell arbeidssituasjon.»&lt;br /&gt; &lt;br /&gt;Parallelt med denne forståelsen er det veldig bekymringsfullt at antallet med nedsatt arbeidsevne øker, mens antall tiltaksplasser har sunket i det siste. Fra januar 2006 til mai i år har dette antallet økt fra 153 100 til 212 707 personer. I januar 2006 var det 61 700 på tiltak, for 2012 har regjeringen bare lagt opp til 54 200 tiltaksplasser for dem med nedsatt arbeidsevne. Det vil si at i 2006 fikk ca. 40 pst. av dem med nedsatt arbeidsevne mulighet til å gå på tiltak, mens det i 2012 bare er ca. 25 pst. som vil få denne muligheten. Vi må derfor legge til rette for flere tiltaksplasser, fordi vi vet at arbeidstrening gir gode resultater for å klare å komme ut i arbeid. Tiltak i seg selv er viktig, men kan ikke stå alene – god arbeidsavklaring er sentralt. Skal tiltak ha en effekt er det viktig at det er et tiltak som passer den enkeltes situasjon.&lt;br /&gt; &lt;br /&gt;Vi er på mange måter veldig heldig i Norge sammenlignet med resten av Europa som sliter med stor ungdomsledigheten. Vi har store økonomiske ressurser, aldri har regjeringen hatt mer penger å rutte med. Det er bra, men det krever også klokskap og kløkt. Ressursene vi har fått må brukes vel og settes inn der det trengs – vi må hjelpe de som står utenfor arbeidslivet, og da spesielt ungdom og unge voksne. Integrering i arbeidslivet er viktig for den enkeltes identitet og utviklingsmuligheter. Deltakelse sikrer inntekt og reduserer fattigdom og er avgjørende for verdiskapningen i samfunnet vårt. Men mest av alt er det viktig for den enkelte – det er det avgjørende for vårt arbeid.&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-6597937357366134306?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/09/arbeid-er-svrt-god-medisin.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-4092076307440206789</guid><pubDate>Thu, 30 Aug 2012 11:31:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-08-30T13:43:26.389+02:00</atom:updated><title>Regjeringsparti uten ansvar</title><description>SVs uryddige opptreden som regjeringsparti skaper uklarhet om hvem som styrer landet og hvem som er ansvarlig for den politikken som føres. Alf Holmelids utspill i dag om sterkere skattlegging av oljeselskapene er foreløpig siste forsøk på ansvarsfraskrivelse fra SV. SV er et regjeringsparti uten ansvar.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;SVs deltakelse i regjering har endret spillereglene i norsk politikk. SV inntar stadig oftere opposisjonens rolle mot regjeringen i offentligheten, mens de stemmer med sine regjeringspartnere i regjeringen og Stortinget.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I oljepolitikken er partiets viktigste budskap at vi må bremse tempoet i oljeutvinningen for å gi plass til miljøvennlig industri på land. I dag er Alf Holmelid ute med et budskap om å skattlegge oljeselskapene hardere. Da oljemeldingen ble behandlet i Stortinget i desember 2011 var tonen en ganske annen. Da gikk SV inn for å utvide den omstridte TFO-ordningen for tildeling av leteområder til oljeindustrien på sokkelen, stikk i strid med klare råd fra miljøvernmyndighetene. SV stemte for utlysning av områder for oljeleting midt i innløpet til Vestfjorden i Lofoten, hvor et oljeutslipp av en viss størrelse vil kunne få betydelig større miljøkonsekvenser enn de områdene SV vil verne i Lofoten. Med SV i regjering er det satt en solid rekord i tildeling av leteblokker til oljeselskapene. Så langt har de rødgrønne tildelt mer enn tre ganger så mange letetillatelser som Bondevik II-regjeringen. På denne måten har SV vært med på å presse opp tempoet på sokkelen. SV har også stemt for at kravet om null-utslipp av kjemikalier fra oljeindustrien i Barentshavet er fjernet, og at beltet i kystsonen langs Troms og Finmark hvor det ikke skal tillates igangsatt ny petroleumsvirksomhet er flyttet 15 km nærmere land.   &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Har SV ansvar for den oljepolitikken som føres? Ja! Tar de ansvaret? Nei!&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-4092076307440206789?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/08/regjeringsparti-uten-ansvar.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-3116695841405587163</guid><pubDate>Tue, 21 Aug 2012 09:59:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-08-21T13:28:58.772+02:00</atom:updated><title>I døden for sin tro?</title><description>I Pakistan har politiet nylig arrestert &lt;a href="http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-19311098?print=true"&gt;en kristen&amp;nbsp;jente på 11 år&lt;/a&gt; som også skal ha nedsatt funksjonsevne etter at mobben anklaget henne for blasfemi. Den islamistiske mobben har også jaget flere hundre kristne på flukt fra sine hjem i naboområdet. Episoden er bare toppen av et isfjell og vitner om at det kan være farlig å være kristen der &lt;a href="http://www.bbc.co.uk/news/world-south-asia-12621225"&gt;ekstrem islamisme preger folks tankegang&lt;/a&gt;. &lt;br /&gt;Enda mer kjent er saken der en flerbarnsmor fra Pakistan risikerer dødsstraff for påstander om å ha &lt;a href="http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=20470"&gt;krenket profeten Muhammed&lt;/a&gt;. En guvernør og en minister som forsvarte hennes menneskerettigheter er begge blitt drept. Det er ikke bare farlig å være annerledes troende, men også å forsvare trosfriheten! Denne saken viser godt hvor vanskelig det er – også for myndighetspersoner – å skape respekt for menneskerettighetene og trygghet for mennesker med en tro som de ekstremistene misliker. Det er vanskelig for landets sentrale myndigheter å sette kraft inn i arbeidet for trosfriheten når intolerante islamister har en så stor utbredelse og politisk innflytelse.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hva gjør egentlig Norge for å styrke trosfriheten i land hvor den krenkes så grovt? Min påstand er at vi gjør for lite. Dette gjelder ikke bare Pakistan. I store deler av verden opplever mange grupper å bli diskriminert og forfulgt på grunn av sin etnisitet eller tro. Vi leser og diskuterer mye om hvordan muslimer og jøder behandles i Norge og Europa. Det er bra. Men hva kristne nå gjennomgår i Midtøsten skriver nesten ingen om. Fagbladet Journalisten kåret i mars i fjor dette temaet til et av de mest underrapporterte i norske medier. Det er heller ikke blitt prioritert høyt nok i utenrikspolitikken. Derfor har KrF gjennom en årrekke tatt opp brudd på religionsfriheten i Stortinget og foreslått tiltak for å styrke Norges arbeid for trosfriheten internasjonalt. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;em&gt;«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet»&lt;/em&gt; – slik starter § 18 i FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter. Det store flertall av FNs 191 medlemsland har akseptert erklæringen. Det er imidlertid langt mellom liv og lære. Omkring 200 millioner mennesker lever i samfunn der de enten blir, eller daglig står i fare for å bli, forfulgt. Flere norske frivillige organisasjoner som blant annet Stefanusalliansen, Amnesty, Helsingforskomiteen m.fl besitter viktig kunnskap om trosfrihetsproblematikken og kjemper daglig for den. Vi burde hatt et enda nærmere samarbeid med disse, og økt, det internasjonale arbeidet for trosfrihet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er dessverre enkelt å trekke frem eksempler fra land der forfølgelsen kjennes hardt på kroppen. For eksempel Kina, Vietnam, Pakistan, Irak, Egypt, Indonesia og Iran. Også kristne i Gaza og på Vestbredden er under hardt press. Hamas har ingen interesse av å beskytte dem, og kristne palestinere må kjempe for troen sin. I Egypt ble en koptisk-ortodoks kirke i Alexandria angrepet med en bilbombe nyttårsaften i fjor. Minst 20 ble drept, flere enn 75 såret. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den forfølgelsen som kristne opplever i mange muslimske land krever vårt engasjement og solidaritet. Noen av dem kommer også til Norge og søker om asyl – da bør de få dette. Samtidig så opplever muslimer å bli hetset i Norge. Særlig på internett er dette dessverre vanlig. Dette er også noe vi må vise motstand til. Norge må være et land som løfter trosfriheten høyt. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vi må få øynene opp for mennesker som blir forfulgt for sin tro, uansett hva de tror på.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-3116695841405587163?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/08/i-dden-for-sin-tro.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-5233905133557303045</guid><pubDate>Mon, 20 Aug 2012 11:27:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-08-20T13:29:48.711+02:00</atom:updated><title>Mobbing kan stoppes!</title><description>Dagen der de små tasser rundt med refleksvest og en stor sekk på ryggen på vei til første skoledag er kommet. Det som ser spennende og&amp;nbsp;idyllisk ut fra utsiden kan fort bli et mareritt for den unge håpefulle. Om lag 10 pst. av barn og unge i norske skoler blir utsatt for mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere. Dessverre vet vi at for mange av dem vil det bety plager for resten av livet. Da er det oppløftende å se at mobbing kan stoppes! Hvis bare regjeringen hadde hatt et større trøkk på temaet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I 2002 startet Bondevik II-regjeringen «Manifest mot mobbing» og lanserte sin nullvisjon. Både kong Harald og statsminister Bondevik holdt nyttårstaler om mobbing, og skoler ble tilbudt antimobbeprogrammer med dokumentert effekt. Det var mange som var uenige i det å lansere en nullvisjon, fordi de mente det var urealistisk. Men det sterke fokuset og de ambisiøse målene ga resultater. Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig 10 pst. per år i perioden 1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med hele 30 pst! Det betyr at det går an å redusere mobbingen i skolen. Under Stoltenbergs regjeringsperiode ser vi at tallene igjen har gått opp og har holdt seg stabilt på et altfor høyt nivå. &lt;em&gt;"Det kraftige fokuset mot mobbing som man hadde under Bondevik-regjeringen forsvant på veien"&lt;/em&gt; sa professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Både statsminister Stoltenberg og kunnskapsminister Halvorsen kunne og burde gjort mer.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Mobbesaker er kompliserte og følelsesladet, og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Når foreldre opplever at de i møte med skolen ikke blir tatt på alvor, er det veldig viktig å ha et sted å henvende seg til og få hjelp. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det må innføres et mobbeombud i hvert fylke. Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt på mobbingen. Et slikt ombud vil også kunne ha en pådriverrolle overfor skolene, slik at det kontinuerlig jobbes mot mobbing på skolene. Et slikt ombud vil også kunne være et sted hvor lærere kan få råd om hvordan man skal ta tak i mobbing når det oppstår. Det bør også vurderes å gi mobbeombudet sanksjonsmuligheter, sånn som de har i Sverige, og mulighet til å føre saker i rettsapparatet for mennesker som har fått ødelagt sin skolegang på grunn av mobbing. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Samtidig må vi også kjøre en kamp mot digital mobbing. For mobberen trenger ikke lenger å stå ansikt til ansikt med mobbeofferet. Den som mobber, må ikke lenger se fortvilelsen hos den andre. Dette gjør at de stygge kommentarene ofte blir verre enn ved tradisjonell mobbing. Når det i tillegg er mulig å sende anonyme meldinger, blir terskelen for å sende ut en stygg kommentar mye lavere. Terskelen blir lavere, og konsekvensene blir større. En undersøkelse utført av Telenor i januar i&amp;nbsp;2011 viser at åtte av ti barn opplever at kommentarer som skjer skriftlig på nett, er like ille eller verre enn å få dem ansikt til ansikt. Det at «nettet fanger» det som blir lagt ut, øker hjelpeløsheten hos offeret, og følelsen av å være isolert blir verre. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Barn som utsettes for digital mobbing, har ingen fristeder. De er tilgjengelige så å si hele døgnet på alle typer digitale medier, noe som gjør at denne typen mobbing ofte oppleves verre enn tradisjonell mobbing. Det er ikke lenger bare på skolen barna må møte mobberne, mobberne kan også nå dem hjemme på soverommet og når de har fri. Alle arenaer barna er på i hverdagen, blir nå utrygge, noe som gjør at digital mobbing kan få svært alvorlige konsekvenser for barnas utvikling videre. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vi må alle bidra. Foreldre, lærere, rektor, voksne personer i skolen osv. Og jeg savner et større engasjement hos statsministeren. En kunnskapsminister som krever enda større fokus mot mobbing i skolen. Og at skoleeiere, alle kommunestyrene, diskuterer mer enn struktur og budsjett, også hvordan de kan bidra for å sikre at alle elever trives på skolen. Bondevik viste at det var mulig. Stoltenberg burde forsøke å gjenta suksessen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-5233905133557303045?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/08/mobbing-kan-stoppes.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-2128691026051782887</guid><pubDate>Mon, 06 Aug 2012 08:53:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-08-06T11:02:19.691+02:00</atom:updated><title>Ny kurs og 4 nye år</title><description>I dag har jeg sendt ut nyhetsbrev om mine tanker for en ny periode på Stortinget. Du kan lese den her, og om du ønsker å få slike nyheter og følge arbeidet mitt fast kan du &lt;a target="_blank" href="http://kjellingolf.us1.list-manage.com/subscribe?u=4c33ceac87d943995a9f14bac&amp;id=a609e879ec"&gt;melde deg på nyhetsbrevet mitt her&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Gode venn!&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;Om ikke sommeren ble så solrik som vi håpet, har den for min del like fullt vært fyllt med mange gode dager på Sørlandet og Vestlandet sammen med familie og venner. Nå er jeg tilbake på jobb, og klar for å ta fatt på siste året i denne stortingsperioden. Tenk det, tre år er allerede gått siden forrige stortingsvalg!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Nominasjon og valgkamp&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;Det betyr også at det i høst er nominasjon og valg av mannskap foran valget i 2013. Jeg har fått mange spørsmål om jeg stiller opp for en ny periode på Stortinget. Motivasjonen og iveren er der absolutt, men man må også være innstilt på å binde seg for 4 nye år. Da har det vært godt med en sommer å tenke på, og etter familieråd har vi bestemt oss for at så lenge lysten og gløden er så sterk, så stiller jeg meg til disposisjon for en ny periode. Jeg tenkte derfor at du skulle få vite det først; Jeg gleder meg til å kjempe for en ny periode på Stortinget, og jeg vil være med på å sikre at vi får på plass en ny regjering!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har derfor snakket med lederen av nominasjonskomiteen i Aust-Agder, Oddvar Skaiaa, og informert han om mine tanker. Prosessen går som planlagt ved at det kommer innspill fra lokallagene, og at vi skal ha nominasjonsmøte den 28.november som bestemmer den endelige valglisten. Aust-Agder har bare 4 stortingsrepresentanter, og KrF fikk utgjevningsmandatet sist. På tross av at snittet vårt den siste tiden ligger mellom 5 og 5,5 % har &lt;a target="_blank" href="http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&amp;do=vis&amp;kommentarid=809"&gt;vi likevel på 44 av de 50 siste målingene fortsatt klart å kapre utgjevningsmandatet i Aust-Agder.&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Ny kurs og ny regjering&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;Jeg ønsker å bidra til at Sørlandet igjen skal bli satt på kartet og at vi skal bli sterkere representert i regjering. KrF vil være et nøkkelparti ved neste valg, og jeg ønsker å arbeide for at KrF får en hånd på rattet ved neste korsvei. Sørlandet har konsekvent blitt nedprioritert under denne regjeringen, det samme har familiepolitikken og de har ført en liberaliseringspolitikk på mange områder som strider mot det KrF kjemper for. Det neste året blir derfor avgjørende for at vi skal få på plass en ny regjering og få en ny kurs.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det blir spennende og viktige tider. Jeg gleder meg til fortsettelsen og håper du også er lysten på å gjøre en innsats for å sikre at KrF blir representert på Stortinget også fra 2013, og at vi klarer å komme i posisjon slik at vi får større gjennomslag for sakene vi brenner for!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Alt godt! Beste hilsener&lt;br /&gt;Kjell Ingolf&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-2128691026051782887?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/08/ny-kurs-og-4-nye-ar.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-3774099504356378474</guid><pubDate>Mon, 23 Jul 2012 07:58:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-07-23T09:58:32.537+02:00</atom:updated><title>Oswaldo Paya drept i bilulykke</title><description>Oswaldo Paya var en av Cubas viktigeste regimekritikere og opposisjonspolitikere. Han og hans venn Harold Capero døde i en bilulykke i går kveld der også lederen av vårt søsterparti i Sverige, Aron Modig, var med. Aron overlevde heldigvis, men ligger på sykehuset. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det var en veldig trist nyhet å få. Jeg har selv møtt Oswaldo flere ganger, og jobbet sammen for demokratiutvikling med Aron. Jeg har også vært med å nominere Oswaldo til Nobels Fredspris. Det er selvsagt mest tragisk for familien, og mine tanker går til dem. Men det er trist også for Cuba som trenger en opposisjon. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er også spesielt at dødsfallet er mistenkelig. Datteren til Oswaldo har hevdet i media at bilen ble presset av veien av en annen bil. Det er gode grunner til å være kritisk til Cubas regime og vi vet at slike ting kan skje. I tiden fremover får vi forhåpentligvis vite mer. Dette er nok en påminnelse om alle som kjemper for demokrati og menneskeretter som lever utrygt, og som vi må stå opp for. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-3774099504356378474?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/07/oswaldo-paya-drept-i-bilulykke.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-9076162038572523605</guid><pubDate>Wed, 13 Jun 2012 11:31:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-06-13T13:31:16.090+02:00</atom:updated><title>Jødeforbud</title><description>Min gode kollega Jenny Klinge fra Senterpartiet argumenterer i dag sterkt for &lt;a href="http://www.dagbladet.no/2012/06/13/nyheter/omskjering/politikk/senterpartiet/22065261/"&gt;et forbud mot omskjæring&lt;/a&gt; av guttebarn. Med første øyekast er det et forslag som sikkert høres fornuftig ut for mange. Men faktum er at dette er et forslag som egentlig betyr at jøder og muslimer ikke kan bo i Norge. På mange måter vil det være å gjeninnføre jødeparagrafen i §2 i Grunnloven vår. Og det er en temmelig arrogant holdning til en 4000 år gammel tradisjon som i dag praktiseres i store deler av verden, også i kristne samfunn i Europa og USA.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Konsevensen av forslaget vil også være at omskjæringen med all sannsynlighet likevel&amp;nbsp;vil bli gjennomført, men i enda mer usikre og utrygge omgivelser. Da er farene for komplikasjoner større. Det er heller ikke godt hold i argumentene om at det er helsefaglige grunner til å forby omskjæringen. Flertallet av menn i USA er omskåret, og det er mange som understreker at&amp;nbsp;omskjæring&amp;nbsp;er mer hygenisk. Jeg tror uansett det ville vært underlig om denne praksisen hadde vært akseptert i USA dersom det var helsefarlig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et forbud vil uansett være en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Når det for et stort antall mennesker er en plikt i religionen å gjøre det, vil det være uforsvarlig å innføre et slikt forbud. Jeg anbefaler de rødgønne å skrinlegge dette forslaget, og heller avvente&amp;nbsp;høringssvarene til notatet som nå er på høring. Det må være mye bedre at det offentlige sikrer at det gjennomføres på en trygg og god måte, og har et godt samarbeid med de religøse samfunnene som praktiserer omskjæring av guttebarn.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Litt mer fakta:&lt;br /&gt;Hvert år omskjæres anslagsvis 2.000 gutter i Norge. For jødenes del stammer den rituelle omskjæringen fra Abrahams tid, ca. 3700 år tilbake, og viderefører pakten inngått mellom Gud og det jødiske folk. Denne praktiseringen av pakten har blitt fulgt av nesten alle jøder. Det mosaiske trossamfunn har opplyst at omskjæringen er den viktigste faktoren i dannelsen av den jødiske identitet. Omskjæringen skjer fortrinnsvis 8. døgn etter fødsel og inngrepet skjer vanligvis i en religiøs setting og ikke i sykehus. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Når det gjelder muslimenes rituelle omskjæring er handlingen ikke nevnt i Koranen. Omskjæring av guttebarn er imidlertid sunna (tradisjon) innenfor islam, og er å finne nedtegnet i religiøse skrifter. I Europa har det utviklet seg en vestlig praksis hvor omskjæringen ofte foretas på det sykehuset hvor barnet fødes, uten at det skjer en rituell seremoni ved selve inngrepet. Den rituelle delen av handlingen foretas da på et senere tidspunkt. Rituell omskjæring er en markering av guttens tilhørighet til det islamske fellesskapet, og fremstår som veldig viktig for utøvelsen av den muslimske tro. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Omskjæring trenger ikke være religiøst begrunnet, og i USA er det&amp;nbsp;for eksempel den vanligste av alle operasjoner i USA, men det har skjedd en nedgang i omskjæringsfrekvensen fra ca 90 % til ca 60 % i løpet av de siste 20 årene.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-9076162038572523605?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/06/jdeforbud.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-1277544119767476163</guid><pubDate>Mon, 11 Jun 2012 12:22:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-06-11T20:35:00.840+02:00</atom:updated><title>Forbud mot tigging løser ikke problemet</title><description>I dag diskuterer Stortinget tigging, og forbud mot tigging. Selv om de aller fleste har det godt i Norge, så utspiller livet&amp;nbsp;seg forskjellig for oss. Noen mennesker ser ikke annen utvei enn å be om en slant penger på gaten. For andre er det ikke et frivillig valg, men de er dessverre satt på gaten av bakmenn som driver med menneskehandel. Tigging kan ha sitt opphav i rus, fattigdom, menneskehandel, organisert kriminalitet eller andre store utfordringer. Uansett hva som er årsaken til at de må tigge, er det her snakk om det enkelte menneske som er satt i en vanskelig sitasjon og som trenger en hjelpende hånd. Disse utfordringene må løses på andre måter enn forbud – det vil ikke hjelpe de som er utsatt for dette. KrF vil derfor ikke støtte dette forslaget.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Selv om jeg og KrF&amp;nbsp;er uenig i forslaget er jeg likevel svært glad for at bekjempelse av organisert kriminalitet og menneskehandel blir satt på dagsorden. Bekjempelse av menneskehandel handler om kampen for frihet, selvstendighet, likestilling og menneskeverd. Da er ikke kriminalisering av mennesker i nød veien å gå - i den kampen trenger vi andre virkemidler enn det som blir foreslått. Det som trengs er økt kompetanse på området og styrket internasjonalt samarbeid både på statsplan og organisasjonsplan. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;KrF&amp;nbsp;fremmet nylig forslag om å innføre en antislaveridag for å bevisstgjøre både myndigheter og den enkelte borger om dette viktige temaet. Dette forslaget ble nedstemt av en enstemmig Justiskomite - som argumenterte med at ved å ha fokus på dette alvorlige temaet en dag, ville det ta fokuset bort fra det daglige arbeidet med bekjempelsen av menneskehandel – noe som jeg finner svært underlig. Innføringen av 1. mai tyder ikke på at arbeidstakernes rettigheter har blitt dårligere på grunn av denne dagen, snarere tvert imot. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I Bergen tingrett pågår det nå en omfattende straffesak mot en rekke personer med rumensk opprinnelse, som er tiltalt for menneskehandel etter å ha utnyttet flere jenter på brutalt vis. Jentene har blant annet blitt utsatt for grove overgrep, og også tigging.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Noen av de tiltakene som politiet har utført i Bergen, og også i Kristiansand,&amp;nbsp;er at man har innført påbud om registrering og id-kort av de som tigger. På den måten har de fått god oversikt over personer i ulike miljøer og som blant annet har medført at denne store saken har kommet opp i Bergen. Dette synes jeg er et veldig godt tiltak som flere byer bør ta i bruk. Et forbud vil medføre at de som er utsatt for menneskehandel blir enda mer usynlige for politiet, noe som vil virke helt mot sin hensikt. I tillegg viser denne saken at det ikke er tiggerne som er problemet, de er offeret, og det ville derfor være noe absurd å gjøre dem til kriminelle.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-1277544119767476163?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/06/forbud-mot-tigging-lser-ikke-problemet.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-1867253765800281585</guid><pubDate>Fri, 08 Jun 2012 09:21:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-06-08T20:41:58.373+02:00</atom:updated><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>abort</category><title>På grensen til et liv</title><description>&lt;a href="https://picasaweb.google.com/113660922971586483500/BloggerBilder?authkey=Gv1sRgCI3YmJDFye70YQ#5751593718116428034"&gt;&lt;img align="right" border="0" height="281" src="https://lh3.googleusercontent.com/-X-YbGqtdIWI/T9HEA2yyqQI/AAAAAAAAAuQ/1xCgaHv1JQM/s288/0.jpg" style="margin: 5px;" width="170" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;For en måned siden kom det &lt;a href="http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10065592"&gt;flere tragiske artikler i media&lt;/a&gt; om barn som ble abortert etter 22 uke og som pustet i lang tid etter de ble født. I dag har jeg lest en ny grusom historie fra &lt;a href="http://www.magasinetplot.no/"&gt;Magasinet Plot.&lt;/a&gt; Barnet som ble abortert var mer enn 30 cm langt og veide 600 gram. Det pustet og kjempet for livet i tre timer før det måtte gi tapt, og døde.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Plot skriver: &lt;em&gt;"Kvinnen som lå på sykehussenga den dagen hadde kommet 22 uker og seks dager inn i svangerskapet. Det tilsvarer nesten et halvt år. Jordmødrene som var på vakt hadde hørt ryktene dagen før: Det kom til å bli en lovlig sen abort. 22 uker og seks dager inn i et svangerskapbegynner hjernen til et foster&amp;nbsp;å vokse. Øyenbrynene og håret blir mer synlig og det begynner så smått å bevege øynene. Proporsjonene begynner å bli som de skal være, skjelettets brusk omdannes til bein og immunforsvaret er snart i stand til å beskytte den lille kroppen mot infeksjoner.&lt;/em&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;em&gt;22 uker og seks dager inn i et svangerskap kan livet til et for tidlig født foster reddes. 22 uker og seks dager inn i et svangerskap veier det rundt 500 gram. Det nærmer seg 30 centimeter. Det begynner å ligne et menneske."&lt;/em&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Historien Plot skriver om er fra Universitetssykehuset i Stavanger og det hendte i vinter. Skildringene er sterke, og det er en artikkel det er verdt å lese, for den drøfter det etiske dilemmaet. Og den viser at det blir begått mange lovbrudd knyttet til aborter i Norge. Vi har en svært liberal abortlov med selvbestemmelse til uke 12, og mulighet for abort egentlig helt frem til fødselen dersom som barnet ikke er vil kunne leve utenfor mors mage. Aborter etter uke 12 må gjennom nemndbehandling, og de aller fleste blir godkjent, også når barnet er levedyktig. Det var barnet på UiS også:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;em&gt;"Høst ble til vinter, og en dag lå det lille vesenet på bordet. Og det er det de snakker om på Universitetssykehuset i Stavanger fremdeles. At pusten gikk, og det var hjerteslag og øynene bevegde seg. Det lille fosteret veide over 600 gram og var mer enn 30 cm langt, en størrelse som nås etter 24 uker.&lt;/em&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;em&gt;Het det ikke i abortloven vare kunne aborteres så sent hvis de ikke er i stand til å leve utenfor mors liv? Hadde ikke vesenet som lå på bordet og pustet nådd samme verdi som mora? Hadde ikke grafen nådd hundre nå som fosteret var født, pustet, hadde hjerteslag mens minutter ble til halvtimer, timer? Skulle de hjelpe det?"&lt;/em&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Menneskeverdet er ukrenkelig. Det gjelder fra unnfangelse til naturlig død. Historien fra UiS er helt forferdelig, og jeg håper den kan få flere til å tenke. Få flere til å gå inn i saken og lese fakta, undersøke hvordan loven vår egentlig er. Gå ut av skyttergraven og se på realitetene. I det minste må debatten om senaborter komme. Vi skal jo liksom være et velutviklet og moderne samfunn. Likevel aksepterer vi slike grusomme fakta som aborter i 6.måned, der barnet levde opp mot fire timer. Noe må gjøres. Loven kan ikke forbli slik den er i dag.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-1867253765800281585?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/06/pa-grensen-til-et-liv.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='https://lh3.googleusercontent.com/-X-YbGqtdIWI/T9HEA2yyqQI/AAAAAAAAAuQ/1xCgaHv1JQM/s72-c/0.jpg' height='72' width='72'/></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-6155261116280628294</guid><pubDate>Wed, 30 May 2012 10:12:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-06-08T20:42:34.220+02:00</atom:updated><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>Uføre</category><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>AAP</category><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>arbeid</category><title>Derfor vil uføretallene øke</title><description>I statsbudsjettet for 2012 anslår regjeringen at pr 31.12.2012 vil være 311.500 uføre i Norge. RNB viste at dette antallet allerede er nådd ved utg av mars! Anslagene viser at det blir 700 nye uføre hver måned fremover, og en utvikling som må snus.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Skal vi hindre en større økning i uføre må vi ha et inkluderende arbeidsliv, men vi må også ha en politikk for å inkludere dem som har falt midlertidig ut av arbeidslivet og som trenger hjelp for å komme tilbake. Veldig generelt kan man jo si at i karrierestigen i Nav starter man med sykepenger, går over på AAP og ender på uføretrygd. Vi vet at 82 % av nye uføre kommer fra arbeidsavklaringspenger. Da trenger man skikkelig fokus på disse menneskene som er på vei til å bli uføre.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Denne gruppen blir avklart av Nav og har nedsatt arbeidsevne som krever at de må få helsehjelp, arbeidstrening eller annen oppfølging. Fra januar 2006 til april 2012 har antall personer med nedsatt arbeidsevne økt fra 153 100 til 212 523 personer. Og mens det i januar 2006 var 61.700 mennesker på tiltak, legger regjeringen opp til 54.200 tiltaksplasser for denne gruppen i 2012. Andelen av disse som får et tiltak (utdanning, oppfølging, arbeidstrening) er altså falt fra 40 prosent i 2006 til 25 prosent i dag. Så selv om regjeringen og Nav sier at disse trenger hjelp og oppfølging så får de det ikke.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vi må derfor sikre flere hjelp, men også bedre kvaliteten på tiltakene. Det er nemlig store forskjeller fra fylke til fylke. Telemark lykkes med å få 67% av deltakerne på "Arbeid med bistand" tilbake i arbeid i 2010, mens Sogn og Fjordane bare klarte 15%. Hadde alle fylker vært like gode som Telemark, så ville vi fått mange tusen flere mennesker tilbake i arbeid.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så lenge økningen i mennesker med nedsatt arbeidsevne har vært så stor de siste fem årene og andelen som ikke går på tiltak er høyre, samt at kvaliteten ikke er bedre, gjør til sammen at antallet uføre dessverre vil øke også i tiden fremover.&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-6155261116280628294?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/05/derfor-vil-ufretallene-ke.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-4297263543720747291</guid><pubDate>Tue, 29 May 2012 10:35:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-05-29T12:35:02.389+02:00</atom:updated><title>Spiser de penger til frokost?</title><description>Det spurte Kjell Magne Bondevik om en gang det kom frem at toppledere fikk enorme lønnshopp. Hva de bruker pengene er forsåvidt ikke så interessant, men at det nok en gang kommer et slikt lønnshopp er verdt&amp;nbsp;å merke seg.&amp;nbsp;For i&amp;nbsp;dag melder &lt;a href="http://e24.no/jobb/elitens-millionfest-dette-tjente-toppsjefene-i-fjor/20235416"&gt;VG at det har vært et lønnshopp på 18 % blant de statlige topplederne&lt;/a&gt; siste året. Stikk i strid med det Trond Giske og Jens Stoltenberg har sagt skal skje. Har de ikke kontroll på styrene sine?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I januar sa Stoltenberg at &lt;a href="http://e24.no/jobb/stoltenberg-advarer-mot-hoeye-lederloenninger/20138841"&gt;vårens lønnsoppgjør må bli et "solidarititetsoppgjør".&lt;/a&gt;&amp;nbsp;Og; &lt;em&gt;"Jeg er ikke overrasket over at NHO er positive til den tanken. Jeg er glad for den støtten. Men, og det er et stort men: Kravet til solidaritet gjelder også for lederlønningen. For det første fordi det er etter hvert er mange som har lederstillinger. Men enda mer fordi det har en sterk symbolvirkning. Det er rett og slett urimelig å kreve et ansvarlig oppgjør av arbeidstakerorganisasjonene hvis ikke lederne holder igjen."&lt;/em&gt;&lt;br /&gt;Akkurat nå lammes landet av streik i offentlig sektor. Konkret hva som er uenighetene er vanskelig å si for oss som sitter utenfor, men det hevdes fra arbeidstakernes side at det er fordi de ikke får et lønnstillegg på 4 %. At regjeringen kjører stram budsjettpolitikk. Fordi det trengs et moderat oppgjør for å unngå svekket konkurranseevne mot utlandet der vi ser at lønningene kuttes.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg skal ikke blande meg inn i årets lønnsoppgjør, men vi har alle vært opptatt av at vi må få et moderat lønnsoppgjør denne gangen. At instruksene fra regjeringen til selskapene staten eier halvparten eller store deler av, ikke når frem er meget betenkelig. Lederne er med på å sette standard for resten av lønnstakerne. Da må regjeringen sørge for at ord og handling faktisk henger sammen.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-4297263543720747291?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/05/spiser-de-penger-til-frokost.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-7556809659116795244</guid><pubDate>Mon, 21 May 2012 07:41:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-05-21T09:41:26.279+02:00</atom:updated><title>Verdigrunnlaget forbliver</title><description>Det er en stor og viktig dag i Stortinget i dag. Dagfinn Høybråten har en kronikk i VL i dag som utdyper de endringene som vedtas på en god måte;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Med grunnlovsforslaget som i dag kommer til å få tilslutning fra Stortinget skjer tas tre viktige skritt som stor betydning for trosfrihet og verdiforankring i det norske samfunnet: Statsmakten over Den norske kirke brytes ved at regjeringen ikke lenger er kirkestyre. Den økonomiske likebehandlingen av trossamfunn blir grunnlovsfestet. Norge har ikke lenger en statsreligion, men verdigrunnlaget forblir den kristne og humanistiske arv.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dermed markerer Stortinget en tilslutning til de lange linjer helt fra kristenrettens innføring i Norge. Dette verdigrunnlaget har hatt forskjellige uttrykk, men det ”forbliver” det samme også etter disse grunnlovsendringene. Det var en viktig del av det forliket som samtlige politiske partier ble enige om i 2008 og som nå kommer til avgjørelse.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den norske kirke har som statskirke vært utsatt for politisk overstyring i spørsmål om utnevning av biskoper, i lærespørsmål og i spørsmålet om kirkens ordninger. Prinsipielt sett bryter dette med trosfriheten som vi ellers er forpliktet på som nasjon. Når enkelte regjeringer systematisk har brukt sin kirkemakt til å gå mot kirkens klare votum, for eksempel utnevning av biskoper, har de vært i sin fulle rett etter kirkeordningen. Men det har vært en uholdbar behandling av et trossamfunn.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den norske kirke vil som folkekirke fortsatt være forankret i grunnloven og vil beholde sin finansielle grunnlag fra staten. Men for første gang skrives frikirkesamfunnenes rett til likebehandling inn i Grunnloven. Dette viderefører den linje som ligger i loven som støtte til trossamfunn. Men det er likevel en historisk dag for frikirke-Norge. Da Hans Nielsen Hauge begynte sin gjerning som forkynner støtte han kraftig sammen med kirkens statsmonopol som ble beskyttet gjennom konventikkelplakaten. Han måtte sone år i fengsel fordi han nektet å bøye seg for den statsbeskyttede kirkemakten. Sammen med ham led flere frikirkelige ledere under forfølgelse og fengsling fordi de utøvet tro utenfor statskirkens rammer. Gjennom generasjoner har frikirkesamfunn på ulike måter opplevd stigmatisering, diskriminering og mobbing. Nå skrives det inn i landets grunnlov at de skal ”understøttes på lige linje” som Den norske kirke. Dermed settes et verdig punktum for en del av norsk historie som er alt annet enn verdig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Grunnloven av 1814 inneholdt også bestemmelsen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket. Denne bestemmelsen er for lengst historie. Men også på dette punkt presiserer de nye grunnlovsbestemmelsene en viktig del av trosfriheten som er en så dyrekjøpt verdi i et åpent samfunn. Vi har vårt kristne verdigrunnlag i Norge. Det ”forbliver”. Men vi gir alle trossamfunn den frihet de tilkommer etter menneskerettighetene og vi understøtter dem ”på lige linje”.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;KrFs representanter kommer samlet til å stemme for disse forslagene. De er helt i tråd med det vedtak vårt landsmøte gjorde i 2007 om endringer i forholdet mellom stat og kirke og den fortsatte verdiforankring i grunnloven. Vi var sentrale i forhandlingene som ledet fram til forliket om de nye grunnlovsbestemmelsene og er meget godt fornøyd med å ha fått gjennomslag på alle viktige punkter. Derfor gikk vi i vårt program som ble vedtatt våren 2009 for inneværende periode til valg på å gjennomføre stat/kirke-forliket. Vi ser på det som et svært viktig resultat som endelig gir Den norske kirke sin rettmessige frihet som trossamfunn, ankerkjenner likebehandlingen av frikirkesamfunn og fastslår at det kristne verdigrunnlaget består.&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-7556809659116795244?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/05/verdigrunnlaget-forbliver.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-7493723831380519463</guid><pubDate>Mon, 14 May 2012 10:30:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-05-14T12:31:00.775+02:00</atom:updated><title>Med tillit til familiene</title><description>Denne uken la programkomiteen i KrF frem første utkast til nytt program. Det skal arbeides godt med i organisasjonen og vi håper det skal vekke debatt slik at vi får gode innspill på hva som er viktige svar på de utfordringene som ligger foran oss. En ting er likevel sikkert, familiene skal få mer valgfrihet og vises større tillit. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En av bærebjelkene i KrFs politikk er, og må være, en større satsning på familiene. Familien er grunncellen i samfunnet vårt og den viktigste byggestenen. Et samfunn som legger til rette for trygge og stabile familier, som skaper en god oppvekst, vil være et godt samfunn. De seneste årene har vi sett en uttalt mistillit mot familiene fra de rødgrønnes side. Mindre valgfrihet, mindre tillit og mer tvangsstyring. At familieministeren forsvant med en gang de kom i regjeringskontorene er en ting, men ministeren setter også likestilling og arbeidslivets krav foran familiene. Den utviklingen må snus! &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et av forslagene fra KrFs programkomité er ektfelledelt beskatning. Det går ut på at ektefeller kan dele inntekt på lik linje som de i dag deler formue og gjeld på selvangivelsen. Valg man tar som familie gjør man på vegne av familien. Når man er én enhet bør man også skattes som én enhet. Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi vi viser tillit til familiene, og gir dem valgfrihet til å enklere kunne velge omsorgsform og organisering av familielivet. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dersom en ektefelle tjener 500.000 kr og den andre har 0 i inntekt, kan man skattes ut i fra at begge tjener 250.000 kr. På samme måte som at man kan fordele inntekter på 200.000 kr og 300.000 kr til 250.000 kr hver. Denne skatteletten vil utgjøre 7,5 mrd dersom det skal gjelde for alle par, og ca 1 mrd når det gjelder for småbarnsforeldrene (opp til 6 år), slik KrFs programkomité foreslår. Ordningen vil på samme måte som fordelingen av formue og gjeld er det i dag, være frivillig. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men en annen konsekvens av inntektsdelingen vil også være at man deler pensjon. For i den nye pensjonsreformen er all inntekten vår grunnlaget for pensjonen. Det vil også bety at familiene ansvarligjøres mer for det valget man gjør ved å eventuelt la en, eller begge, arbeide mindre. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Personlig ivrer jeg for at KrF skal gå for dette forslaget når endelig program for 2013-2017 vedtas på landsmøtet neste år. Jeg mener også det sender en utfordring til de andre ikke-sosialistiske partiene om at skatteletter også kan målrettes familiene. Dersom vi kan vri noen skattelettelser i denne retningen vil det være en viktig seier for familiene og for en tryggere oppvekst. For vi må satse på barna, på tillit og valgfrihet til familiene. Da er ordninger som kan gi familiene mer mulighet til å få mer tid sammen helt avgjørende.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-7493723831380519463?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/05/med-tillit-til-familiene.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-4838678488202253884</guid><pubDate>Tue, 24 Apr 2012 07:54:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-04-24T09:54:37.271+02:00</atom:updated><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>folkemord</category><category domain='http://www.blogger.com/atom/ns#'>Armenia</category><title>Folkemordet mot armenerne</title><description>&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I dag, den 24.april, er det minnedag for &lt;a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Folkemordet_p%C3%A5_armenerne"&gt;overgrepet mot armenerne&lt;/a&gt; i 1915 og 1916.&amp;nbsp;Folkemordet på armenerne er et av forrige århundres store tragedier. Minst én million armenere ble massakrert, sultet i hjel eller omkom under utmattende transportetapper i den syriske ørkenen. Det er på tide det annerkjennes som folkemord av det internasjonale samfunn og av den norske regjeringen. &lt;br /&gt;Utryddelsen av en million armenere – over halvparten av dem som bodde i det osmanske riket, innledet en ny tidsalder der stater i stigende grad brukte organisert vold og massedrap som politisk strategi. Folkemordet viste hvordan hele befolkningsgrupper kunne bli stemplet som fiender av staten under en krig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Tyrkiske myndigheter fortier og fornekter folkemordet. Og skremmende nok har det internasjonale samfunn, inklusive den norske regjeringen, foreløpig ikke akseptert at det som skjedde med armenerne var et folkemord. I frykt for tyrkiske reaksjoner, velger verdenssamfunnet en taushetslinje som kan bidra til at et tragisk kapitel i menneskehetens historie glemmes. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Utenrikskomiteen i House of Representatives i USA har vedtatt en resolusjon som kaller drapene på armenerne for folkemord. 22 andre land har vedtatt lignende uttalelser, blant annet Frankrike, Tyskland, Canada og Sverige. Det er på høy tid at Norge følger opp med en egen uttalelse som aksepterer folkemordet på armenerne.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;”Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den”, heter det. Anerkjennelse av folkemordet på armenerne handler om verdenssamfunnets anstendighet. Det er et spørsmål om respekt for alle de menneskene som måtte bøte med livet. En anerkjennelse er en vinning for alle parter. Tyrkia kan komme seg videre fra et nasjonalt traume, og armenerne kan få den anerkjennelsen det internasjonale samfunn i snart 100 år har nektet dem.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-4838678488202253884?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/04/folkemordet-mot-armenerne.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-3093989366373043563</guid><pubDate>Thu, 19 Apr 2012 20:04:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-04-19T22:04:07.061+02:00</atom:updated><title>Aust-Agder KrF vil ha ny regjering!</title><description>I kveld hadde vi rådsmøte i Aust-Agder KrF knyttet til samarbeidsspørsmålet. Vi hadde en god debatt, og her følger vedtaket. Jeg er godt fornøyd med resultatet!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Aust-Agder KrF vil ha ny regjering!&lt;br /&gt;Aust-Agder KrF vil ha en ny kurs og ny regjering etter valget 2013. KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og partiets ønske er en regjering nærmest mulig sentrum i norsk politikk. Gjennomslag for egen politikk er det viktigste for KrF, og valgresultatet og samtalene etter valget vil avgjøre om KrF kan gå i regjering.&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er uaktuelt for KrF å støtte eller gå inn i en regjering med utgangspunkt i dagens rødgrønne profil. Dette ville ikke representere en ny kurs i norsk politikk, og den rødgrønne regjeringen har på sentrale områder ført en politikk bort fra KrFs verdigrunnlag.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;KrF har de beste løsningene for både individ og fellesskap, og vi vil være en garantist for ny retning og større fokus på blant annet disse områdene i neste stortingsperiode:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;- Ta vare på og forsterke vår kristne kulturarv.&lt;br /&gt;- Vern om livet, kamp mot sorteringssamfunnet og for menneskeverdet.&lt;br /&gt;- Sterk satsing på familien med barnas beste i sentrum.&lt;br /&gt;- En verdig eldreomsorg.&lt;br /&gt;- Bedre vilkår for frivilligheten og for ideelle skoler og institusjoner.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hvis valgresultatet i 2013 gir et ikke-sosialistisk flertall, vil KrF bidra til en ikke-sosialistisk regjering. Vi vil la forhandlinger og politikken avgjøre om partiet går inn i regjering eller velger å stå utenfor en mindretallsregjering.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et sterkt KrF er den beste garanti for en politikk med de kristne verdier i sentrum, og med stor tyngde vil vi få gjennomslag både i og utenfor regjering.&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-3093989366373043563?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/04/aust-agder-krf-vil-ha-ny-regjering.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-3510729129993404753</guid><pubDate>Wed, 18 Apr 2012 07:22:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-04-18T09:22:13.446+02:00</atom:updated><title>FrP må garantere ny regjering</title><description>Venstre hadde landsmøte i helgen og fattet et viktig vedtak. De er tydelige på at de ønsker en ny regjering, og at et flertall til de ikke-sosialistiske partiene må gjenspeiles i en sentrum-høyre regjering etter valget i 2013. Vi er flere som jobber for at KrF skal gjøre det samme, og derfor bør også FrP garantere en ikke-sosialistisk regjering når de får muligheten på landsmøtet sitt i helgen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;FrP har til nå sagt at de ikke støtter en ny regjering de ikke selv er en del av. Men vi må bort i fra debatten om hvem som ikke kan samarbeide. De rødgrønne går til valg som ett alternativ, da må de ikke-sosialistiske partiene ha ett annet. Alle vet at det er forskjeller på partiene, og at det vil være utfordrende for KrF/V å bli enig om en plattform med FrP. Men vi er enige om en retning, og vi ønsker en ny kurs. Da bør partiene enes om det, og så må valgresultatet og samtalene etter valget avgjøre hvordan en ny sentrum-høyre regjering vil se ut. Da må FrP gå bort fra sitt blindspor.&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-3510729129993404753?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/04/frp-ma-garantere-ny-regjering.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-2091058027918509106</guid><pubDate>Wed, 11 Apr 2012 09:00:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-04-11T11:00:07.635+02:00</atom:updated><title>Judas i landbruket</title><description>Liv Signe Navarsete &lt;a target="_blank" href="http://www.nationen.no/2012/04/10/landbruk/landbruksmeldinga/landbrukspolitikk/matproduksjon/regjeringen/7359783/"&gt;svinger seg høyt i Nationen i dag&lt;/a&gt; og gir KrF rollen som Judas i forhandlingene om landbruksmeldingen. Svaret til egne partifeller som har samlet seg i et opprop mot regjeringens landbruksmelding er at den utilsiktede konsekvensen av oppropet er at &lt;i&gt;”Sp vert svekt, medan KrF vert løfta fram som det mest landbruksvenlege parti”&lt;/i&gt;. Så følger hun opp med å si at &lt;i&gt;”Eg er redd KrF vil selje støtta ut for 30 sølvpengar så snart dei vert freista med regjeringssamarbeid med Frp og Høgre”&lt;/i&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sterkere uttrykk for frustrasjon over mangel på politiske resultater er det vel lenge siden man har sett i norsk politikk. Vi som har vært tett på forhandlingene vet at det var et oppriktig ønske om å få til et forlik fra KrF sin side, og også for Sp sin side. KrF hadde tre klare, men tøffe krav; mer jordvern, økt matproduksjon og inntektssikring. Dessverre fikk verken KrF eller Sp med seg resten av regjeringen. Det er beklagelig, mest av alt for landbruket. Men å beskylde KrF for å drive spill er å bomme grovt. Det eneste KrF har gjort er å stå opp for egen politikk, men slikt blir man visst kalt Judas for i Senterpartiet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-2091058027918509106?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/04/judas-i-landbruket.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-1774323906902477107</guid><pubDate>Wed, 28 Mar 2012 06:50:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-03-28T08:52:41.747+02:00</atom:updated><title>Hva hvis han ikke kunne synge...</title><description>Du må få sett denne;&lt;br /&gt;&lt;iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/ZsNlcr4frs4" width="560"&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Minnet meg om nemlig &lt;a href="http://www.kjellingolf.no/2009/05/hva-om-susan-boyle-ikke-kunne-synge.html"&gt;litt om denne...&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;em&gt;We come here as a duo, we gonna stay here as a duo....&lt;/em&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-1774323906902477107?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/03/hva-hvis-han-ikke-kunne-synge.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://img.youtube.com/vi/ZsNlcr4frs4/default.jpg' height='72' width='72'/></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-8148776568249270092</guid><pubDate>Mon, 26 Mar 2012 09:17:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-03-26T11:19:41.111+02:00</atom:updated><title>Hjerterått av Ap</title><description>Hensynet til barnas beste skal veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn. At Arbeiderpartiet i Aust- og Vest-Agder misbrukte muligheten de hadde på sine årsmøter til å sikre de mange barna som har bodd hele sine liv i Norge, skuffer meg enormt.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det handler ikke om at lovverket skal liberaliseres, men at loven skal følges! Lovverket er godt, for det slår klart fast at hensynet til barnas beste &lt;em&gt;&lt;u&gt;&lt;strong&gt;skal&lt;/strong&gt;&lt;/u&gt;&lt;/em&gt; vektlegges i asylsaker, mens innvandringspolitiske hensyn &lt;u&gt;&lt;em&gt;&lt;strong&gt;kan&lt;/strong&gt;&lt;/em&gt;&lt;/u&gt; vektlegges. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;At Arbeiderpartiet på Sørlandet velger å se bort i fra dette overrasker meg. Når SV, SP, V, KrF og en rekke fylkeslag i Arbeiderpartiet kjemper en innbitt kamp for at lovens intensjon skal følges, hadde støtten fra Aust- og Vest-Agder vært viktig. Nå har de i stedet sørget for å gi Arbeiderpartiet tyngre skyts for å få kastet barna ut. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;i&gt;&lt;strong&gt;Arbeiderpartiet sier de vil sende hjem 450 asylbarn. Jeg mener det er feil ordbruk. Når barna snakker klinkende sørlandsk og har bodd her hele livet, er det ikke snakk om å sende barna hjem. Det er bortsending. Regjeringa vil ikke sende disse barna hjem, de vil sende de bort. Det er hjerterått!&lt;/strong&gt;&lt;/i&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Tidligere justisminister Storberget sa i 2010 at ”to-tre års tid i et barns liv er et hav av tid”. Flere av barna det nå er snakk om er født her i landet og mange har bodd her seks år eller lenger. KrF er svært bekymret for disse barna og familiene deres.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Retur av disse barnefamilier bør stoppes inntil stortingsmeldingen ”Barn på flukt” er fremlagt og behandlet i Stortinget. Tvangsretur av lengeværende barn berører sentrale bestemmelser i Barnekonvensjonen, ikke minst hensynet til barnets beste.&lt;br /&gt;&lt;b&gt;&lt;/b&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-8148776568249270092?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/03/hjerteratt-av-ap.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-4459526228195228185</guid><pubDate>Tue, 20 Mar 2012 09:38:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-03-20T10:38:51.123+01:00</atom:updated><title>Ungdommens storting</title><description>Jeg deltar på ungdommens storting i dag. Engasjementet er det i alle fall ingenting å si på. Jeg mimrer tilbake (til da jeg var ung?!) på tiden i elevråd, utvalg og ungdomspolitikk. At det forsøkes å starte opp et nasjonalt ungdomsråd er spennende. Men utfordrende. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;center&gt;&lt;a href='https://picasaweb.google.com/113660922971586483500/BloggerBilder?authkey=Gv1sRgCI3YmJDFye70YQ#5721911452842134882'&gt;&lt;img src='https://lh4.googleusercontent.com/-xQI1BR1zgqI/T2hQJn7lDWI/AAAAAAAAAt8/_va4w1rM0sU/s288/0.jpg' border='0' width='281' height='210' style='margin:5px'&gt;&lt;/a&gt;&lt;/center&gt;&lt;br /&gt;Hvilke saker skal de snakke for? Mange unge misliker nynorsk. Eller ønsker lavere aldersgrense for å drikke alkohol. Eller vil gå i mot vikarbyrådirektivet (tenker det er en hot sak).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;De som blir valgt som ledere og arbeidsutvalg må i alle fall være trygg på sin rolle og snakke om saker det er konsensus om. Det må ikke bli en arena som noen ungdomsparti kupper, men det bør bli en arena for diskusjon og innspill som kan sendes til Stortinget. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Debatten i ungdommes storting går i alle fall. Mange innlegg - og mange replikker. Hva de lander på er jeg usikker på, men de virker i alle fall bevisste på mulighetene - og utfordringene.&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-4459526228195228185?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/03/ungdommens-storting.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='https://lh4.googleusercontent.com/-xQI1BR1zgqI/T2hQJn7lDWI/AAAAAAAAAt8/_va4w1rM0sU/s72-c/0.jpg' height='72' width='72'/></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-2455808803945004364</guid><pubDate>Mon, 12 Mar 2012 18:28:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-03-12T19:28:04.230+01:00</atom:updated><title>Foreldet gamlehjem</title><description>Arbeids- og sosialkomiteen er på studiereise i USA denne uken, og i dag har vi blant annet sett på de demografiske utfordringene USA - og Norge - har foran oss. Statistikken viser at både Europa og USA hadde store fødselstall etter andre verdenskrig, men at USA har en høy fødselsrate enda, mens Europa ikke har det. Resultatet er mange pensjonister i 2030, men at Europa har få til arbeide for dem. Altså, et foreldet gamlehjem.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Professor i sosiologi på City University New York, Richard Alba, la frem utfordringen, og viste særlig til utfordringen Europa står foran. Heldigvis har Norge en høyere fødselsrate og vi har mye arbeidsinnvandring. Det samme har USA. Statistikken viser at av barna som blir født i USA i dag er ca halvparten barn av innvandrere. Alba minnet om at den store utfordringen dette fører med seg er klasseskillet - at barn av innvandrere ikke gjør det like godt på skolen (bildet). Det kan gjøre sitt til at forskjellene blir større og kunnskapsnivået må derfor opp.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href='http://photo.blogpressapp.com/show_photo.php?p=12/03/12/1951.jpg'&gt;&lt;img src='http://photo.blogpressapp.com/photos/12/03/12/s_1951.jpg' border='0' width='281' height='210' align='right' style='margin:5px'&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;Vi bør likevel merke oss utfordringen Europa har med å få nok arbeidskraft og høy nok fødselsrate. Heldigvis har vi lagt godt til rette for familier i Norge. Her er samfunnsøkonomiske argumenter for å fortsette og forbedre forholdene for dem! &lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-2455808803945004364?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/03/foreldet-gamlehjem.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-7289158903571946670</guid><pubDate>Wed, 07 Mar 2012 10:14:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-03-07T11:14:06.047+01:00</atom:updated><title>Klart det nytter!</title><description>Det er mange store utfordringer i politikken. Kanskje ikke først å fremst i Norge vil du si, men absolutt i verden. Det er lett å tenke på det negative og på alle utfordringene. Da gjelder det å glede seg over de gode nyhetene! Det er flere demokratier i verden enn noen gang. Det er stadig flere som får utdanning, helsehjelp og tilgang til rent vann. Ja, faktisk&amp;nbsp;er &lt;a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10061430"&gt;FNs tusenårsmål&amp;nbsp;om drikkevann til minst 88 prosent av verdens befolkning innen 2015 er nå allerede nådd&lt;/a&gt;!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dermed er det første av FNs tusenårsmål nådd. Rapporten «&lt;a href="http://www.unicef.org/media/files/JMPreport2012.pdf"&gt;Progress on Drinking Water and Sanitation&lt;/a&gt;» viser at 89 prosent av verdens befolkning, drøye 6 milliarder mennesker, nå har tilgang til rent drikkevann. Innen 2015 regner man med at tallet er 92 prosent, ifølge UNICEF, skriver VG.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Samtidig er også barnedødeligheten er på vei ned. Jeg husker jeg kom inn i KrFU for nå 12 år siden og lærte at 35.000 barn&amp;nbsp;under 5 år dør hver dag.&amp;nbsp;I fjor døde 21.000 barn under fem år, viser tall fra FNs barnefond (UNICEF) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er fortsatt alt for mange, men viser en positiv utvikling og bør være til inspirasjon for at vi skal gjøre mer!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Til sammen døde 7,6 millioner barn i 2010 av sykdommer og årsaker som enkelt kunne ha vært forebygd eller behandlet. I 2000 var det&amp;nbsp;hele 12 millioner barn i året som døde før de hadde fylt fem år. Desverre ser det ut som at vi ikke klarer å nå tusenårsmålet om å halvere barnedødligheten innen 2015 dersom vi fortsetter i dagens tempo. Derfor må vi akslerere!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men ikke si at det ikke nytter. Ikke si at vi kan kutte i bistand eller la være å gjennomføre reformer som sikrer fattige land markedsadgang. For vår innsats har gitt resultater. Og derfor skal vi gjøre mer.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-7289158903571946670?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/03/klart-det-nytter.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item><item><guid isPermaLink='false'>tag:blogger.com,1999:blog-636777211453369505.post-4208145213682877362</guid><pubDate>Fri, 02 Mar 2012 08:05:00 +0000</pubDate><atom:updated>2012-03-02T09:05:15.993+01:00</atom:updated><title>Johannes Vågsnes til minne</title><description>I dag skal jeg i begravelse til et av våre æresmedlemmer i Aust-Agder og tidligere stortingsrepresentant, Johannes Vågsnes. Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen skrev et flott minneord som jeg synes flere bør få se:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Johannes Vågsnes til minne&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;Tidligere stortingsrepresentant Johannes Vågsnes er gått bort. Han var født 7. mars 1923 og sovnet stille inn 26. februar, bare noen dager før han ville fylt 89 år. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Johannes Vågsnes var nestoren framfor noen i Aust-Agder KrF: Som 23-åring var han med på å stifte partiet høsten 1946. Han var også med og stiftet Tromøy lokallag av KrF, og var lagets første formann. Dette vervet hadde han i ti år. 	&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hans yrkesliv gjenspeilet på mange måter de tradisjonelle KrF-verdiene: Han var bonde på Gjerstad gård i Tromøy i 40 år, klokker i Tromøy menighet i mer enn 30 år og lærer i folke- og framhaldskolen et drøyt tiår. Dette kombinerte han med et sterkt lokalt engasjement, det være seg i menighets- og organisasjonsliv, som i lokalpolitikken i tidligere Tromøy kommune. Allerede i 1951 ble han valgt inn i Tromøy kommunestyre første gang. Senere var han også medlem av formannskapet i åtte år. Han var også fylkestingsrepresentant i Aust Agder i åtte år.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I 1973 ble han valgt inn på Stortinget som representant for Aust-Agder KrF. Valget i 1973 dannet innledningen til KrFs første ”storhetstid”, med ikke mindre enn 22 stortingsrepresentanter. Johannes Vågsnes var stortingsrepresentant i 12 år. Det var den daværende kommunal- og miljøvernkomiteen som ble hans arena på Stortinget, og hvor han gjorde en solid innsats.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Johannes Vågsnes var æresmedlem i Aust-Agder KrF, og som politisk pensjonist var han en trofast deltaker på fylkespartiets årsmøter i mange år. Når han lot sin røst lyde i disse sammenhengene, var det med den myndighet og autoritet som var naturlig for en nestor. 	Nå har han avsluttet sitt virke. I den siste tiden bodde han på Saltrød bo- og omsorgssenter, og her sovnet han stille inn «i troen på Jesus», som familien så vakkert skrev i dødsannonsen. Det er med takknemlighet og ærbødighet KrF minnes en trofast og markant politiker og medvandrer.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Knut Arild Hareide ,&lt;br /&gt;Partileder, KrF&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hans Olav Syversen,&lt;br /&gt;Parlamentarisk leder, KrF&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/636777211453369505-4208145213682877362?l=www.kjellingolf.no' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</description><link>http://www.kjellingolf.no/2012/03/johannes-vagsnes-til-minne.html</link><author>noreply@blogger.com (Kjell Ingolf)</author></item></channel></rss>