Kjell Ingolfs blogg

Blå bistand

2012-01-23T12:02:00.001+01:00

Ofte trekkes en skillelinje mellom rødt og blått gjennom solidariteten for verdens fattigste. Min erfaring er at skillelinjen går mellom SV og KrF på den ene siden - og resten på den andre siden. For det er SV som drar lasset i dag, og det var KrF som løftet utviklingspolitikken i Bondevik-II regjeringen.

Så har det forenklet sagt samtidig vært et skille mellom at KrF (og ikke-sosialistiske partier) har fokusert på handel, gjeldslette og innen bistand innrettet den mot de fattigste og på frivillige organisasjoner, mens SV og regjeringen har vridd bistanden mot Sør-Amerika og større tro på FN/stat-til-stat-bistand.

Men i dag er nok en sak om at Høyre vil kutte bistand til mange land, og gjennom det vil kutte støtte til frivillige organisasjoner. Der er jeg grunnleggende uenig. Enig i at effektivitet og resultater er viktig, men uenig i at det betyr at vi må droppe land som ikke får mye bistand gjennom norske organisasjoner. Fordi det er fullt mulig å være lite inne i mange land, samtidig som vi spisser mer bistand mot noen enkelte.

Vi må også sikre gode kontrollfunksjoner for all bistand. Det sikrer best mulig hjelp, og mest mulig legitimitet om bistand. Heller ikke bistanden gitt via FN er unntatt gjennomsyn og krav. Dersom FN-systemet ikke forvalter bistanden godt nok må vi se på andre løsninger.

Strømmestiftelsen, som er et eksempel, har f.eks 35% av inntektene sine fra staten, 65% fra private givere. Et kutt til denne organisasjonens arbeid fordi vi vil satse på færre land vil svekke grasrotinitiativene og det vil svekke en type bistand som faktisk er effektiv. Og vi må heller ikke glemme den viktige rollen sivilsamfunnet spiller som vaktbikkje og ”tenketanker” i den utviklingspolitiske debatten. Organisasjonene bidrar ikke bare med prosjekter i utviklingslandene, men også med å informere det norske folk og sørge for at staten driver godt utviklingsarbeid.

Derfor håper jeg at Høyres signaler er et retorisk poeng i en mer effektiv bistand, og ikke en faktisk villet politikk der vi kutter til frivillige organisasjoner. Da får de i alle fall ikke støtte fra KrF.

Ikke spor av debatten!

2012-01-11T13:32:00.002+01:00

Det er spennende tider for de som er opptatt av samferdselspolitikk. Den 25.januar kommer utredningen om høyhastighetsbaner og den 29.februar får departementet forslag til ny nasjonal transportplan (NTP). Det betyr at viktige dokumenter som blir grunnlaget for de neste års samferdselspolitikk offentliggjøres. Det betyr at alle landsdeler må være på offensiven.

På Sørlandet har det nå blitt en debatt om vi fokuserer for mye på vei i stedet for jernbane, og noen mener også det er for mye fokus på jernbane fremfor vei. Jeg vil si til begge fløyer; Dere sporer av! Og jeg skal begrunne hvorfor: Dersom Stortinget går inn for at vi skal bygge nye moderne jernbanetraser med høy hastighet vil dette være en investering som vil være ekstraordinær og kreve investeringer utenom NTPen og kanskje gjennom et eget investeringsselskap. Det betyr at det går to løp; Et om hvilke strekninger som skal prioriteres i NTPen (her må vi løfte inn nye E18, E39 og Rv9 med full tyngde) og et løp om hvilke strekninger som skal få høyhastighetsbane (her må vi også være med i debatten med like stor tyngde).

Dersom man ikke ser denne sammenhengen vil man bomme på begge løpene. Snakker man ned veiene til fordel for jernbane, taper vi kampen i NTPen. Snakker vi ned høyhastighetsbanen til fordel for nye veier vil man tape kampen om å få en moderne jernbane til Sørlandet.

Jeg tror nemlig at vi kan vinne begge kampene - dersom vi spiller kortene riktig. Vi har veldig gode argumenter for nye veier, og vi har den mest realistiske strekningen for ny høyhastighetsbane. En kystnær jernbane som bruker 2 timer og 15 minutt fra Oslo til Kristiansand, og med mange stopp underveis som vil knytte Sør-Norge sammen på en helt ny måte. Du kan nesten bo i Arendal og jobbe i Oslo! Eller man vil i alle fall bygge sammen bo- og arbeidsmarkedet på en helt ny måte. Denne strekningen vil i tillegg være til gagn for mer enn halvparten av Norges befolkning på grunn av undervegstrafikken. Det ser Stortinget, og det er flere og flere som er åpne for en slik satsning.

Vi har en spennende tid foran oss. Mitt mål er at vi alle drar i samme retning. Og at vi alle ser at vi må arbeide på to spor samtidig. Da vil vi vinne, og vi vil løfte regionen vår til nye høyder.

Nå må vi trekke pusten og telle til ti

2012-01-10T10:26:00.000+01:00

Oljenæringen har lenge varslet at tiden for store funn var over og produksjonen kom til å dale drastisk. Det siste året med flere store funn viser at dette ikke er tilfellet. Det viser også at behovet for de mest sårbare områdene som Lofoten og Vesterålen ikke er like sterke. Og at det var riktig å si nei til å åpne områdene, på tross av advarslene fra oljeindustrien. Derfor må vi tenke oss godt om før vi åpner alle nye områder.

Dere som leser bloggen min vet at jeg mener Norge har et stort ansvar for våre klimautslipp som våre salg av petroleumsprodukter har skapt. Våre enorme inntekter forplikter. Derfor mener jeg det er viktig at når nye funn skal diskuteres åpnet må vi stille krav til elektrifisering og miljøvennlig utvinning. Men vi må også tørre å stille spørsmål med utvinningstempoet.

Vi må rett og slett klare å tenke langsiktig i energipolitikken vår. Gradvis må vi få til en omstilling fra fossil energi til ny fornybar energi. Det er alle de kloke hodene i oljeindustrien som også vil være med å bidra til det. Da må ikke utvinningstempoet trekke alle de skarpe hjernene inn i oljetenking. I dag på NRK hørte vi at bransjen allerede i dag er sprengt, og mange sliter med å få nok folk. Det vil også gjøre kostnadene større, og vi tenker altfor kortsiktig. Utvinningstempoet er også så høyt at vi ikke tar ut full gevinst økonomisk heller. Det er nemlig ikke slik at vi alltid må utvinne oljen raskest mulig. Kåre Willoch har sagt mye interessant (fra 1996!) om dette;

"Erfaringer viser at når man først har gjort olje om til penger, er det vanskelig å bevare meget av midlene til kommende generasjoner. Det taler for at vi bør la mer av oljerikdommene ligge lenger der de er."

"Det er ikke noe moralsk grunnlag for å legge større vekt på våre egne behov enn på efterfølgernes."

Jeg mener det er mye klokt i dette. Stortinget må klare å sette rammer for produksjonen som tenker mer langsiktig enn vi har klart i dag.

Alkoholtabuer

2012-01-02T10:50:00.001+01:00

På tolv år har antall sykehusinnleggelser på grunn av alkohol økt med nesten 80 prosent. 200.000 barn gruet seg til jul på grunn av foreldrenes bruk av alkohol. Legevakten i Oslo slår alarm etter at kartleggingsprosjektet deres viser et betydelig høyt antall alkoholikere under 23 år. Slik kunne vi fortsatt. For skyggesidene knyttet til alkohol er mange.

I 1999 hadde sykehusene 2.505 innleggelser som skyldtes alkohol. I 2010 hadde tallet økt til 4.482, en økning på 79 prosent. Det kommer frem i rapporten «Rusmidler i Norge 2011» fra Statens institutt for rusmiddel- forskning (Sirus), skriver Vårt Land i dag. Tallene er hentet fra Norsk pasientregister (NPR). Sirus mener dette bare er toppen av isfjellet.

Drikkemønsteret i Norge er i endring. Det totale forbruket av alkohol har flater ut de siste par årene etter en betydelig økning. Det ser også ut til å være en vridning over til mer vin og en liten nedgang i øl og brennevin. Mange mener vi kopierer det kontinentale drikkemønsteret med et glass vin til maten, og at dette kommer i tillegg til den typiske helgefylla.

Uansett hva som er årsakene til økningen i forbruk, misbruk eller økte innleggelser så trenger vi et større fokus på alkohol. Forebygging er det aller viktigste, og vi trenger mer kunnskap på feltet. Men tallene viser også et behov for en restriktiv og solidarisk alkoholpolitikk.

Canadas Kyoto-exit

2011-12-14T12:25:00.000+01:00

I dagens spørretime utfordret jeg Olje- og energiministeren på Canadas oppsigelse av Kyoto

-avtalen. Mye av grunnen er nemlig den miljøfiendtlige oljesandproduksjonen. CO2-utslippene fra oljesandproduksjonen ligger skyhøyt over all annen oljeproduksjon, og er hovedgrunnen til at Canadas utslipp av klimagasser ligger 25 prosent over forpliktelsen i Kyoto-avtalen.

Regjeringen fortsetter å skryte av Statoils innsats i å utvinne oljesand på en best mulig måte. Logisk sett mulig å forstå. Men oljesand er ikke en nødvendighet! At Statoil og norge da står i spissen for den virksomheten som har gjort det umulig for Canada å innfri sine Kyoto-forpliktelser burde få konsekvenser.

Canadas miljøminister Peter Kent offentliggjorde i går at landet trekker seg fra Kyoto-avtalen. Mye tyder på at årsaken er at de vil unnslippe å betale en bot på 13 milliarder dollar for ikke å ha innfridd sine forpliktelser innen 2012. Da gir de også blaffen i sine egne utslipp. Det burde resultert i at Statoil trakk seg ut av prosjektet med oljesand.

På livet løs

2011-12-05T10:24:00.001+01:00

I dag kommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer i helse- og omsorgssektoren med anbefaling overfor Stortinget om innføring av tidlig ultralyd for alle gravide i uke 12 (i dag er det uke 17.-19). Det er knyttet stor spenning til hva regjeringen kommer til å lande på i denne saken, Arbeiderpartiet har varslet at de vil trosse faglige råd, men håpet er at resten av regjeringen vil lytte til fagfolkene. Vi vet at man kan avdekke om barnet har Downs syndrom, og noen hevder man i tillegg kan avdekke andre feil som kan forebygges i svangerskapet. Ingen medisinsk gevinst, sier Helsedirektøren. Det vil bare gå på livet løs for de barna med Downs syndrom.

Vi vet nemlig at tidlig ultralyd i 12. uke er oppskriften på å luke ut barn med Downs syndrom, for det er da du kan se nakkefolden på ultralydbildet. Når det heller ikke har medisinske gevinster ved å innføre det, håper jeg Arbeiderpartiet tenker seg om. Spørsmålet er om barn med Downs skal bli født. Forrige uke fikk vi høre historien om lille Ludvig som ble hetset på foreldrenes Facebookside fordi han har Downs. På kort tid viste over 27.000 mennesker sin støtte til Ludvig, og helseministeren uttalte at "alle barn er like mye verdt". Jeg håper de nå følger opp i praksis. Som politikere må vi veie etiske hensyn opp mot medisin og teknikk. I denne saken er det ingen grunn til å la teknikke gå foran etikken. Så dropp forslaget om tidlig ultralyd i uke 12!

Dropp papirene!!

2011-12-01T12:00:00.001+01:00

Vi sitter midt i innspurten av budsjettarbeidet på Stortinget nå. Hver dag kommer det tykke dokumenter i posthylla mi, og på pulten min i salen. De havner rett i søpla, slik de har gjort de siste årene. Så hva er poenget med å trykke opp pallevis med dokumenter?!

Vi fikk akkurat utdelt iPad på Stortinget. Det er et genialt verktøy og jeg bruker den flittig. Hvorfor kan man ikke da sende lenker til dokumentene, eller sende dem som vedlegg i en mail til oss? For noen kan dokumentene være greie å ha, men det bør holde å gi dem til fagkomiteene.

Stortinget må gå foran med et godt eksempel og droppe unødvendige papirer. Det vil spare miljøet, store økonomiske summer og spare de ansatte for masse unødvendig ekstraarbeid.

Sånn. Da fikk jeg ut dagens frustrasjon.

Location:Eidsvolls plass,Oslo,Norge

Derfor taper lavtlønte som blir uføre på ny reform

2011-11-23T10:30:00.001+01:00

Først skal jeg presisere at det er mye bra i regjeringens forslag til ny uføretrygd. KrF har hatt dialogmøter med regjeringen i flere år om reformen, og våre innspill har langt på vei blitt lyttet til. Nå håper jeg de vil lytte igjen, eller så vil konsekvensen bli at færre kommer tilbake i arbeid.

Men regjeringens forslag på muligheten til å arbeide mens man er ufør er ikke god nok. Den legger opp til at avkortingen skal følge kompensasjonsgraden, dvs at inntekten (over friinntekt på 0,4 G) skal avkortes med inntekt multiplisert med kompensasjonsgraden. Men forslaget bommer på det viktigste feltet, nemlig om arbeidsinsentivene blir sterke nok! Når den uføretrygdede som har kompensasjonsgrad på ca 82,7 % kun får beholde 17 kr av arbeidsinntekten før skatt og 11 kr etter skatt er det ikke attraktivt å prøve å komme tilbake til arbeidslivet.

Folkelig forklart;

- Har du hatt lav inntekt før du ble uføretrygdet sitter du kun igjen med 11 kroner på hver 100 lapp du tjener!

- Det burde være enklere å kombinere trygd og arbeid

- Regjeringens modell kommer til å gjøre det vanskeligere å få uføre tilbake i arbeid.

Tabellen under viser at kompensasjonsgraden er forskjellig for forskjellige inntektsnivåer. Lav inntekt gir høy kompensasjonsgrad og dertil høy avkorting. Har du minsteytelsen (fastsatt til 2,48 G) i uføretrygd og tjener 100 kroner (over fribeløpet) sitter du med regjeringens opplegg igjen med 11 kroner etter avkorting og skatt. For tidligere inntektsnivåer på 5 G og 8 G er kompensasjonen lavere og dermed avkortingen svakere, men likevel så sterk at den uføretrygdede sitter igjen med så lite som hhv. 22 kroner og 32 kroner av en arbeidsinntekt på 100 kroner.

Hovedtrekkene i regjeringens modell for avkorting kan beholdes, men det er viktig at den enkelte sitter igjen med mer av inntekten etter at avkorting og skatt har tatt sitt. Ved å legge inn et makstak på avkorting slik at man i alle fall sitter igjen med noe kunne man unngått de verste tilfellene. En beholder også et system som gjør at de som har mest å tape på å bli uføre, har mest å vinne på å komme i arbeid, noe regjeringen legger vekt på i proposisjonen.

En slik løsning har flere fordeler:
• Den uføre sitter igjen med mer etter avkorting og skatt, arbeidsinsentivene øker
• Hovedtrekkene i regjeringens modell for avkorting beholdes
• Det er fortsatt slik at de som har mest å tape på å bli uføre, har mest å vinne på å komme i arbeid, men den relative forskjellen (som er stor i regjeringens opplegg) blir her mindre, det burde det ikke være politisk vanskelig å akseptere

Flytt russetiden til etter 17.mai!

2011-11-23T09:49:00.000+01:00

Kunnskapsdepartementet har nå sendt spørsmålet om at russen får ta skriftlig eksamen før 17. mai på høring. Det betyr at vi kanskje endelig kan få slutt på dårlige eksamner på grunn av russetiden. For eksamen og russetid bør ikke gå hånd i hånd. Russens faglige prestasjoner svekkes, og slutten på 13 års skolegang bør kunne feires på en bedre måte enn i dag.

At eksamen ligger rett etter en lang russefeiring er uheldig. Russetiden bør heller komme etter de skriftlige eksamenene er unnagjort, og samtidig fylles med mer innhold. Tall fra en undersøkelse TNS Gallup gjorde for Forbundet Mot Rusgift (FMR) viste at 70 % av russen mener at deres faglige prestasjoner vil svekkes som en direkte konsekvens av russetiden og 80 % ønsker å avvikle eksamen før russetiden begynner.
Dersom de skriftlige eksamenene legges til dagene før 17.mai, og at russefeiringen starter på nasjonaldagen og varer ut måneden vil det bli bedre. Deretter bør skolen avsluttes med en uke muntlige eksamener i begynnelsen av juni. På den måten unngår man at festingen fortsetter utover sommeren, og ved de muntlige eksamenene er det uansett kort forberedelsestid.

Russen er i de senere år blitt mer og mer kjent for festing, vold, ulykker og bråk. I samme slengen burde Kunnskapsdepartementet også gjøre noe med dette. En del skoler har allerede innført egne russeprosjekter med innsamling til bistandsarbeid eller lokale veldedighetsprosjekter. Sammen med flere rusfrie arrangementer ville dette gitt russetiden et bedre innhold og rykte.

Vi trenger lokale justispolitikere!

2011-11-18T12:38:00.000+01:00

Situasjonen i politiet er kritisk. Det er ansettelsesstopp, dramatisk sentralisering gjennom strukturendringer, gamle biler og utstyr, hverdagskriminalitet blir henlagt selv med kjent gjerningsmann, båtene står på land om sommeren, osv, osv. Samtidig som Politiets Fellesforbund varsler om behov for 6500 nye polititjenestemenn- og kvinner før 2020.

Det er i dette bildet jeg mener vi trenger en debatt om den manglende politiske innflytelsen og om behovet for flere politikere som jobber med justispolitikk. Vi trenger et større trøkk fra lokale politikere som arbeider med justispolitikk som kan sende beskjed inn mot sentrale myndigheter. Jeg savner lokale justispolitikere som kjemper for politi og beredskap. En ansvarliggjøring ville gitt et større press på justissakene enn vi ser i dag. Som stortingspolitiker er jeg i kontakt med lokalpolitikere som arbeider med samferdsel nesten hver dag. De lokale samferdselspolitikerne er enormt viktige for å løfte frem saker.

Derfor burde det være et mellomledd mellom justisministeren og politimesteren med politiske aktører. Spesielt fylkeskommunen har en mulighet, de kunne lagt politi og beredskap inn i en av fagkomiteene, og hatt jevnlige møter med politiet og diskutert justispolitiske saker. Utvidede politiråd er også en mulighet. I dag har vi 8 politiråd som møtes en gang i året der det er dialog mellom ordfører, rådmann, SLT-koordinator og politiet. Disse burde møtes oftere møter og kanskje med større og bredere deltakelse. De må også gå fra lyttemøter til mer medbestemmelse.

Dersom en lykkes med å sette justispolitikk mer på dagsorden lokalt og får til et samarbeid som gir politi og kommune bedre innsikt i hverandres oppgaver, utfordringer og prioriteringer vil effekten være stor. Gode lokale justispolitikere ville fått opp kvaliteten på forebyggingen rundt om i kommunene. Ordføreren skal være like viktig i "kampen mot kriminalitet" som lensmannen. De lokale justispolitikerne skal være vaktbikkjer og ombudsmenn og ha kunnskap om den viktige sektoren.

Politikere skal ikke løpe i veien eller overstyre politiet. Men de skal være drahjelp og medspillere. Vi må spille hverandre bedre, og få et sterkere trøkk for å sikre trygge omgivelser og et sterkere og mer synlig politi.

Fevennens puppeglipp

2011-11-14T12:32:00.003+01:00

Den spennende debatten om familie og oppvekst ble kjapt sablet ned av Fædrelandsvennens kommentator på lørdag med beskjeden; "Rull inn puppen". Det var beskjeden til "reaksjonære" holdninger om å få mer tid med barna sine. Dette viser behovet for personer som tør være politisk ukorrekt.

Familieministeren forsvant kjapt ved ny regjering i 2005. Familielivet ble en arena for likestilling, og barna må vike til fordel for arbeidslivets krav og behov. Politikkens hovedfokus er ikke lenger hvordan vi best mulig kan styrke familienes stilling, valgfrihet og mulighet til å løse omsorgen og hverdagen på sin ønskede måte.

Og arbeid og samfunnsmaskineriet skal gå foran familie, barna og tid til hverandre.

Da er vi på ville veier. Samfunnets viktigste institusjon er familie. Det er der grunnlaget for en trygg oppvekst legges. Det er de som kjenner sine barn best og som vet best hvilken omsorgsform de skal velge. Det bør heies når familien velger å jobbe 80 % hver for å få tiden til å strekke til, og omsorgsløsningene må tilpasses familiene og ikke arbeidslivet.

Foreldrene er erstattelige på jobb, men uerstattelige hjemme.

Derfor bommer Lysbakken på utspillet om amming (ikke press på amme/ikke amme, men beskjed om å komme seg kjappere ut i arbeid). Derfor bommer arbeidsministeren når hun sier at kvinner ikke kan jobbe deltid fordi vi trenger mer arbeidskraft. Derfor bommer regjeringen når de legger opp til A4-løsninger og fjerner kontantstøtten og valgfriheten for toåringene. Og derfor bommer Fædrelandsvennen når de stempler holdningene som reaksjonære og glemmer at den moderne familien ønsker valgfrihet og fleksible løsninger som gir dem mest mulig tid sammen og mulighet til å være familie.

Vårt ansvar

2011-11-07T10:28:00.000+01:00

VG lekker i dag nyheten om at Finansdempartementet jobber for å skrinlegge klimaforliket og droppe utslippskutt i Norge. Ikke overraskende den tid vi har sett uttalelser i den retningen fra departementet tidligere. I denne stund jobber regjeringen med en klimamelding, og de har mye å bevise. Å diskutere færre utslippskutt i Norge enn klimaforliket legger opp til er et blindspor.

Klimaforliket var bare en grunnplanke - en start - en forsiktig start. Det må komme flere tiltak, og vi må ta ansvar hjemme. Det er klart det er billigere å kjøpe oss fri, bevare regnskog og bruke midler internasjonalt. Men da kommer også spørsmålet, hvorfor skal et av verdens beste land å bo i vri seg unna? Verken Kina, India eller USA får gode argumenter til å gjøre en innsats hvis ikke vi en gang er villige.

Ja, vi skal tenke globalt. Vi skal bidra til å ta de billigste kuttene. Men vi må legge om vår måte å tenke på, drive fornybart og bærekraftig. Det er viktig for miljøet, og det er viktig for å tilpasse oss det samfunnet som kommer i fremtiden.

Den tryggeste forbrytelsen

2011-11-03T11:30:00.001+01:00

Litt i lys av de siste ukens store fokus på voldtekt; Jeg fant et innleg jeg skrev for nesten fire år siden. Synes det er like aktuelt i dag. Bare så dumt at de forslagene som ble lansert den januardagen i 2008 ikke er fulgt opp.

Den tryggeste forbrytelsen
Det er helt sykt! Men helt sant. Voldtar du noen i Norge er det bare et par prosent sjanse for at du blir dømt for det. Det viser en rapport Voldtektsutvalget presenterer i dag.

Tallenes tale er klare. Mellom 8 000 og 16 000 voldtekter finner sted hvert år. Kanskje enda flere. Men færre enn hver tiende voldtekt blir anmeldt. Og av disse endte 12 % av anmeldelsene mellom 2003 og 2005 med dom. Hvorfor skjer dette?

Vi er mange som er opprørt over dette. KrFU har tidligere krevd at det må være godt tilgjengelige voldtektsmottak i hvert fylke, og det må gis mer informasjon om hvordan man skal reagere i slike tilfeller. Dessuten bør voldtekter prioriteres mye sterkere av politiet. Det er viktig at folk anmelder og at anmeldelsene blir tatt på alvor! Voldtekt er nestendrap. Det er lite som er mer forferdelig og tragisk enn en voldtekt. Men derfor må vi også gjøre mer forebyggende!

Det må være en årsak til at det skjer så mange voldtekter. Jeg tror det er noe med vårt syn på mennesker. Eller dvs kvinner. Går du inn på VG eller Dagbladet vil du kjapt kunne se halvnakne/nakne jenter eller masse artikler om sex. Eller reklameplakatene som står i gatene med bilder av pene jenter i undertøy. For å ikke snakke om naturliggjøringen av pornografi. Eller at det er helt naturlig å kjøpe sex på gata.

Slike ting snakker man sjelden om. Det er få som nevner TV, blader og medias fokus på kropp og hvordan de fremstiller kvinnekroppen som objekter. Det skal nemlig ikke være sånn at for å selge en hudkrem eller såpe så MÅ det være en naken dame som viser den frem. Det skal ikke være sånn at venner tvinger seg til sex. Eller at det er jenta som bærer skyldfølelsen. Man skal ikke kunne skylde på alkohol eller at ho ikke sa tydelig nok i fra om at ho ikke ville. Et nei er et nei.
Det er på tide med et oppgjør mot menneskesynet som råder i samfunnet i dag. Vi går nemlig mot ei ny helg. Det betyr at mellom 100 og 200 jenter blir voldtatt. Eller med andre ord, får ødelagt livet sitt.

Et bærekraftig velferdssamfunn

2011-10-26T16:03:00.001+02:00

Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt på at deler av det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir, skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen til norsk økonomi, for eksempel gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning. Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.

Dette er sitat fra sentralbanksjefens tale 17. februar i år. Det gir en presis virkelighetsbeskrivelse. Veksten i offentlige utgifter er sterk. De samlede kostnadene til pensjoner og trygder er nå på 320 mrd. kroner, dvs. om lag en tredel av budsjettet. Norge bruker oljeinntektene i stor grad til å finansiere verdens kanskje mest sjenerøse velferdsstat, og i mindre grad til å investere i infrastruktur og utdanning for å legge grunnlaget for fremtidig vekst som kan trygge velferden på sikt.

Som ung kristendemokrat bekymrer det meg. Skal vi ha et bærekraftig velferdssamfunn, være konkurransedyktige, inkludere de som faller utenfor, ja så må det komme endringer. Vi må tenke mer innovasjon, forskning, kunnskap - fremtid. Jeg jobber nå med utkast til KrF sitt program for 2013-2017. Mitt mål er at dette gjennomsyrer våre svar på utfordringene fremover.

Et stikk som redder liv

2011-10-21T05:27:00.001+02:00

Du kjenner det på lukta. På lydene. Du ser det på smilene. Afrika. Det fantastiske kontinentet med enorme muligheter. Muligheter de snart vil gripe.

GAVI er den globale vakineorganisasjonen som Bill Gates dro i gang. Han aksepterte ikke at vaksiner ble lansert i vesten, og først etter lang tid ble de tilgjengelig for de fattigste. Gjennom fondet til han og kona har de alene spyttet inn $ 3 milliarder til vaksiner. Og vært med på å redde 5 millioner barn.

GAVI er ikke som WHO eller UNICEF. De er ikke ute i felten med personell. De bare skaffer vaksiner, organiserer og introduserer de vaksinene som landene er forberedt på å ta i mot og som de trenger. Denne uken har jeg sett hvordan det fungerer i praksis i et av verdens fattigste land, Malawi.

Fattigdom og vaksiner henger tett sammen. Man kommer ikke ut av fattigdom uten å holde seg frisk, og man blir fattig dersom man må bruke all tid på å forsøke å redde barnet sitt fra å dø av sykdom. Holder barna seg friske vil også ernæringssituasjonen deres være mye bedre.

I Malawi besøkte vi små landsbyer og relativt usentralt strøk. Kun 8 % av befolkningen har tilgang til elektrisitet, og transport er en stor utfordring. Likevel klarer de å gi 98 % av barna den samme vaksinen som vi får hjemme i Norge! Oppbevart kjølig, rene sprøyter og med samme kvalitet som polio- BCG- eller Hepatittvaksinen vår har hjemme.

Bare det siste tiåret årene har de redusert barnedødeligheten drastisk. Fra at hver femte barn døde før det fylte 5 år, til at "bare" hvert tiende barn dør. Nøkkelen ligger selvsagt i vaksineringen. Og når bistand måles kommer vaksiner og GAVI meget godt ut. På grunn av sin effektivitet har også Storbritannia, midt i sin økonomiske krise, valgt å opprettholde bistandsnivået og prioritere GAVI. Svaret er logisk. Det nytter. Hvert stikk redder liv.

Når sentralstyringen tar av

2011-10-14T10:11:00.002+02:00

Som politiker er muligheten til å bruke øremerking og innføre lover som kan tvinge gjennom din politikk alltid fristende. En oppnår en sikkerhet for at viktig politikk gjennomføres. Dessverre glemmer vi at landet vårt er langstrakt og det er store forskjeller. Internasjonalt er forskjellene selvsagt enda større. Da må sentralstyring brukes med forsiktighet.

Nyheten fra EU om at det blir forbudt for barn under åtte år i EU-land å blåse opp ballonger og at det blir 14-årsgrense på å blåse i bursdagsfløyter er eksempel på grovt misbruk. Begrunnelsen om at faren for at små barn ved et uhell skal svelge ballongen eller sette små biter fra plastfløyter og annet festleketøy fast i halsen, er ikke god nok for å gå så hardt til verks som EU gjør.

Av og til er det riktig med nasjonale retningslinjer og øremerking. I dette tilfellet er det kanskje mest morsomt, og nok en ting fra Brussel som vi kan kose oss over. Direktivet er kanskje også misforstått. Men poenget er like alvorlig. Beslutninger må tas nærmest mulig dem det gjelder, og sentralstyring må kun brukes ved nødvendighet. EU viser nok en gang at de ikke tenker slikt.

Henlegger hverdagskriminalitet

2011-10-10T11:26:00.002+02:00

Selv om regjeringen utnevte Politiet til budsjettvinner blir konsekvensen av statsbudsjettet for 2012 at vi får mindre synlig politi, mer hverdagskriminalitet blir henlagt og det blir mindre ressurser til forebygging.

De gode grepene regjeringen tar, er mer ressurser til PST, politihelikopter og nytt nødnett. Samtidig ender Politiet opp som en taper. Bildet til høyre fra BT viser at bemanningen blir dårligere rundt om i landet vårt. 19 av 27 politidistrikter har fått færre - og ikke flere - polititjenestemenn per innbygger siden 2008. Dette på tross av at et samlet Stortinget vedtok at vi skal øke bemanningen, og målet er 2 polititjenestemenn per 1.000 innbyggere i 2020. Nå har vi gått fra 1,8 i 2008 til 1,5-1,6 i 2011. Da er det ironisk at Aftenposten i går meldte at nyutdannende politimenn er sauepassere og går på NAV i stedet for å få jobb som politi.

Hva blir konsekvensene? For eksempel har Agder politidistrikt utarbeidet retningslinjer for hva som ikke skal prioriteres. Hverdagskriminalitet skal ikke etterforskes. Til og med tilfeller av vold og voldtekt skal i visse tilfeller legges bort. Jeg mener det er totalt uakseptabelt, og et veldig uheldig signal å sende ut. Vi må stoppe hverdagskriminaliteten og folk må oppleve at de blir tatt på alvor når de anmelder ting til Politiet.

Et stort forbilde

2011-10-06T09:56:00.001+02:00

På en dag der fokuset ligger på Statsbudsjettet og hva som kommer, kom også nyheten om Steve Jobs død. Han bør være et stort forbilde for oss alle - at vi klarer å være visjonære. Når statsbudsjettet har roet seg, anbefaler jeg å se denne talen hans...

Det sorte gullet

2011-10-05T10:39:00.001+02:00

Det er igjen debatter om norsk energipolitikk. Enten det gjelder nye oljefunn eller spørsmål om fortsatt utvinning av kull på Svalbard. Dilemmaene står i kø. Verden trenger mer energi. Verden trenger mer grønn energi. Klimaendringene vil komme dersom vi ikke legger om vår politikk. Verdens fattigste vil ikke få utvikling dersom de ikke får mer energi. Mer bruk av fossil energi vil føre til klimaendringer som vil ramme de aller fattigste.

Hva gjør vi? Jeg mener vi må klare å tenke langsiktig i energipolitikken vår. Og vi må få til en grønn revolusjon. Det betyr at vi må få til en omstilling fra å satse på fossil energi til ny fornybar energi. Og vårt utvinningstempo er så høyt at vi ikke tar ut full gevinst økonomisk heller. Det er nemlig ikke slik at vi alltid må utvinne oljen raskest mulig. Kåre Willoch har sagt mye interessant (fra 1996!) om dette;

"Erfaringer viser at når man først har gjort olje om til penger, er det vanskelig å bevare meget av midlene til kommende generasjoner. Det taler for at vi bør la mer av oljerikdommene ligge lenger der de er."

"Det er ikke noe moralsk grunnlag for å legge større vekt på våre egne behov enn på efterfølgernes."

Enda enklere er det med kullet. For skulle ikke norsk "miljøvennlig" olje ta over for kullet? Denne høsten skal regjeringen avgjøre om vi fortsatt skal ha kulldrift på Svalbard. To kullgruver er i ferd med å gå tomme, og Store Norske ønsker å åpne en ny gruve. Jeg mener de absolutt ikke bør få lov til det.

Kull er sterkt miljøfiendtlig, og kulldriften på Svalbard er ikke lenger avgjørende for å hevde norsk suverenitet. Som internasjonal miljøbevegelse sa på NRK i dag; Det er store paradokser med norsk kulldrift. Vi kan ikke si på internasjonale konferanser at vi som er foregangslandet, vi skal åpne en ny kullgruve?! Hvis ikke vi, det mest priviligerte landet i verden, går foran, hvem skal da gjøre det?

Kanskje kommer kongen...

2011-10-03T12:00:00.001+02:00

I dag foretas den høytidelige åpningen av Norges 156. Storting. Kongen kommer og vil skissere viktige saker for året som kommer. Samtidig kommer talen til å bli preget av de tragiske hendelsene 22.juli og oppfølgingen dette.

Det er viktig og riktig. Hele nasjonen ble rammet, og mange er fremdeles i sorg. Mange saker vil komme på dagsorden og da blir det viktig at vi klarer å være prinsippielle. For selv om denne saken er spesiell, er det mange andre mennesker som opplever traumatiske hendelser og trenger vår støtte.

Jeg forventer også at regjeringen kommer med svar på hvordan de vil sikre arbeid for alle, fattigdomsutfordringen, Norges rolle for å løse klimautfordringen og svar på debatten om sorteringssamfunnet. I morgen er det debatt om talen, og om regjeringen svarer mangelfullt, skal vi i alle fall debattere det med dem!

Når fylla har skylda

2011-09-30T12:25:00.000+02:00

KrF vil ha trygge byer. Folk skal kunne kose seg på byen enten det er på dag-, kvelds-, eller nattestid uten å være redd for å bli utsatt for vold. Slik er det dessverre ikke i dag. Hver tredje byborger er redd for å gå ute om kvelden. Mange kvinner kvier seg for å gå alene ute, og bare i Oslo i fjor ble det registrert 4557 voldstilfeller. Er vi enige om å gjøre noe med dette? Hva er så det mest effektive tiltaket?

Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) har konkludert for oss. De har fulgt 18 byer de siste 10 årene, og statistikken er entydig. En times utvidelse av skjenketiden førte til en økning på i gjennomsnitt hele 17 prosent voldstilfeller. Effekten er symmetrisk, antallet voldstilsfeller går tilsvarende ned ved en times tidligere stengning. Hva bør vi gjøre da?

Jeg kan ikke se annet enn at vi må ta konsekvensen av de harde faktaene. I dag er maksgrensen for å få lov til å skjenke kl 03.00. KrF har foreslått av maksgrensen bør reduseres med en time, slik at kommunene selv innenfor rammen til 02.00 bestemmer hvor lenge utestedene skal få ha oppe ølkranene. Da blir det mer moro og kos på byen, mer trygget, og mindre vold og bråk. Hvis en i tillegg kombinerer dette med bedre og oftere kontroller, færre skjenkesteder og mer synlig politi er jeg sikker på at resultatet vil være enda kjekkere byturer.

Kommunal kontantstøtte

2011-09-05T08:48:00.001+02:00

Da beskjeden om at regjeringen fjerner kontantstøtten for toåringene kan jeg ikke si at jeg ble overrasket. Det var tross alt dette de gikk til valg på. Men desto mer skuffende er det når de angriper valgfriheten til barnefamiliene på denne måten. Staten skal subsidiere barnehagene med 15-20.000,- pr barn, men å bruke noen tusenlapper på å sikre valgfrihet for de som ønsker å være hjemme med ett- eller toåringen er for mye å be om.

I går var jeg sammen med KrFs ordførerkandidat i Froland. Han ønsker å innføre lokal kontantstøtte, og gi ettåringene 7.000,- og toåringene 5.000,-. Da han ble møtt med at dette hindrer integreringen måtte han bare si; Vi har en grei gruppe innvandrere. De fleste er burmesere, kristne, og de fleste går i barnehagen. Norge er et land med store forskjeller. Det er over 40.000 som går på kontantstøtte, og bare i Aust-Agder er det nesten 1200.

Det betyr at det er mange som ikke lenger får den valgfriheten de ønsker, og taperen er familiene. Vi trenger lokale politikere som setter valgfrihet høyt, og vi trenger en ny regjering. La oss håpe at konsekvensene av dette valget blir begge deler.

Navnet Jesus…

2011-08-31T14:11:00.000+02:00

Hvert år har ungdomsgruppene fra Misjonssambandet og Normisjon fått ti minutter til å gi informasjon til sjuendeklassingene om sine tilbud. Men nå har rektorkollegiet ved skolene i Mandal vedtatt at kommersielle, politiske og religiøse lag og foreninger ikke skal slippe til.

Resultatet er at de kristne organisasjonene ikke lenger er velkomne, mens organisasjoner som friidrett og korps fortsatt får informere om sine tilbud. Ifølge VG skal årsaken være tidsbruk, at skolen er et flerkulturelt tilbud og at organisasjoner som korps ikke har trosretning.

Dette er en forskjellsbehandling av religiøse organisasjoner. Det må være opp til de unge selv å avgjøre hvilke aktiviteter de ikke ønsker å delta på – at skolen her tar valget for dem og avskriver kristne organisasjoners fritidstilbud er uheldig.

Jeg mener at vi trenger en kunnskapsminister som kommer på banen og sier ja til mer engasjement og demokrati i skolen. Som tar initiativ til samarbeid og invitasjoner til alle lag og foreninger – så kan ungdommene bestemme selv om de vil bruke tiden på korps eller Jesus eller kanskje begge deler.

Familie er jobb nr. 1!

2011-08-30T15:03:00.001+02:00

Det fine med valkamp er at man får reise masse. I dag har jeg vært i Lillesand, og her hadde vi et flott besøk på Familiesenteret. Det var inspirerende å se det gode forebyggende og konfliktdempende arbeidet som gjøres! Familien er den viktigste grunncellen i safunnet vårt, og sterke familier gir et bedre samfunn.

Det ligger store muligheter i å satse på familier. Forebyggende samlivskurs, mer valgfrihet og styrket bestemmelse over egen hverdag gjør det lettere for familiene. Da legger vi også grunnlaget for en trygg og god oppvekst. Samtidig vet vi at ikke alle samliv holder, og da er det ekstra viktig å være tidlig inne med hjelp til barna. Vi vet at det er tøft å være barn med skilte foreldre, det viser seg med oftere uro, psykiske utfordringer, problemer på skolen ol. Statsminister Cameron trekker frem oppløste familier som en av årsakene til opprørene i London.

Det er langt fra Storbritania til Lillesand. Men å sterkere familier er en politisk oppgave å legge til rette for - i storpolitikken og i lokalpolitikken. Det arbeidet vi så i Lillesand, og sakene de lokale KrFerne Andreas Brovig og Ingebjørg R. Rudihagen løfter frem vil være viktig for familiene.

Den økte fattigdommen

2011-08-26T08:26:00.002+02:00

Gode oppvekstvilkår og et samfunn som er bra for barna er noe av det viktigste KrF kjemper for. I et samfunn der vi har det veldig godt, er det de som faller utenfor som trenger vår stemme. I Oslo melder nå Frelsesarmeen at det i år er stadig flere fattige som trenger hjelp. Første halvdel i år var det 1.521 mot 1.030 mennesker i fjor, og 655 barnefamilier med 1.298 barn mot 437 familier med 861 barn i fjor.

På Stortinget har KrF foreslått at flere skal få plasser i kvalifiseringsprogram og på tiltak for å få utdanning og arbeid. Dessverre har vi ikke fått gjennomslag for alt, og det er tusenvis av mennesker som står utenfor arbeidslivet, i fattigdom. Også styrket sosialhjelp, rusomsorg og gjeldsrådgiving ville vært viktig.

Nå er det lokalvalg. Jeg håper det kan bli fokus på temaet, og at politikere som er opptatt av fattigdomsbekjempelse kommer inn i kommunestyrene rundt om i landet. For vi bør bruke krefter på de som faller utenfor.

Samfunnet stiller ikke opp for gravide

2011-08-18T08:36:00.004+02:00

De siste dagene har flere blitt provosert over at jeg har løftet abortdebatten igjen. Men motstanderne viser skuffende liten vilje til innsats på vegne av de vanskeligstilte gravide. Det må jo være et mål at alle har et reelt alternativ til abort! Aborttallene i Norge ligger på mellom 15-16.000 hvert år. Jeg mener det er mulig å redusere dette drastisk dersom vi setter inn tiltak som hjelper gravide til å kunne bære frem barnet.

Etter forslag fra KrF, vedtok Stortinget i vår å sette i gang forøk med å gi gratis p-piller til kvinner i aldersgruppen 19-24 år. Pprøveprosjektet var i Hamar og Tromsø hvor 3.500 kvinner i denne alderen fikk gratis hormonell prevensjon. Resultatet? En halvering av antall aborter! Vi kan gjøre mye for å hindre uønskede graviditeter.

I Stortinget har vi foreslått at det må komme en:

- Økning av engangsstønaden til mødre fra ca 35.000kr til 2G, ca 150.000kr
- Økte bevilgninger til rådgivningstjenesten med 5 millioner.
- Gratis prevensjon for alle ungdom mellom 16 - 24 år.
- Innføre obligatorisk rådgiving for alle som ønsker å ta abort.

Og det var i denne sammenhengen jeg også foreslo at det også må være et alternativ med adopsjon fremfor abort.

Vi vet at en stor andel av de som utfører abort opplever alvorlige ettervirkninger. Dessverre er det i dag liten veiledning og presentasjon av rettigheter. Det er ille fordi vi også vet at 1 av 4 unge gravide utfører provosert abort av økonomiske årsaker. Når engangsstøtten til kvinner som ikke har rett på fødselspenger er på 35.000 kr er det ikke så rart. For er du i god jobb kan du få fødselspenger på opp mot 470.000 kr! Det burde være en selvfølge at samfunnet sikrer vanskeligstilte gravide en trygg økonomi, og vårt forslag var å utvide støtten til 150.000 kr. Det burde vært et minimum.

Spørsmålet er om samfunnet gjør plass til flere barn, og om vi gir vanskeligstilte gravide det valget de fortjener. I dag mener jeg vi ikke gjør det.

Adopsjon et alternativ til abort

2011-08-16T10:49:00.003+02:00

Er det ingen solidaritet mellom de uønskede gravide og de ufrivillige barnløse?

I 2009 var total, gjennomsnittlig ventetid fra registrering i Adopsjonsforum til man kom hjem med barnet 3 år og 6 måneder. Det er en lang tid å vente. Mye lenger enn de 9 månedene som er vanlig ventetid for de fleste. Det er en kø av voksne par som ønsker å bli foreldre i Norge. Reglene for adopsjon er strenge i Norge, det er bra. Fordi det ivaretar barnas beste. Men det er ikke hovedgrunnen til den lange ventetiden. Hovedgrunnen er at de aller fleste adopsjoner i Norge er utenlandsadopsjoner – det er en tidkrevende prosess.

I Norge gjennomføres det over 15.000 aborter hvert år. Samtidig som det er en kø av mennesker som ønsker å bli foreldre. Det er et paradoks. Det ble gjennomført 528 adopsjoner i Norge i 2010. Det var 53 innenlandsadopsjoner i Norge i 2010 der barnet var under 3 år, 51 av disse var stebarnsadopsjoner, 1 var fosterbarn og 1 var ”Andre, uoppgitte og anonyme adopsjoner”.

Med andre ord, er det ingen som velger å bære frem et barn for så og adoptere det til noen som ønsker å bli foreldre. Dersom bare 5 % av de som planlegger abort heller velger adopsjon i stedet, ville det ikke vært noe særlig kø eller ventetid på å få adoptere heller.

Adopsjon fremfor abort er langt vanligere i f.eks USA enn i Norge. Min opplevelse at dette ikke har prioritet i Norge. Og kanskje er det enklest for systemet at alle velger abort.

Det burde vært mer informasjon om adopsjon som et alternativ til abort. Norge bør ha en målsetning om å øke dette antallet betraktelig. For mange ufrivillige barnløse vil det være den største gaven de kan få.

Valgkampstart!

2011-08-15T09:55:00.005+02:00

Da var valgkampen igang, og jeg må si endelig. Det har vært en viktig og verdig pause fra vanlig politisk debatt, men det er også godt å få normalisert ting. Min opplevelse fra helgens valgkamparrangementer var at de vi møtte på standen var ivrige og interesserte. Her er bilde fra Evje. Og som flere har sagt, kanskje litt mer positivt innstilt enn vanlig. Det liker vi politikere!

Nå er det full fart, og masse moro som står foran oss. Vi skal gjøre vårt beste for å fremstille vår politikk og våre løsninger på en saklig og god måte. Det blir fokus på familie og barn, eldre, frivillighet og kristen kulturarv og trosfrihet. Viktige og gode tema, som skal fremføres av våre gode og lokale kandidater i de neste fire ukene frem mot valget!

Opptøyene – England mangler fedre

2011-08-11T13:35:00.002+02:00

Flere norske medier peker først og fremst på innstrammingstiltak fra den britiske regjeringens side som hovedårsak til opptøyene vi nå ser i flere Engelske byer. På nrk.no blir statsminister Cameron kalt en overklassepøbel. Jeg synes denne fremstillingen er for enkel. Den britiske sentralbanksjefen advarer mot å tro at det er økonomiske årsaker som skyldes uroen. Han påpeker at fire ganger så mange jobber er blitt skapt i privat sektor enn det som har blitt redusert i offentlig sektor i år.

Problemstillingen er åpenbart mer sammensatt. Langvarig fattigdom, arbeidsløshet og svakheter i skolesystemet er bare en del av bildet og kan ikke unnskylde vold og kriminalitet.

En annen viktig årsak til volden er familieoppløsningen de siste tiårene. Dette er særlig et problem blant afro-karibiansk ungdom, som har vært en sentral gruppe i opptøyene. De mangler farsfigurer, normer for rett og galt og føler i stedet tilhørighet til kriminelle gjenger. Det har lenge vært stygge hendelser blant afro-karibiske gjenger med drap og kriminalitet begått av ungdom og barn under den kriminelle lavalder. Labourpolitikeren David Lammy, fra Tottenham, forteller til the Guardian at 59% av karibiske barn i hans distrikt vokser opp med bare en foreldre.

Her er det ikke slik at det forventes at to voksne vil ønske å stifte en familie, oppdra barna sammen, elske dem, mate dem og gjøre dem i stand til å leve selvstendige liv. Tvert i mot forteller Lammy; "Foreldre er ugifte, barn er et resultat av tilfeldig sex. Fedre er ikke til stede og ingen forventer at de skal være det heller. I tillegg er det ingen utvidet familie som kan ta ansvar." Han hevder at det som man nå opplever er fruktene av mangelen av mannlige rollemodeller i unge menns liv. Jeg mener han har et godt og viktig poeng.

Lar seg ikke skremme

2011-08-08T15:33:00.003+02:00

Denne sommeren har vi som nasjon fått en kraftig oppvekker. Våre fundamentale verdier er blitt utfordret. Det norske folk har reist seg for det vi tror på, og står sammen for det åpne, tolerante og frie samfunnet, som vi tidligere har tatt for gitt.

I store deler av verden opplever mange grupper å ikke være like privilegerte som oss. Mange opplever å bli diskriminert og forfulgt på grunn av sin etnisitet eller tro. Forfølgelse av kristne dekkes sjelden av norske medier, kanskje derfor også at mange kristne i Norge ikke tenker like mye over problematikken.

Minst 23 kristne irakere ble skadet etter et koordinert forsøk på å spre frykt blant de kristne irakere forrige torsdag. Det var den syriske katolske kirke i Kirkuk som ble rammet av bomben, kort tid etter ble også to bilbomber funnet og uskadeliggjort utenfor andre kirker i området. Pastoren, Haithem Akram, leder for en av kirkene som var terrormål, sier; "Terroristene vil at vi skal flykte fra Irak, men det får de ikke til. Vi skal bli i landet vårt."

Iraks kristne minoritet består for øyeblikket av 1,4 millioner mennesker og har blitt vesentlig redusert siden Saddam Hussein satt med makten, nær én million kristne har flyktet til andre regioner eller andre land. Saddam Hussein og hans sekulære Baath-parti lot Iraks kristne få en viss frihet. Saddams utenriksminister Tariq Aziz tilhørte den kaldeisk-katolske kirke.

Voldshandlinger rettet mot kristne irakere toppet seg i oktober i fjor da 52 personer ble drept og et dusin personer skadet i et angrep på Bagdads ”Our Lady Salvation Catholic Church”.

Vi leser og diskuterer mye om hvordan muslimer og jøder behandles i Norge og Europa. Det er bra. Men hva kristne nå gjennomgår i Midtøsten skriver ingen om. Fagbladet Journalisten kåret til og med temaet i mars til et av de mest underrapporterte i norske medier.

Jeg kan også nevne at kristne i Gaza og på Vestbredden er under hardt press. Hamas har ingen interesse av å beskytte dem, og kristne palestinere må kjempe for troen sin. I Egypt ble en koptisk-ortodoks kirke i Alexandria angrepet med en bilbombe nyttårsaften. Minst 20 ble drept, flere enn 75 såret.

Vi må få øynene opp for mennesker som blir forfulgt for sin tro, uansett hva de tror på.

Vi kan fortsatt redde mange

2011-08-04T11:44:00.001+02:00

Terror, ekstremisme, krig og dårlig lederskap er noen av årsakene til at FN for første gang på 20 år tar i bruk begrepet hungersnød. Afrikas horn, Etiopia, Djibouti, Somalia og Kenya er hardt rammet av en lenge varslet sultkatastrofe, og FN varsler at minst 12 millioner mennesker er rammet. De siste årene har avlingene slått feil, og verdenssamfunnet har ikke gjort nok for å unngå situasjonen Afrikas horn er kommet i.

Situasjonen er den verste på 60 år, og Somalia er hardest rammet. Krig og korrupsjon gjør hjelpearbeidet vanskeligere. Det er tragisk at vi ikke har klart å gjøre mer enn det vi har. Nødhjelp vil alltid være viktig, men forebyggingen og hjelp til selvhjelp må prioriteres enda høyere slik at vi kan unngå slike katastrofer.

Nå trengs hjelpen raskt. Det vil være kritiske uker fremover, og vi kan alle hjelpe. Her kan du f.eks støtte Kirkens Nødhjelps viktige arbeid.

We shall overcome

2011-08-02T09:21:00.003+02:00

Det var godt å se kollegaene mine på Stortinget igjen. Etter så mye fokus, omtale, bilder, historier og analyser, så var det godt å se menneskene igjen. En verdig minnemarkering i Stortinget og gode klemmer fra kollegaene viser noe av samholdet som er i det politiske Norge. Vi står samlet bak håndteringen som bl.a Statsminister Stoltenberg, Justisminister Storberget og Oslo-ordfører Fabian Stang har stått i spissen for. Selv var jeg i utlandet da terrorangrepet skjedde, og jeg var stolt av landet mitt!

Stolt av måten hatet ble møtt på; President Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down." Statsminister Jens Stoltenberg, 22/7: "Vårt åpne samfunn består også denne prøven. Svaret på vold er enda mer demokrati.".

Og stoltheten steg da jeg så Stine Renate Håheim, Stortingsrepresentant fra Ap og tilstede på Utøya sitere en venninne til CNN: “If one person can hate this much, imagine how much love the rest of us can create. Violence creates violence, hate creates hate. We will respond to this with love.”

Martin Luther King jr. sa: ”Hat kan aldri fordrive hat, det kan bare kjærlighet”. Det er det vi beviser i disse dager. Ja, mange har et enormt sinne, på gjerningsmannen, på urettferdigheten -på Gud. Det er lov! Det skal vi få lov å ta ut. Og så skal vi som står rundt, og egentlig ikke fatter hvor stor tragedien er, eller hvor vondt mange har det, vi skal få lov til å være noe for våre medmennesker.

”Vi har opplevd en kjærlighet som har åpnet alle porter i oss, helt til vårt innerste rom. Vi har hentet fram en sosial kapital som vi nesten ikke visste vi hadde,” sa Nidaros-biskop Tor Singsaas under åpningen av Olavsfestivalen. Vi har vist våre verdier i praksis.

På en minnemarkering i KrF begynte Knut Arild å synge på "We shall overcome". Den ble sunget i svarte kirker på 18-1900-tallet, og den synges i dag. Som en kjent ikke-voldelig protest om at vi skal vinne over hatet. Det ble et sterkt, men flott øyeblikk.

Det er ikke huset, bilen, hytta ved sjøen - eller på fjellet, som er det viktigste i livene våre. Av og til virker karriere, suksess, materielle ting som det som avgjør alt. Men i bunn og grunn er det livskvaliteten - de tingene som ikke kan telles - som tross alt er viktigst. Venner, familie, tro, håp - og kjærlighet. De viktigste tingene er ofte ikke ting.

Det må vi huske i disse dager. Men kanskje mest av alt, i ukene, månedene og årene fremover.

Feil medisin å fjerne kontantstøtten

2011-06-16T13:25:00.003+02:00

En rekke utvalg og flere politikere også fra FrP og Høyre foreslår å fjerne kontantstøtten. Men de skriver ut feil medisin, eller bruker diagnosen for å få gjennom sin vilje. Helt andre tiltak må til skal man klare å senke terskelen ut i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn og for å barna det språklige og pedagogiske tilbudet som de trenger før skolestart.

For fjerning av kontantstøtten vil ikke fremme integrering og inkludering. Gratis kjernetid i barnehagen, oppsøkende arbeid for å få innvandrere til å bli "trygge" på barnehagene, arbeid som en del av introduksjonsordningen, arbeidslivsveiledning og andre gode integreringstiltak er bedre og mer effektiv medisin.

Dersom en velferdsordning som kontantstøtten fjernes for alle familier med den begrunnelse at familier med minoritetsbakgrunn ikke skal bruke den, hva slags holdninger vil det skape blant familier som bruker kontantstøtten og som ser på ordningen som en viktig ordning for dem? Hva slags reaksjoner vil det gi hos de tusenvis av foreldrene rundt i landet som faktisk ønsker å være hjemme med ett- eller toåringen, men som ikke lenger får råd til det, spurte vår familipolitiske talsmann Øyvind Håbrekke denne uka.

Faktum er jo at også mange familier med minoritetsbakgrunn velger kontantstøtte for å være sammen med egne barn på lik linje med andre familier. Valgfrihet må gjelde for alle, og vi skal selvsagt også respektere at innvandrere vil være hjemme med egne barn.

Det blåser rundt kontantstøtten for tiden. Jeg mener likevel sterkt at den bør beholdes. Jeg mener et samfunn blir beriket av at valgfriheten ivaretas gjennom at familiene selv kan velge den beste omsorgsløsningen. Det er mange som mener det er tidlig å sende ettåringen i barnehagen. Jeg synes vi skal ha respekt for dette, og kontantstøtten er en god ordning for å tilrettelegge for dette. Vi må øke valgfriheten, ikke svekke den. Derfor burde kontantstøtten økes, ikke fjernes.

Et eksempel på samhandling

2011-06-15T11:03:00.001+02:00

I går hadde vi debatten om den såkalte samhandlingsreformen i Stortinget. Her kommer mitt innlegg, som viser til et godt samarbeid i Setesdal, men også til utfordringene det er for å sette en så stor reform ut i live allerede fra nyttår.

Norges minste regionråd ligger i Setesdal, og kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle samarbeider i regionen interkommunalt, bl.a. innenfor helsefeltet. Samhandlingsreformen har stått på agendaen i setesdalsregionen i hele to år. Flere prosjekter er igangsatt, bl.a. innen psykisk helse og rus. Et lokalmedisinsk senter planlegges lokalisert til Evje, og det jobbes med dette i tett samarbeid med Sørlandet sykehus. Det fortjener de ros for. Jeg har tro på at det skal bli et godt prosjekt, men langt fra alle kommuner er kommet like langt.

For å lykkes med Samhandlingsreformen er man avhengig av at kommunene får tid til å bygge opp den nødvendige kompetansen når de skal påta seg nye og utvidede oppgaver. Endringene som følger av reformen, vil få store administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene og burde derfor fått en mer gradvis innføring, slik at kommunene fikk tilpasset sin organisasjon og drift til de nye oppgavene.

Når det gjelder Samhandlingsreformens intensjon om at folk skal få hjelp der de bor, vil reformen for innbyggerne i Distrikts-Norge bety at enkelte tjenester vil ytes geografisk langt unna der de er bosatt. Det å utvikle kvalitativt gode tjenester med denne reformen vil være ressurskrevende og ta tid. Det er også krevende å finne de gode, administrative samarbeidsformene, som gjør det juridisk mulig å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Å sikre tilstrekkelig kompetanse til å utføre de nye oppgavene stiller også store krav til kommunene, i forhold til både rekruttering og oppbygging av sterke fagmiljø i samarbeid med andre kommuner. Jeg beklager derfor regjeringens hastverk med å innføre reformen så lenge virkemidlene er så uklare.

Jeg stiller meg kritisk til om de økonomiske incentivene, slik de er beskrevet til nå, er tilstrekkelige til å oppnå intensjonene i Samhandlingsreformen. Det er store byråkratiske kostnader knyttet til samhandling, både interkommunalt og i samhandlingen med sykehuset. Det er viktig at det er ressurser både i kommunene og i helseforetaket til å samhandle reelt. Nye måter å organisere helsetjenesten på, f.eks. i lokalmedisinske sentra, medfører også investeringskostnader. Det hjelper ikke med statlig prosjektstøtte dersom det ikke finnes midler til å føre gode prosjekter over i en driftsfase. Når en kommune som f.eks. Bykle får ca. 800 000 kr i 2012 til å møte Samhandlingsreformen, og deler av dette beløpet skal brukes til å medfinansiere sykehusopphold, sier det seg selv at det ikke er mye igjen til investeringer og oppbygging av nye kommunale tilbud. Det er bekymringsfullt.

Visjoner for sykehuset!

2011-06-10T10:30:00.001+02:00

Det er igjen blitt debatt rundt sykehusene våre på Agder. La meg innledningsvis slå fast at to viktige ting: Pasientsikkerhet må ha førsteprioritet. Og i 2020 har vi et enda mer kompetent og spesialisert sykehus!

Vi har et sykehus i Arendal som vi kan være stolte av! Høy kompetanse, dyktige ansatte, gode resultater og et bygg for fremtiden. Det blir lagt merke til langt utover fylkesgrensene, og jeg mener, og har tro på, at sykehuset kommer til å bli videreutviklet. Den medisinsk faglig og teknologiske utviklingen er imponerende og utfordrende. Utviklingen går utrolig raskt. Vi ønsker jo også at ny kunnskap, ny teknologi og moderne diagnostikk og behandling skal tas i bruk på vårt sykehus. Derfor må vi forlate forestillingen om å bevare ting som de er, men i stedet bidra til at sykehuset i Arendal får tilgang på topp kompetanse og utstyr. Den dagen vi er pasienter eller pårørende vil vi stille opp med høye forventninger, og vi vil kreve å bli møtt med det beste tilgjengelige tilbudet og god service, - og vi vil også kreve at vår sikkerhet er ivaretatt i all diagnostikk og behandling.

Regjeringen har endelig innsett at Sørlandet sykehus har blitt underfinansiert, faktisk med ca 2 milliarder kroner de siste 10 årene. Nå får vi 200 mill ekstra i året, noe som vil være viktig for utviklingen. En utvikling jeg hilser velkommen, og som jeg samtidig etterlyser visjonene for! Debatten om barneavdelingen viser at det er skapt en fryktkultur som vi må kvitte oss med.

Selvsagt skal vi ha en føde- og barneavdeling i Arendal. Selvsagt skal vi ha et akuttsykehus, med den beredskapen det krever. Det har vi heldigvis fått bekreftet mange ganger, og det må ligge til grunn for den utviklingen som skjer. For vi vil være mer! Sykehuset vårt har blant annet en høyspesialisert hjerteseksjon med PCI-behandling (”hjerteblokking”). Denne enheten i Arendal er den eneste i sitt slag mellom Oslo og Stavanger, og PCI-senteret i Arendal betjener nesten 500.000 innbyggerne i Telemark, Vest- og Aust-Agder. Det er til Arendal de blir fløyet når det skjer noe. Slik vil det også være i fremtiden. Medisin blir mer og mer spesialisert, og vi vil derfor få flere spesialiserte tjenester. Arendal ligger godt plassert geografisk til å få flere spesialiserte funksjoner. Vi må derfor ha en visjon om at de faglige og teknologiske forutsetningene blir lagt til rette slik at sykehuset i Arendal kan få flere delregionale funksjoner i fremtiden.

Og det er her vi trenger visjonene og strategiene for fremtiden. Jeg tror mange er lei av kampen mellom sykehusene på Sørlandet. Det er som en helhet vi kan bli store og øve innflytelse nasjonalt. Hver for seg er sykehusene på Sørlandet små eller mellomstore. Som en organisasjon, Sørlandet sykehus, er vi en betydelig aktør i nasjonal sammenheng.

Skal vi klare å bygge dette sykehuset, og nå opp i den utviklingen som skjer, så må vi jobbe sammen. Da må vi alle bidra til å bygge ned intern mistenksomheten og mistillit. Det er nød nok til alle – både i dag og i årene som kommer. Diskusjonen om ”stedlige ledere ” er spørsmål som må håndteres internt i organisasjonen i forhold til strategiprosessen. For meg virker det som et blindspor å fokusere på dette. Dersom vi har en visjon om å stå sammen for å bli sterke, dersom vi ønsker å bygge en felles kultur til beste for både ansatte og pasienter, så er det min oppriktige mening at sykehusene bør ha felles ledelse for alle avdelinger, ikke bare innen Medisinsk klinikk. Det som imidlertid er viktig er at sykehuset har ledere som ivaretar virksomheten like godt begge steder, og bidrar til samarbeid, utvikling, innovasjon og inspirasjon begge steder. Eller alle tre steder, altså også Flekkefjord, der det er naturlig.

Kampen må ikke stå mellom sykehusene på Sørlandet. Kampen må stå for pasientsikkerheten på Sørlandet og for å sikre oss et best mulig sykehustilbud. Visjonene bør være store, men utfordringen blir å jobbe sammen, ikke mot hverandre. Da kommer vi nemlig ikke videre.

LO + FrP = sant

2011-06-08T11:04:00.001+02:00

LO skal liksom stå for solidaritet. Men den rekker ikke ut over medlemsrekka. Dagens utspill fra LO-leder Roar Flåthen om å droppe klimaforliket, eller det vil si, stå på klimaforliket, men heller ta kuttene utenlands. Men hvis ikke vi har råd til å ta kuttene, hvilket land er det da som har råd?

Det burde ringe en bjelle hos LO-lederen når utspillet hans blir kun lovprist av dem som ikke tror på klimaendringene, nemlig FrP. Men det er egentlig ikke noe nytt at disse to finner hverandre, paradoksalt nok. For LO tenker kun på sine medlemmer, og FrP tenker kun på seg selv. Men vi kan ikke være oss selv nok! Eller kommer det LO-støtte til FrP også nå da?

Jeg mener klimaforliket var- og skal være planken i klimapolitikken. Det var en start! Opptrappingen vil komme! Fokuset i samfunnet og i verden ellers går denne veien, og da må Norge ikke bare følge med, men også ta lederskap. Fremtiden er miljøvennlig og fornybar. LO bør forstå at hvis vi ikke gjør omstillinger i dag, vil vi tape i morgen.

Derfor utfordrer jeg også LO-medlemmene til å si fra. Lederen bør ikke få slippe unna dette. Han bryter kongressvedtak, og det som burde vært LOs politikk. Da bør LO manne seg opp, sette lederen sin på plass, eller like godt bytte han ut.

Politisk parti til salgs

2011-06-06T09:45:00.002+02:00

Nordmenn med feite lommebøker kan nå sikre seg politisk innflytelse gjennom å kjøpe sentralstyreplasser i Arbeiderpartiet. En enkel beregning viser at hver sentralstyreplass koster ca 3 millioner kroner. 9 millioner kroner burde kunne gi hele tre plasser. For store organisasjoner med behov for mye politisk innflytelse bør dette absolutt være av interesse.

Da tilsier beregningene at hvis Arbeiderpartiet har ca 20 plasser i sentralstyret, skulle i overkant av 30 millioner gi simpelt flertall. Dette partiet sitter med regjeringsmakt, så vi snakker om mye makt for lite penger. Prisen er sannsynligvis utenfor rekkevidde for de fleste nordmenn, men jeg tror at tilbudet kan være interessant for store organisasjoner med faste inntekter fra trofaste medlemmer. For eksempel kan økte skattefradrag for aktuelle organisasjoner være en mulighet for å få gjenytelse i kroner og ører. I så tilfelle er det bare å slå til. Løp og kjøp.

NO, YOU CAN'T!!

2011-05-27T16:41:00.003+02:00

Regjeringen nedprioriterer bekjempelse av fattigdom

2011-05-26T15:08:00.002+02:00

I dag har vi nok en gang fått bekreftet at denne regjeringen ikke prioriterer bekjempelse av fattigdom. En OECD- rapport som ble presentert viser at forskjellen mellom rike og fattige har økt mer i Norge enn i vestlige land ellers. Den evige kampen om å ta de rikeste, har gjort at regjeringen har glemt å hjelpe de fattigste.

Når det nå viser seg at regjeringen også har tapt kampen om å ta de rikeste, er det betimelig å spørre seg hva regjeringen egentlig har fått til... Resultatet etter fem år med rødgrønt flertall er ti prosent flere bostedløse, flere fattige barn og flere i kø i psykiatrien. Over 4 000 står i kø for å få rusbehandling, 600 000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet og andelen funksjonshemmede i arbeid går ned.

Da KrF foreslo en fellespolitisk innsats mot fattigdom, ble vi møtt med skuldertrekk fra regjeringen. Regjeringen stemte også ned KrFs forslag om en nasjonal fattigdomsdugnad. KrF har i flere omganger purret på en fattigdomsmelding som viser regjeringens virkelighetsforståelse på fattigdomsfeltet, kombinert med tiltak for å bekjempe fattigdom. Men det lar vente på seg. Den er blitt utsatt gang på gang. Nok et tegn på at fattigdomsbekjempelse ikke er prioritert høyt nok av regjeringen?

Valgkamp kick-off!

2011-05-12T15:12:00.001+02:00

Ja, du leste rett! Det var det vi hadde på Dahlske vgs i Grimstad i dag. 16-åringene skal få stemme til kommunevalget her, og kommunene kjører aktiv informasjon for å sikre at flest mulig stemmer. De gjennomførte et flott arrangement, der KrFU som vanlig skilte seg positivt ut!

Denne fantastiske gjengen hadde i tillegg til den gode politikken både KrF-bananer, popcorn og mulighet til å farge håret gult! Det var mye liv og mange gode samtaler om politikk. Og selv om jeg ikke har støttet 16-års stemmerett mener jeg det er flere positive sider med at Grimstadungdommen får stemme. Det blir mer fokus på ungdomssaker, og flere unge kandidater.

Nå oppfordrer jeg bare alle skoler til å kjøre gode arrangement som kan opplyse ungdom enda bedre slik at flest mulig går og stemmer. Så kan heller valgkampen vente enda litt med å komme skikkelig i gang...!

Hva går Norges gjeld ut på?

2011-05-09T15:13:00.003+02:00

I dag fikk jeg sendt av gårde et spørsmål til utenriksministeren om illegitim - urettferdig - gjeld. Det er viktig at vi får gjennomgått Norges gjeld, og sikre at verdens fattigste ikke lider under renter og avdrag på gjeld som er illegitim.

I forbindelse med behandlingen av utviklingsmeldingen i 2009, ba et samlet Storting Regjeringen om å gjennomføre en gjeldsrevisjon. Regjeringen fulgte opp ved å forplikte seg til å gjennomføre en gjeldsrevisjon i regjeringserklæringen Soria Mora II. Men denne gjeldsrevisjonen har enda ikke blitt satt i gang. Når kan vi forvente at dette arbeidet settes i gang?

SLUGs rapport fra 2010 - Is Indonesia’s debt illegitimate? - avdekker illegitim gjeld til Norge og er et klart eksempel på at en norsk gjeldsrevisjon er høyst nødvendig. Det er svært viktig å få gjennomgått og revidert all utestående u-landsgjeld til Norge for å vurdere om gjelda er urettferdig eller illegitim og bør slettes.

Til ettertanke

2011-05-08T19:01:00.001+02:00

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"

"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test."

"Tripel filter?"

"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "

"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "

"Nei, tvert imot ..."

"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? "

"Nei egentlig ikke ...??"

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"

Optimisme i distriktet

2011-05-06T11:16:00.001+02:00

Setesdalskonferansen arrangeres en gang i året, og samler rundt 50 ulike bedrifter fra regionen. Det er små bedrifter med en ansatt, og det er store bedrifter med flere titalls ansatte. De bygger nettverk og viser stolt frem sin virksomhet. Og de er optimister. For det går an å drive business på bygda!

I går delte jeg ut Setesdalsprisen. Den gikk til Hanna og Bjørn Erling Auestad som overtok hotell på Bykle i 2003, og har nå ekspandert og utvidet virksomheten slik at de nå er "hotellkonger". De er offensive og samarbeider med reiselivet i hele dalen - fordi de tror på at sammen er vi sterke. Ikke bare konkurrenter, men at flere aktører vil løfte totalen. En flott og verdig vinner!

Et offensivt og optimistisk næringsliv er gledelig. Det er slike bedrifter og gründere vi trenger - i Setesdal - og ellers i distriktene. Det er disse som skaper utvikling og betyr enormt mye for hele regionen. Fokus på bærekraftig næringsutvikling og legge forholdene til rette for nyskaping er en nøkkel for et godt lokalsamfunn.

Å bejuble en manns død

2011-05-02T12:18:00.005+02:00

Nyheten om at Osama bin Laden var drept gav meg straks blandede følelser. Først kjente jeg at jeg var glad for at verden hadde en terrorist mindre å frykt, det må jeg innrømme. Men da jeg så de jublende folkene i gatene ble jeg lei meg. Det er fantastisk at man fikk tatt bin Laden, men jeg skulle helst å sett at det var i live. Det er selvsagt ingen enkel jobb, men når det endte med at han ble drept synes jeg ikke det er passende å juble over det.

Jeg bygger min politikk på, og har min inspirasjon fra det kristne menneskesynet. Det sier at alle mennesker er skapt i Guds bilde der alle har den samme uendelige og ukrenkelige verdien. Derfor er jeg mot abort, sortering, aktiv dødshjelp og dødsstraff. Da mener jeg det er feil å juble over at noen tas livet av.

Det har vært spennende å følge utenrikspolitikken dette året. Midtøsten har hatt en enorm utvikling, og mye av det bin Laden representerer har også fått en knekk gjennom folkets opprør i de ulike landene. Jeg håper at denne utviklingen fortsetter, og jeg håper at bin Ladens død også fører til mindre terror og at menneskerettighetene vinner enda mer frem. Det kan bety hevnaksjoner og fremvekst av nye terrorister, men jeg håper og tror at når symbolet bin Laden er borte, så forsvinner også mer av det han stod for også.

PS! Her er et innlegg fra Erlend Wiborg (FrP) som angriper meg - og slik sett belsyser saken fra en annen side.

Landsmøte som ny start!

2011-04-29T09:52:00.001+02:00

I dag starter endelig landsmøtet vårt, og KrF skal gjøre viktige valg. Den lange strategiprosessen som ble startet etter valget i 2009 skal i helgen voteres over, vi skal velge ny leder og vi skal ta stilling til viktige politiske saker.

Landsmøte er et verksted der politikk utformes og der strategiske beslutninger tas. Og for vår del blir det også gjort viktige avklaringer. Etter mye diskusjon er det alltid godt. Det er kanskje derfor jeg har sett ekstra frem til landsmøtet også.

Jeg har stor tro på Knut Arild Hareide. Ingen kan være et parti alene, men Hareide vil være en flott frontfigur for oss. Han har meget gode lederegenskaper, et vinnende vesen, stor politisk klokskap og hjertet på rett plass. Jeg gleder meg til å backe ham og jobbe sammen med ham i en ny rolle!

Norge trenger et sterkere KrF. Det trengs et parti som setter menneskeverdet i sentrum, som kjemper for at alle skal bli født. Det trengs et parti som klart prioriterer familiene fordi de er samfunnets viktigste enhet! Og det trengs et parti som tenker på innholdet - verdigheten - i omsorgen for våre eldre. Som tar nye grep for å løfte den frivillige sektoren i landet vårt, og legger til rette for denne. Med nye politiske grep på disse områdene i helgen håper og tror jeg at KrF vil få den støtten vi trenger for å få gjennomslag for visjonene våre.

Lysbakken stigmatiserer

2011-04-14T11:04:00.006+02:00

I dag går statsråd Audun Lysbakken ut og kaller mitt utspill om kontantstøtten for en katastrofe for integreringen i Norge. Lysbakken skyver innvandrere foran seg i sitt korstog for å avvikle kontantstøtten. "Han vil ikke belønne de som velger feil", som sjefen hans tidligere har sagt. Lysbakken vet veldig godt at hele 57 % av innvandrerkvinnene allerede er i jobb, til sammenligning er sysselsetningen 67 % for kvinner totalt i Norge. Det er naivt å tro at det å fjerne kontantstøtten vil få innvandrerkvinner ut i arbeid. Det må settes i gang andre tiltak som faktisk virker. Jeg vil minne ministeren om at det uansett er kort tid i livet at man har barn på 1 og 2 år.

Lysbakkens utspill i dag minner meg om Siv Jensen. Det er om å gjøre å stemple alle innvandrere som dårlig integrert og at valg de tar på bakgrunn av sin kultur er feil. At noen ser det å være hjemme med egne barn som en egenverdi er ingen katastrofe. Det overrasker meg at det er en kampsak for barneministeren at barna får minst mulig tid sammen med foreldrene sine. Familier er forskjellige. Barn er forskjellige. Da trenger de frihet til å velge de beste løsningene for sin hverdag.

Lysbakken har enda ikke fremmet forslag til Stortinget for bedret integrering, og så vidt jeg har sett så har heller ikke regjeringen foreslått å fjerne kontantstøtten i de 6 årene de har sittet med makten. Gratis kjernetid i barnehagen hjelper for å bedre språkopplæringen. Det må utvides og satses sterkere på.

Moderne familiepolitikk

2011-04-13T16:03:00.006+02:00

Familien er grunncellen i samfunnet vårt. Trygge og gode familier er nøkkelen for å lykkes med å skape et godt samfunn. Familiene er forskjellige og barn er forskjellige. Da må vi gi familien reell valgfrihet og sikre at det er de som skal ta avgjørelsene for hvordan de vil organisere hverdagen sin.

I dag har jeg et forslag om å øke kontantstøtten for ett åringene til 10.000 kroner og til 5.000 kroner for to åringene. Samtidig som vi må klare å kombinere barnehage og kontantstøtte bedre, slik at de som har en halv barnehageplass kan få halv kontantstøtte, noe som ikke er tilfelle i dag.

Forslaget vil bli diskutert på landsmøtet vårt i slutten av april. Jeg er sikker på st KrF kommer med en offensiv vinkling på hvordan velferdsordningene skal utformes og vi kommer til å ha et tydelig fokus på å sikre en reell valgfrihet for foreldrene.

Anbefaler bloggen til Svein Tore Marthinsen om temaet!

Mitt #DLD innlegg

2011-04-08T13:10:00.001+02:00

Alt vi sier på Stortingets talerstol blir referert. Det betyr at selv om jeg ikke alltid får skrevet ned ting, gjør andre det for meg... Her følger innlegget jeg holdt i debatten om datalagringsdirektivet:

Jeg får ordet på et tidspunkt i debatten da mye er sagt. Når jeg likevel velger å ta ordet i en så viktig sak, er det nettopp fordi – som forrige taler var inne på – dette handler om hvordan vi ønsker å overlevere samfunnet til framtidens generasjon. Jeg ønsker å bringe inn noen perspektiver, som for så vidt er nevnt flere ganger, men som understreker hvorfor det faktisk dreier seg om hva slags samfunn vi kommer til å skape gjennom slike vedtak som fattes i dag.

Jeg må innrømme at når jeg har sittet og hørt på debatten og fulgt innleggene, har jeg prøvd oppriktig å lytte til de gode argumentene for hvorfor en skal innføre datalagringsdirektivet. Og jeg har hørt noen gode argumenter. Jeg har hørt noen argumenter der jeg har sett at kanskje datalagringsdirektivet kunne ha gjort noe akkurat der. Men jeg har utrolig vanskelig for å forstå at datalagringsdirektivet er så viktig, fordi dette er et direktiv som kom til etter terrorangrepene i 2004. EU fattet vedtak om datalagringsdirektivet i 2006. Vi sitter her i dag og skal behandle en sak som skal vedtas eller innføres, implementeres, og dermed settes i kraft fra 1. april 2012, altså seks år etter vedtaket som ble fattet i EU.

Hvis datalagringsdirektivet hadde vært så viktig, synes jeg nesten det er en skam at den norske regjeringen ikke har kommet med det direktivet til Stortinget før i dag. Hvis det hadde vært så viktig som det argumenteres for, særlig fra Arbeiderpartiet, så skjønner jeg ikke at en tør å la være å komme med direktivet til Stortinget før seks år etterpå.

Det andre perspektivet som jeg synes gjør det vanskelig når jeg ser de gode argumentene for at datalagringsdirektivet bør innføres, er at det er så lett å unngå. Når en viser til f.eks. iPhone, som iallfall ikke var så utbredt da datalagringsdirektivet ble planlagt og innført i EU, vet en allerede at den er laget for en helt annen tid. Og når en vet at en kan bruke den samme telefonen og ringe gjennom Skype eller snakke gjennom Facebook eller bruke Hotmail eller Gmail, eller bruke utenlandske SIM-kort på et kontantkort i en telefon, sier det seg selv at hvis det er så viktig, og hvis det skal tas så mange, er de veldig dumme de som ikke klarer å unngå det.

Derfor synes jeg det er vanskelig å snu prinsippet om at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og overvåke hele samfunnet bare fordi en tror at dette for det første skal være så viktig, og for det andre at en skal ta så mange. Jeg synes ikke det er verdt det, selv om jeg ser noen argument. Derfor må jeg si at jeg tror ikke en klarer å si at det ene argumentet er godt nok – og det neste. Det er alltid noen argumenter som er gode nok, men hvis en fortsetter slik, vil en bevege seg inn i et samfunn som en ikke ønsker i framtiden. Det er det vedtaket vi i dag er med på å gjøre.

Takk, Liv Signe!

2011-04-07T14:54:00.003+02:00

I desember fremmet jeg et forslag om en mer sosial boligpolitikk, "Leie før eie". Det er et forslag om en leasing-modell i boligmarkedet. Nøkkelen i denne modellen er at kommunene settes i stand til å kjøpe boliger som kan leases av flyktninger, rusmisbrukere eller sosialt eller økonomisk vanskeligstilte, slik at disse kan få en mulighet på boligmarkedet de ellers ikke ville hatt. Etter noen år kan man velge å kjøpe boligen, med lån og tilskudd fra Husbanken.

I dag kom regjeringen med en gladnyhet! De ønsker å gå inn for saken! :) Det er ikke ofte de følger opp forslag, og i dag må jeg derfor få smile! Nå er det bare viktig at Husbankens virkemidler innrettes slik at det blir en reell mulighet for vanskeligstilte å komme inn på boligmarkedet. Saken er til behandling i komiteen nå, og KrF kommer til å passe på at ordningen blir slik vi hadde tenkt.

Å ha en egen bolig er en viktig forutsetning for å lykkes på mange andre områder i livet. Dette er en investering som vil lønne seg for samfunnet å ta.

Så er sikkert Liv Signe Navaseter glad for å få litt positiv tilbakemelding også, på en dag som dette!

Teknologirevolusjon i skolen!

2011-04-05T11:01:00.010+02:00

Tenk deg at du bruker timer på internett og spill hver eneste dag. Du er vant til å multitaske på mobiltelefonen. Så begynner du på skolen, og da bruker vi bare blyant og lesebøker.

Det er kanskje satt litt på spissen, men barna våre lever i en verden der alt går i høy hastighet. Unntatt på skolen. Der skal vi lære på gamlemåten. Det gjør det ikke bare vanskelig å fange oppmerksomheten, men det gjør det vanskeligere å tilpasse undervisningen, lære skikkelig og skape utfordringer for alle.

Det er mange som automatisk vil si at dette er spennende, men at det ikke vil ha noen effekt. Det er ikke noen forskjell å bruke styluspenn og skrive på iPad fremfor å skrive med blyant i kladdebok. Jeg skal fortelle deg hvorfor vi må få til en teknologirevolusjon. For hvis man bruker iPad riktig, ville man hevet læringseffekten betraktelig. Man ville frigjort tid for lærerne til å følge opp elevene. Man ville motivert elevene. Og man ville kvittet seg med alle bøker og spart mye penger. Jeg utfordret Kunnskapsminister Kristin Halvorsen på dette, og hun tok utfordringen og vil se mer på opplegget.

Det sies at lærerne i dag kun har 5 % av tiden sin til å følge opp elevene. Med iPad i skolen ville de ti-doblet denne tiden. Før du leser videre kan du godt se denne videoen av Salman Khan, Khan Academy:

Den amerikanske organisasjonen Khan Academy har startet en liten undervisningsrevolusjon i den engelsktalende verden. Deres nettsider er fulle av verktøy som gjør det mulig å lære, øve og måle progresjon. Alt er åpent og tilgjengelig for alle. De tilbyr mer enn 2 000 videoer på ca 10 minutter som hovedsaklig tar for seg realfag, men også noen andre fag. Mer enn 40 millioner "undervisningstimer" er gjennomført via nettstedet. Mange lærere som har tatt i bruk nettstedets ressurser opplever at nettstedet tar for seg undervisningen, mens lærerne får frigjort tid til å følge elevene bedre opp. Elevene kan se undervisning på sitt nivå. Lærerrollen blir friere og mer tilpasset den enkelte elev.

Dagens Næringsliv skrev om Roslyn High School på Long Island i New York som har latt iPad erobre klasserommet. De er tydelige på at dette har hevet kvaliteten, men de er også nøye med at lærerne kan bruke teknologien. De får undervisningen mer interaktiv og engasjerende. Hvis de brukes rett. Og det er også poenget. For iPad skal ikke bare være et skrivebrett eller et lesebrett. De skal brukes på internett, se videoer, finne kilder og fakta, og ikke minst løse oppgaver som gjør at man utvikler ferdigheter.

Kahn bruker sammenligningen med å lære å sykle. Du vil aldri si "nå kan du sykle" når du ikke kan svinge til venstre eller stoppe. Du terper og terper til du kan alt. I skolen i dag lærer man et tema, kjører en prøve, og så går man videre. Uansett om man får en 3er, 4er eller 6er. Som regel vet man ikke en gang hva man ikke kan når man går videre. Dette verktøyet brukes slik at man må ha f.eks 10 riktige svar på rad. Når man gjør en feil, så fortelles det hva man gjør feil, og man fortsetter til man kan det. Og når du har lært algebra, så får du lov til å lære brøk.

Når man i tillegg da sliter med leksen, notatene er ikke gode nok eller man husker ikke hva læreren sa, da har man videoen. Der man på aller beste pedagogiske måte kan spille om igjen undervisningen! Når man så leverer inn oppgavene, svarer på prøvene og lignende, så gjøres det på nettet, og svarene kommer rett til læreren. Som ikke trenger å bruke tid på å rette oppgavene, men heller kan analysere og kanskje bruke en halv time på samtale med eleven.

Teknologien er kommet for å bli. Og den tilbyr oss unike muligheter. Det kan ikke gjennomføres over natta, det er ser også jeg. Men når mulighetene er til stede, kan vi ikke bare sitte å se på dem. Vi må ta dem i bruk.

Et tap for personvernet

2011-04-04T11:13:00.006+02:00

I dag er debatten om Datalagringsdirektivet (DLD) i Stortinget. Jeg gleder meg til innlegg, og til å høre debatten. Lange forhandlinger, tautrekking og spill for galleriet (?) har endt med at Høyre har blitt enig med Arbeiderpartiet om å kjøre gjennom DLD i Stortinget. Høyre skryter av gjennomslag på personvern, men vet at alt de "fikk" av Arbeiderpartiet ville de også fått gjennomslag for med KrF, V, Sp, SV og FrP.

DLD pålegger alle teleselskaper å lagre hvem du ringer til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor lenge du snakker, hvem du sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem du sender e-post til. DLD betyr at alle innbyggere i Norge i praksis blir overvåket.

KrF er svært kritisk til ordninger som rokker ved enkeltmenneskers frihet til å kommunisere fritt uten å bli overvåket. DLD truer personvernet og ytringsfriheten. Vi kan ikke innføre et prinsipp der alle er skyldige inntil det motsatte kan bekreftes. DLD bidrar til å bryte ned tilliten mellom staten og borgerne.

På mange måter er dette et verdispørsmål: Fremveksten av informasjonssamfunnet krever at vi har en tydelig og prinsipiell holdning til dette: Hva er menneskeverd? Hva er den enkelte borgers rettigheter? Hvordan forholder vi oss til en informasjonsflyt som mer og mer utfordrer enkeltindividets rett til privatliv?

Begreper som ytringsfrihet og menneskeverd omtales ofte i generelle termer, og kanskje tar vi vår frihet og våre rettigheter for gitt. Men vi må holde fram noen grunnleggende prinsipper. Ett av dem er nettopp at samfunnet ikke skal overvåke deg uten grunn. Ja – dette handler om menneskets verdighet – om grunnleggende rettigheter i et samfunn. Ja, jeg er teknologioptimist. Og poenget er ikke å være kritisk til teknologien som sådan. Det jeg er kritisk til er den stadig mer omfattende overvåkingen, i kombinasjon med manglende åpenhet om hvordan informasjon brukes. Hvilke garantier har vi for at informasjon ikke misbrukes?

Direktivet bryter med tidligere rettsprinsipper – kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe, skal nå lagres i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt. Det kan vi ikke godta!

Påskeferie kun for kristne

2011-04-01T08:04:00.002+02:00

- Når den kristne kulturarven undergraves og folk ikke lenger vet hva påskehøytiden handler om er det ikke lenger naturlig at alle skal ha fri i påsken. Påskeferien bør være forbeholdt de kristne som feirer oppstandelsen, uttaler stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad fra KrF.

Norge som nasjon fjerner seg stadig lenger bort fra den felles kristne kulturarv som har preget landet i 1000 år. - Når kristendomsundervisning og skolegudstjenester gradvis forsvinner ut av skolen, når alle verdier og høytider likestilles, og når stadig færre vet hva julen og påske egentlig handler om, må man spørre seg om det er fornuftig at alle fortsatt skal ha fri i påsken. Jeg mener nei, sier Ropstad.

Med datalagringsdirektivet på trappene, vil dette rent praktisk bli enkelt å overholde, og dermed ser jeg ingen grunn til å ikke iverksette dette så fort datalagringsdirektivet er klart til å tas i bruk, avslutter Ropstad.

NB! Bare minner om datoen innlegget ble skrevet...

Kvalitet, Kristin!!

2011-03-25T10:22:00.003+01:00

Denne uken har debatten om heldagsskole blusset opp igjen. Nå fremholder Statsministeren hvorfor det er en så god ide, og samtidig sier Kristin Halvorsen at det kommer til å bli innført. Definisjonen på hva heldagsskolen er oppleves som litt uklar, men faktum er at det er et stort ønske om å utvide skoledagen. Jeg har vært sterkt i mot det lenge, og det er jeg fortsatt.

Skolepolitikken vår har sviktet særlig på tre områder:

Norge klarer ikke erkjenne at hver enkelt elev er forskjellig
Vi har tro på at mer teori løser alle problemer
Ressursene puttes inn på flere timer i stedet for mer kvalitet

KrF har et utgangspunkt i skolepolitikken der vi sier at alle elever er forskjellige, vi lærer forskjellig, vi er på forskjellig nivå og vi trenger forskjellige utfordringer. Derfor passer ikke A4-løsningene. Når du blir utfordret på det nivået du ligger på vil du oppleve mestringsfølelese og utfordringer som passer deg. Da vil du lettere få ut ditt potensiale! Samtidig er KrF også tydelig på at skolen har ikke lykkes dersom alle har kommet ut med toppkarakterer. Skolen må også sørge for danning, utvikle sosial kompetanse, relasjoner og få være hele mennesker.

Når regjeringen nå igjen kjører en heldagsskolekamp gjør de det av ideologiske grunner. De har tro på at fordi noen barn faller utenfor vil det beste være om alle var på skolen til alt av skolearbeid er løst og alle får samme hjelpen av lærerne. Men da glemmer vi kontakten mellom hjemmet og skolen som er så viktig! Og da glemmer vi også at den verdifulle kontaktne mellom barn og foreldre også forsvinner.

Men samtidig ser vi også at Høyre og FrP støtter utvidelsen av timetallet for de minste barna. De gjør det av en ensidig tro på kunnskap, og at alternativet er SFO der barna ikke lærer like mye som de ville gjort med pedagoger i skolen.

Jeg vil tilbakevise det på et viktig felt; For det første så er påstanden om flere timer = mer kunnskap sterkt oversolgt. Det er kvaliteten på timene som er viktigst. Det er derfor helt feil å bruke ressursene på mer av det som ikke er det godt nok, i stedet for å satse på kompetanseheving og enda bedre lærere. Samtidig vet vi også at det i dag bråkes bort 10-20, ja noen sier opp mot 30 % av skoletimene! Da er det ikke nødvendigvis flere timer som skaper mer ro... Da er det mye bedre å gjøre mer undervisning mer praksisrettet og gi alle elvene mestringsfølelse.

KrFs ønske i skolepolitikken er å bruker mer ressurser på å tilpasse undervisningen, dele noen skoletimer inn etter nivå, få inn mer praksis i skolen og satse mer på lærere enn på flere timer. Heldagsskolen er ikke et steg i positiv retning.

Sørlandet synger ut!

2011-03-21T10:32:00.002+01:00

Sørlandet gjør seg bemerket. Ikke bare i Korslaget, Urørt og Bylarm.

Tidligere sjefsredaktør Finn Holmer-Hoven stiller det retoriske spørsmålet "Agder - himmel eller helvete" i Fædrelandsvennen for en stund siden. Jeg kan berolige Holmer-Hoven om at Agder ikke er noen av delene, men vi har en smak av begge deler. For det skjer utrolig mye bra på Sørlandet, som vi stolt løfter frem. Samtidig er det en bakside av medaljen som vi sammen tar tak i.

For Sørlandet har den høyeste veksten av kompetansekrevende yrker – foran Vestlandet og Sør-Trøndelag på henholdsvis andre og tredjeplass (NIBR, 2010). Sørlandet har den tredje største brutto veksten i verdiskapning i landet på 59,6 % fra 2000-2007 (SSB). Landsdelen har en økning i produksjon i samme periode på 78 % (SSB), som gir annenplass. NODEs Kjell O. Johannesen sier i det nyeste Konjunkturbarometeret at klyngen ser for seg å vokse med rundt 50 bedrifter mot 2020. ”Bygg kunnskap, bygg kunnskap, bygg kunnskap”, er oppdraget fra bedriftene, sier Johannesen. Kunnskap og kompetanse har også gjort prosessindustrien på Sørlandet til ”10 globale enere”. Solnedgangsindustrien, som den ble kalt for noen år tilbake, satser videre på FoU, innovasjon og utvikling. Når kineserne kjøper opp Elkem Solar, så kjøper de opp en av Norges mest kompetansekrevende miljøer. Og Elkem Solar blir så lenge kompetansen er der. 07-gruppen i Oslo kjøper nå Infos AS som rommer den tidligere kommunikasjonskompetansen i Recommended og Dale+Bang. Sørlandet er varmt også om vinteren. Men noen faller altså utenfor.

Landsdelens levekårsproblemer henger sannsynlig sammen med veksten og nye kompetansekrav i Sørlandske virksomheter (parallellen finner du i Oslo-nære Østfold som også har et høyt antall uføre). Når industrien går fra å kunne gjøre seg bred nytte av ufaglært arbeidskraft til å kreve økt kompetanse, så havner noen utenfor. En studie fra Frischsenteret, opprettet av UiO, viser at oppsigelse står bak 30 % av de uføre. Selv om du virket frisk fra før, så øker sjansen dramatisk for at du pådrar deg psykiske lidelser og bruk av alkohol eller medikamenter. Nå ser vi, i følge Helge Røed, at den økte veksten i antall arbeidsplasser på Sørlandet senker andelen uføre. Et variert arbeidsliv er viktig. Levekårene på Agder har altså ikke så mye med at man er sørlending å gjøre.

Sørlandet er en region som ved at Staten investerer, vil sikre at pengene kommer tilbake i form av at flere kommer med. Rådgivertjenesten i Aust-Agder vil kunne gjøre mer. Der senket man frafallsprosenten i videregående med 22 % på et par år. NAV vil kunne gjøre mer, og det samme vil Durapart, som får europeiske utmerkelser for å få folk tilbake i arbeid fra uvirksom tilstand. Økte bevilgninger til utdanning, samferdsel, kvalifiseringsprogram og arbeidsmarkedstiltak vil sikre den fremtidige kompetansen landsdelen krever, og knytte arbeidsmarkedene tettere sammen. Folk vil kunne bo der de ønsker, og jobbe der de vil. Dugnaden må gå fra stat, fylke og kommuner. Derfor bør vi også få en statlig ”Agderpakke”. Det er sammen grunnlaget legges.

”Ikke tiltrekkende”. Overskriften er hentet fra Fædrelandsvennen onsdag 26/1. Lederkommentaren tar for seg dårlige søkertall til topplederstillinger i landsdelen. For de som virkelig kan velge, så synes Sørlandet å velges bort. De som sitter på den grønne gren og kan velge, er ofte også dem som skaper nye arbeidsplasser. Vi trenger flinke folk til landsdelen og de må få vite om våre virksomheter, de spennende folkene bak, og mulighetene for det gode livet på Sørlandet. Det tiltrekker. Og selv om det er levekårsutfordringer i landsdelen, og vi gjør vårt beste for å bedre dem, så ønsker selv ikke de uheldige at det skal definere hele landsdelen. Det bærer ytterligere stein til byrden.

Derfor er omdømmeprosjektet og arbeidet Sørlandsliv.no gjør så viktig. Og Finn Holmer-Hoven kan stole på at vi ser sammenhengen. Man skal ta på alvor en finger som ikke fungerer optimalt, men det er ingen grunn til å sykemelde hele kroppen. Sørlandets torden av krav, sammen med beviselig fremgang, understreker at hadde fingeren vært i orden ville vi klart enda mer!

Hva hadde skjedd om vi gikk inn i Rwanda?

2011-03-18T10:55:00.001+01:00

Jeg er nok ikke alene om å være litt spent på situasjonen i Libya. I natt har FNs sikkerhetsråd gjort det klart at vi er beredt til å bruke militær makt for å stoppe Gadaffi. Det er ingen hemmelighet at KrF ikke er begeistret over å bruke militær makt, men av og til må man. For det FNs sikkerhetsråd har klart å samle seg om, er et vedtak som kan stoppe Gadaffis grove overgrep mot egen sivilbefolkning. I første omgang er det er snakk om en flysone og ikke "boots om the ground". Det vil være flyangrep mot Gadaffis styrker og militære mål som angriper sivilbefolkningen.

Rwanda eller Afghanistan?
For to år siden besøkte jeg Afghanistan. Det var en spesiell opplevelse, og den minnet meg på alvoret som ligger i å sende våre kvinner og menn i krig. Og også for hva det betyr for lokalbefolkningen. Det er ingen tvil om at mye positivt har skjedd i Afghanistan, men vi har vært der i ti år. Militære inngrep er ikke ønskelig, og da er det lett å være skeptisk til en inngripen i Libya.

Men sammenligningen må heller gå til Rwanda. Den gangen lot vi et ufattelig folkemord få holde på uten at vi grep inn. Det som skjer i Libya er også store overgrep mot befolkningen. Derfor er det også riktig å forsøke å felle Gadaffi. Men det som er viktig å være klare over er følgende: Det er veldig enkelt å samle seg om en kritikk mot at vi ikke grep inn i Rwanda. Men ingen vet hva som hadde skjedd hvis vi hadde grepet inn. Da hadde vi nok måtte bli der en lang tid, og fremdeles hadde nok titusenvis av menneskeliv gått tapt. Hadde det vært beskrevet som en suksess hvis "kun" 50.000 menneskeliv pluss en del av soldatene våre hadde blitt drept?

Jeg er ikke sikker. Men jeg vet at nesten en million mennesker mistet livet i Rwanda. Og jeg vet at det er store overgrep mot befolkningen i Libya. Det finnes ingen enkle løsninger, men å sitte stille å se på at befolkningen i Libya blir knust av en desperat diktator er i alle fall uaktuelt for meg.

Location:Kabelgaten,Bjerke,Norge

Tidlig ultralyd sorterer

2011-03-18T07:58:00.002+01:00

Helt siden Marte Wexelsen Goksøyr utfordret Statsministeren på om hun er utrydningstruet har debatten rast. I dag får vi bekreftet det vi har hevdet; tidlig ultralyd er bra for en ting, nemlig å forhindre at barn med Downs får bli født.

9 av 10 som oppdager at barnet sitt har Downs velger abort. Det viser nylig offentliggjorte tall fra Medisinsk fødselsregister, hvor man siden 1999 har samlet inn data om årlige antall aborter og årsaker. I debatter med Arbeiderpartiet og FrP har de hardnakket påstått at nordmenn er så restrektive til abort at dette ikke skjer. Hvis ikke Arbeiderpartiet og FrP snur i saken så går de med tydelig bevissthet for å sortere ut alle barn med Downs.

Det ville vært utrolig trist. Og det ville fratatt oss det flotte mangfoldet som ulike mennesker gir. Alle mennesker fortjener å leve, sa Marte. Jeg er så enig. For alle mennesker har den samme ukrenkelige og uendelig store verdien!

Kroppspresset

2011-03-17T12:02:00.002+01:00

Jeg har jo egentlig bare lyst til å le. Se på dette bildet. Se hvordan Victoria's Secret har retusjert bort lårene på bildet til venstre. Jeg klarer likevel ikke le av det. Det er så mange som sliter med selvbilde og egenverdi. Og slike bilder er med på å ødelegge ungdommer.

Jenter som allerede er flotte modeller skal se ut som de er enda tynnere. De skal ha enda mer "perfekte" former. Jeg kjenner jeg blir provosert over samfunnet vårt som har et så stort fokus på kropp, og da blir jeg enda mer provosert over at man i tillegg kjører slike kampanjer med retusering. Det burde vært forbudt, eller i alle fall krevd en tydelig merking av bildene.

Hva kan vi lære av USA II?

2011-03-10T20:55:00.002+01:00

Velferdsdebatten i Norge mangler perspektiver. Debatten handler om lavere skatt eller mer stat. Jeg mener vi glemmer betydningen av frivillig sektor og det sivile samfunn. Deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk er en nøkkel til livskvalitet for enkelt personer og norske familier. Men det er også en viktig faktor til et velfungerende samfunn.

Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, mobiliserer individuell skaperkraft og omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap som utgjør en tredje vei mellom stat og marked.

KrFs visjon er Vi kan-samfunnet, hvor vi som John F. Kennedy ikke spør hva samfunnet kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for samfunnet. Vi vil styrke frivilligheten og det sivile samfunn, slik at vi bekjemper ensomhet og oppnår alle de store gevinstene, både for enkeltmennesket og fellesskapet, av å være sammen og oppnå tillit til hverandre.

Norske politikere har mye å lære av USAs Barack Obama og Storbritannias David Cameron, som begge setter frivillig sektor høyt i ord og handling. Det handler om å styrke samspillet mellom staten på den ene siden, og fellesskapene i familien, frivilligheten og bedriftene på den andre.

Vi har mye å vinne med å bryte med den sosialistiske tanke om at det er staten som kan løse alle problemene.

Hva kan vi lære av USA?

2011-03-08T09:05:00.001+01:00

Jeg slutter ikke å la meg fascinere av disse forente stater. Landet til de frie og modige. Landet som er bygget opp av innvandrere.

Gerhard Helskog spør i sin bok ”innvandrernes supermakt” hva vi kan lære av USAs suksess. Hva er det med ”the american way” som gjør at de fleste migranter først og fremst drømmer om en ny fremtid nettopp i USA?

I Norge er vi opptatt på å løse problemer. Vi diskuterer likestilling i dag og med en gang så er det snakk om hva politikerne skal vedta slik at vi skal bli mer likestilte. Hvordan kan vi fikse statistikken. I oljenasjonen Norge bruker vi ca 50 % av BNP på offentlige utgifter. Vi er en nasjon av stønader.

Helskog har mange treffende poenger i sin bok, men det koker ned til at i USA har de en urokkelig tro på at alle kan lykkes dersom de jobber hardt og alle fortjener en mulighet til å lykkes. Jeg tror det handler om menneskesyn, tror vi at mennesker har det bedre om de er selvhjulpne eller når de er passive motakere av støtte?

Regjeringens VM-strategi: begrav dårlige nyheter

2011-03-01T11:24:00.005+01:00

Er det tilfeldig at, den tilsynelatende avtroppende, energiministeren serverer oss enda en forsinkelse på renseanlegget på Mognstad og gir klarsignal for Monstermaster, midt under Ski-VM? Eller er det slik at Terje Riis-Johansen planlegger å følge mange andre tidligere Rød-grønne politikere inn i PR-bransjen?

Det også mildt sagt kritikkverdig av Regjeringen å informere interesseorganisasjoner om enda en Mognstad glipp før Stortinget, kort tid etter at opposisjonen reiste mistillit for å ikke holde Stortinget informert.

Ikke for å være surmaget, men jeg er forundret over hvor mye denne regjeringen slipper unna med. Og hvordan brekningsrefleksen til SV er borte, de er i hvert fall verdens mestere i kamelsluking.

Kortsiktig politisk tenkning

2011-03-01T10:50:00.002+01:00

Så blir altså monstermastene i Hardanger bygget. Det er ikke tvil om at det er lurt av regjeringen å legge frem beslutningen i dag, på en kald marsdag, i stedet for en varm sommerdag når strømregningen ikke ligger
og forfaller. Belastningen blir mindre da. Men vedtaket viser etter min mening at vi i altfor stor grad tenker kortsiktig. Høyspentledningene vil stå der i kanskje 100 år og vi må leve med konsekvensene av dagens beslutning.

Jeg ønsker en politisk retning som klarer å se verdien av å ta vare på naturen vår, enten det er i Hardanger eller det er i Lofoten. En politikk som veier kortsiktig profitt opp mot skader i naturen, tapte innteketer for turisme, fiske eller lignende. Det er en krevende balanse, for særlig når strømprisen er høy fristes vi politikere av å komme med kjappe løsninger.

En sjøkabel vil skåne viktige naturperler, men vil være ca 3 mrd dyrere og bli ferdig først i 2018 fryktes det. Jeg mener det er verdt den prisen. Som den gangen Bergensbanen ble bygd. Eller vi bygde operaen. Beslutninger som kortsiktig gir store kostnader, men får store ringvirkninger i lang tid.

Det minner meg om da Russland som fryktet at amerikanerne ville ta Alaska med makt, og solgte det derfor til USA for 7 millioner dollar. Eller da indianerstammen som bodde på Manhattan solgte den til nederlenderne som igjen solgte denne videre i bytte mot kolonien Surinam. Ingen av disse beslutningene blir vel betegnet som spesielt vellykkede i dag. Langsiktig tenkning er ingen dum ting. I alle fall ikke når man kan se resultatene så enkelt som man kan i saken om mastene i Hardanger.

Muligheter ikke problemer

2011-02-23T14:55:00.002+01:00

Vi må brette opp ermene og inkludere flest mulig partier i arbeidet for en ny uførepensjon. Det vil føre til at vi får en uførepensjon som folk kan være trygge på vil bestå i mange år fremover, uavhengig av hva statsministeren heter eller hvilket parti han hører til.

Jeg mener det er viktig at vi nå får et bredt forlik om ny uførepensjon. Mye tyder på at regjeringen vil legge frem en sak for oss i stortinget i april. Da er det viktig at vi får til en ordning som kan skape forutsigbarhet og trygghet for de som er uføre.

Samtidig vil KrF stille klare krav. Dersom regjeringen ikke kommer oss i møte vil vi heller jobbe for en forbedret løsning med et nytt flertall i Stortinget.

Jeg er opptatt av at vi ser muligheten i mennesker og ønsker en ordning som sikrer at alle kan få brukt den arbeidsevnen de har. Derfor bør det være mer gradering av uføreprosenten enn vi har sett det er i dag.

Det uaktuelt at det kuttes i barnetillegget, (noe som regjeringen har antydet at de ønsker). Barn av uføre har et vanskelig utgangspunkt i livet og vokser ofte opp i familier med dårlig råd. De har også større sjanse for å selv å bli uføre. Å fjerne det behovsprøvde barnetillegget vil derfor gi flere uføre og fattige i fremtiden.

Se saken på vg-nett: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10022194:

Hvem har rett til å leve?

2011-02-21T11:39:00.001+01:00

Den siste tiden har en av KrFs viktigste saker blitt aktualisert. Når Ap og FrP igjen tar til orde for tidlig ultralyd for gravide vet vi at resultatet vil bli et sterkere sorteringssamfunn. Resultatene fra Danmark er klare, etter innføringen av tidlig ultralyd ble fødsler med Downs syndrom halvert. Og her på København kommunes nettside skryter de i tillegg av sparte utgifter. Som de sier under overskriften "Gevinst ved screening af gravide":

"Beregninger viser, at en mongol, der i gennemsnit har en levetid på 55 år, koster samfundet 100 millioner kroner."

Debatten hjemme spisset seg også til når Marte Wexelsen Goksøyr skrev en kronikk om at alle mennesker har rett til å leve. Reaksjonene som kom fra Ap i etterkant oppsummerer redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, på en glimrende måte i dagens Aftenposten. Jeg anbefaler å lese den. For debatten om tidlig ultralyd kommer til å fortsette. Da kan man ikke overse dem som rammes av den.

Seieren i Egypt

2011-02-11T21:11:00.001+01:00

Nyheten om at president Mubarak gir seg og åpner opp for at demokratiet kan vinne frem i Egypt har gledet oss alle. Jeg sitter og lurer på om det blir en dag vi ser tilbake til på samme måte som da Berlinmuren falt. Og blir inspirert over at folket nok en gang vinner frem. Men også litt bekymret over hva som egentlig blir konsekvensen av at hæren nå tar over styringen.

Det farlige med demokrati er jo at folket kan velge noen vi ikke liker. Enten det er Hamas på Gaza eller det muslimske brorskapet i Egypt. Likevel så må vi glede oss over at folket skal velge sine ledere, og jeg tror også at resultatet vil bli mer moderat.

Under signaturen på mailen min har jeg det kjente sitatet av Margaret Mead: "Never doubt that a small group of thoughtful, committed, citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has." i dag skjer det igjen! Regimets fall i Egypt er utløst av innbyggerne som har brukt jungeltelegrafen, eller Facebook og twitter for å samle folk. Men det er også litt oppfølging av de visjonene for fred og demokrati som Obama tok til orde for i sin berømte Kairo-tale for halvannet år siden.

Jeg er spent på utfallet, og om flere dominobrikker nå faller. Det som startet med det tunisiske regimets fall har hatt smitteeffekt til en rekke andre land i den arabiske verden. Kanskje kan det spre seg enda bredere. Nå er vi avhengig av en god overgang til demokrati der ikke maktvakumet gjør situasjonen ille. Og at det kommer gode ledere som kan ta den arabiske verden noen steg videre. For i verste fall kan vi også oppleve en situasjon som kan skape stor ustabilitet og kaos. Men i dag gleder vi oss med egypterne - gratulerer!

Menneskehandel

2011-02-09T14:02:00.001+01:00

I debatt i Stortinget tok jeg opp menneskehandel, og hvordan vi kan hjelpe ofre av menneskehandel. Innlegget mitt er her:

Slaveriet tilhøyrer ikkje fortida. Det eksisterer framleis over heile verda,
sjølv i land som Frankrike og USA. Det skjer òg i Noreg. Overalt i verda er det
slavar som jobbar, slit og lir. Slavar i Pakistan kan ha sydd skoa du går med,
og teppet du står på. Slavar i India kan ha laga skjorta du har på deg, og dei
kan ha slipt ringen du har på fingeren. Slaver på dei karibiske øyene kan ha
produsert sukkeret du har på kjøkkenet. Slavar i Afrika kan ha dyrka fram
kakaoen du har i skåpet. Dei har fått svært liten eller ingen betaling for
jobben. Talet på slavar i verda i dag er større en nokon gong.
Det er det Kevin Bales, presidenten i organisasjonen Free the Slaves, som har sagt. Eg synest det er tankevekkjande. Ifølgje Bales er det 27 millionar slavar i dag. Det er dobbelt så mange som dei afrikanarane som blei frakta over Atlanterhavet i si tid. Ifølgje FN er menneskesmugling og menneskehandel dei nest mest innbringande verksemdene innan internasjonal og organisert kriminalitet, etter handelen med våpen, og er i dag velkjende element både i internasjonal migrasjon og i flyktinginstitusjonar.

Me er nok mange som har høyrt om og sett til William Wilberforce som eit stort førebilete. Han blei som ung valt inn i parlamentet i Storbritannia og brukte livet sitt på å kjempe mot slaveriet. Saman med gode vener lykkast det dei å vinne kampen om å gjere slaveriet forbode. På mange måtar har nok bevisstheita til mange endt litt med den kampen som blei vunne då. For eg trur ikkje det er like mange som er klar over situasjonen i verda i dag, og i Noreg i dag.

Talet på ofre for menneskehandelen aukar i Noreg. Dei siste åra har me sett at det har vore saker der menneskehandel blir knytt til au pair-verksemd, sex-sal, tigging osv., som fleire har vore inne på. At problemet aukar kan vere eit teikn på at det er for enkelt og for lukrativt for bakmenn å kome til Noreg og drive denne verksemda. Derfor meiner eg at det er kritikkverdig av regjeringa at ho ikkje har lagt fram ei ny handlingsplan mot menneskehandel før no. Den førre gjekk jo ut i 2009. Kristeleg Folkeparti tok fleire gonger til orde for å få på plass ein ny handlingsplan, og me er veldig glad for at han endeleg kom. Det er interessant at trykket har vore så stort og at dei konkrete tiltaka så mange, men så har ein altså gått så lenge utan å ha ein handlingsplan på plass. Fordi trykket har vore så stort, hadde eg håpt at planen kunne ha kome tidlegare. Men som sagt er eg glad for at han har kome, for konkrete tiltak er viktige.

Kristeleg Folkeparti har komme med fleire forslag til tiltak. Me har ønskt ein eigen handlingsplan, spesielt retta mot barn, som er ofre for menneskehandel. Særleg mindreårige asylsøkjarar er sårbare i samband med menneskehandel. Det er grunn til å tru at fleire av dei mange hundre barna som er forsvunne frå asylmottak, er eller har vorte ofre for menneskehandelen, utan tilstrekkeleg oppfølging frå politiet. Me har òg ønskt ein spesiell spesialopplært politieining som jobbar berre med menneskehandel og barn. Det er fordi det krevst spesielle kunnskapar og ferdigheiter for å jobbe med menneskehandel. Slik sett har me òg teke til orde for eit eige spesialtilbod, eit senter, for barn, som ein identifiserer som ofre for menneskehandelen, med spesialtrena personell. Me meiner i den samanhengen at barnevernet må få generelt omsorgsansvar for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 15 og 18 år.

Eg la merke til at statsråden sa at ein må ta hand om barn på ein forsvarleg måte. Det er eg glad for. Men eg er òg veldig skuffa over at ho i same setninga sa at på grunn av økonomi kan ein ikkje få gjort noko med ansvaret for dei einslege mindreårige asylsøkjarane. At det er argumentasjonen for ei oppgåve ein burde gjort, synest eg er trist.

Kristeleg Folkeparti har òg teke til orde for at ein må få eit løft i kunnskapsnivået blant folk flest. Dersom ein ser til USA, blir ein tredjedel av det moderne slaveriet avdekt av vanlege borgarar. For at vanlege borgarar skal klare å hjelpe, trengst det òg eit større informasjonsløft. Derfor ønskjer me at informasjon, ikkje berre om William Wilberforce og om slaveriet som ein gong var, er pensum i den vidaregåande skolen, men at òg det moderne slaveriet blir løfta inn i undervisninga, slik at fleire får kunnskap og informasjon, slik at det er lettare å angi.

Nominasjon av Oswaldo Payá til Nobels fredspris

2011-01-31T14:00:00.002+01:00

I dag går fristen for å nominere kandidater til Fredsprisen ut. Sammen med stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen, Jan Tore Sanner, Hans Olav Syversen, Gunnar Gundersen Olemic Tommesen og Ingjerd Schou har jeg nominert kubaneren Oswaldo Payá Sardiñas, født i Havana 29/2 1952, til Alfred Nobels fredspris 2011.

Cuba er i dag det eneste landet i Latin-Amerika som undertrykker praktisk talt alle former for politisk uenighet. Protester blir møtt med massiv undertrykkelse. Mange frykter at det kan ende i et blodig opprør. Nobelprisen til landets fremste demokratiforkjemper og tilhenger av ikke-vold, vil være et viktig bidrag til en fredelig overgang til demokrati på Cuba.

Oswaldo Payá Sardiñas (best kjent som Oswaldo Payá) har gjennom mange år vært Cubas fremste dissident. Han er en ydmyk leder som med stor personlig integritet har lykkes med å samle ulike grupper opposisjonelle, og som har gjort dissidentenes kamp for menneskerettigheter kjent i den kubanske befolkningen. Han bygger videre på arven fra King og Gandhi i troen på ikke-vold og fredelig motstand mot undertrykkelse. Payá bygger sitt arbeid på overbevisningen om at ethvert menneske har ukrenkelige rettigheter. Han legger avgjørende vekt på ytringsfriheten, som han mener er grunnlaget for løsninger på alle andre problemer. Kun når folket selv kan gi uttrykk for hva de er opptatte av, kan befolkningen selv finne en vei ut av Cubas utfordringer.

Oswaldo Payá har konsekvent arbeidet fredelig for endringer innenfor rammene av kubansk lov. I 1992 og 1997 forsøkte han å stille til valg til Nasjonalforsamlingen, men ble nektet registrering som kandidat. Payá fikk i 2002 Sakharovprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter på Cuba. Denne anerkjennelsen var sannsynligvis årsaken til at han ikke ble arrestert under den såkalte Svarte Våren 2003, da 75 andre ledende dissidenter ble idømt lange fengselsstraffer.

Antallet arrestasjoner av opposisjonelle ble doblet i 2010 sammenlignet med 2009, til et totalt antall på 2074. Det er tydelig at regimet frykter et opprør og derfor slår hardt ned på alt som kan tolkes som motstand. Payá og andre dissidenter på Cuba frykter at landet igjen kan være på vei mot en blodig revolusjon.

Payás mål er tvert imot å etablere ”en ny nasjon for alle kubanere, uten unntak, der en beholder det som er godt og humant av det som vi kubanere har bygget gjennom alle disse årene og av det vi har arvet fra Cubas historie. Men nå er tiden for forandring, og forandring betyr frihet, rettigheter, forsoning og demokrati”.

Oswaldo Payá er en representant for alle kubanere som ønsker en fredelig overgang til demokrati basert på forsoning og dialog. Hans sterke stilling i opposisjonen på Cuba er uttrykt i brevet norske stortingsrepresentanter mottok fra 19 av de nylig løslatte politiske fangene, der de oppfordrer til å nominere Payá, som de hevder står i en mer intens kamp for rettigheter, frihet og forsoning enn noensinne.

Nobels Fredspris til Cubas viktigste demokratiforkjemper vil gi et sterkt bidrag til fred og demokrati til et folk som altfor lenge har blitt nektet sine menneskerettigheter, og gi inspirasjon til alle som med fredelige midler kjemper mot undertrykkelse.

Hvilke barn vil vi ha?

2011-01-24T11:57:00.002+01:00

På søndag viste TV2 en reportasje med en ekspert og et sannhetsvitne. Flere kvinner mener at tidlig ultralyd bør tilbys av det offentlige. Det blir mer og mer vanlig at ultralyd i uke 10-13 foretas på private klinikker. Jeg innser at det er rart at gravide kvinner i dag må betale penger på en privat klinikk for å få en tidlig ultralyd. Jeg er også klar over at de som venter barn ønsker all informasjon og kunnskap om dette barnet. Samtidig må vi stille spørsmålet om hva hensikten med at det offentlige skal tilby en slik undersøkelse er, og løfte de etiske hensynene og dilemmaene knyttet til intensjonene bak.

Jeg mener at kvaliteten på et samfunn kan vurderes ut ifra hvordan samfunnet tar seg av de mest utsatte. Dersom ultralydundersøkelse tidlig i svangerskapet har som hensikt å redde liv og minske skade er det i pakt med en slik tankegang. Dersom målsettingen er å senke terskelen for provosert abort og dermed gjøre det lettere å fjerne funksjonshemmede, men fullt levedyktige fostre, innebærer det et nytt skritt inn i sorteringssamfunnet.

KrF vil ha et samfunn med plass til alle, uavhengig av funksjonsevne. Et slikt samfunn må gjøre sitt beste for å legge til rette for at barn med Downs syndrom og deres familier kan leve gode og aktive liv, og delta i arbeids- og samfunnsliv på lik linje med alle andre. Jeg er glad for at KrF kjemper for et samfunn hvor mangfold og menneskeverd settes høyt.

Ultralyd i uke 11-13 mangler totalt fosterets perspektiv. Fosteret nevnes ikke som en pasient med egenverdi - det er kun et diagnostisk objekt som kan sorteres bort. Det kan virke enkelt å innføre, men konsekvensene blir fatale. I Danmark ble det kun født 21 barn med Downs syndrom 2008 etter innføring av tidlig ultralyd. Det er det laveste tallet noen sinne. Det er ikke egenskapene som gir oss verdi, for alle har den samme unike verdien! Da må vi ha et samfunn som legger til rette for ulikheter og at ikke alle er supermodeller eller filmstjerner.

Pågripelsen er en PR-jippo fra Regjeringen

2011-01-13T11:10:00.002+01:00

Det er godt sagt av Geir Bekkevold som er KrFs innvandringspolitiske talsmann, når han kommenterer pågripelsen av Maria Amelie.

Maria Amelie har blitt offer for Regjeringens asylspill, der de konkurrerer med FrP, og dette viser deres behov for å sende ut et signal om at de gjør noe.

KrF har tidligere foreslått at det skal være mulig å bytte søknadskø for asylsøkere. Dersom de har en kompetanse som det norske arbeidsmarkedet har behov for, skal de få mulighet til å søke om arbeidstillatelse i Norge. Hvorfor skulle de ikke kunne gjøre det? Det skal være likhet for loven, og det vil ivaretas her.

Vi har et stort behov for arbeidskraft med høyere utdannelse og ekspertise i Norge. Vi har blant annet en årlig spesialistkvote på arbeidsinnvandring som ikke blir oppfylt. Det er paradoksalt at vi har et system som gjør at Maria Amelie nå er blitt pågrepet.

Maria Amelie er såkalt papirløs, i likhet med 18.000 andre i Norge. De skal sendes hjem, men av ulike grunner oppholder de seg likevel i Norge. Dette er en gruppe som vi burde satt mer fokus på.

KrF har også tatt til orde for at botid skal være et relevant hensyn ved vurdering av opphold på humanitært grunnlag. Hadde det vært opp til KrF hadde Maria Amelie hatt lovlig opphold i Norge nå. Det hadde vært fullt mulig for regjeringen også.

Nå braker det løs!

2011-01-11T09:53:00.002+01:00

I dag er første dag i vårsesjonen i Stortinget, og jeg ser av kalenderen at det blir mye å gjøre... Vi venter spent på at regjeringen kommer med nytt forslag til uførepensjon der KrF blir en viktig brikke for å få til et forlik i Stortinget. I tillegg kommer det (endelig) spennende stortingsmeldinger på fattigdom og arbeidsmiljø i min komite. Det ser jeg frem til!

Det blir også mange årsmøter og reisevirksomhet rundt på Sørlandet. Det er alltid veldig kjekt og lærerikt. For Sørlandet blir også jobben med levekårsutfordringene viktig, sånn sett er jeg glad for responsen på mitt utspill. Vi trenger en felles dugnad, her inne på Stortinget, men også sammen med alle kommunene lokalt.

Like fullt blir jobben for å fronte Sørlandet og de spennende tingene som skjer hjemme viktig. Vi har et kompetansemiljø å være stolte av! De fortjener også at vi har fokuset på å sikre mer ressurser til UiA, til E18, E39, Rv9 og på jernbane. Har du andre innspill til viktige saker?

Mine nyttårsforsetter

2011-01-06T08:46:00.002+01:00

2011 blir et fantastisk år. Ikke bare skal jeg gifte meg, men det er mye spennende politisk som ligger foran oss dette året. Det kommer til å bli noen tøffe tak, men jeg er sikker på at KrF vil lede an og fortsette å ta tak i mange av de viktigste utfordringene som samfunnet vårt står ovenfor.

Statistikken for nyttårsforsetter er ikke bedre enn for valgløfter. Likevel så gjør jeg et forsøk. Jeg skriver om mine forsetter i mitt siste nyhetsbrev. Ikke fått det fordi du ikke har skrevet deg på lista? Les det her, og meld deg på!

Arbeid for alle

2011-01-04T14:03:00.001+01:00

Slagordet er kjent, og burde forpliktet det største regjeringspartiet mye mer enn det gjør. Det virker nemlig som at regjeringen har glemt hva de snakket så høyt om. Arbeid er nøkkelen for å skape velferd, livskvalitet, inkludering og for å lykkes med å løfte mennekser ut av fattigdom. Når regjeringen nå sulteforer NAV og kutter i arbeidsmarkedstiltak vil resultatet bli færre som kommer inn i arbeid og flere som havner på stønad.

For Aust-Agder sin del har kuttene NAV er pålagt å ta i 10/11 betydd 40 færre ansatte. Det er ca 15%, og vil ha dramatiske konsekvenser for oppfølgingen av brukerne. Disse kuttene gir hver saksbehandler omtrent 200 brukere på f.eks arbeidsavklaringspenger som de må følge opp. Det sier seg selv at ikke blir tett oppfølging og det vil derfor føre til flere på stønad og enda flere unge uføre i fylket vårt.

Når vi da vil oppleve dårligere oppfølging og dårligere avklaring av brukerne på NAV, vil også de som blir henvist på tiltak for å få arbeidstrening ha dårligere sjanse for å komme tilbake i arbeid. Ikke bare fordi flere vil bli plassert på tiltak som ikke passer 100%, men også fordi de vil komme senere ut på tiltak.

Vi vet at tidlig innsats og tett oppfølging funker. I 2011 vil vi gjøre det motsatte. At Arbeiderpartiet kan sitte å se på dette undrer meg stort. Resultatet er i alle fall gitt; færre i arbeid, og flere på stønad. Stikk i strid med intensjonen bak NAV-reformen.

Nok et løftebrudd...

2010-12-16T13:17:00.003+01:00

I fattigdomsåret 2010 har antallet fattige barn passert 100.000, og en dobling siden de rødgrønne tok over makta. Det er en fallitterklæring, denne regjeringen har hatt og har mer penger til disposisjon enn noen annen regjeringen har hatt gjennom hele historien. Det er et stort løftebrudd og er resultater av en feilslått politikk.

Dette handler ikke om statistikker og tall, men om enkeltmennesker som gjerne lever under svært vanskelige og uverdige forhold, som må finne ly for natt og kulde i gårdsrom eller i konteinere eller som lever med midlertidige løsninger og blir sendt fra hospits til hospits. Siden jeg kom på Stortinget har jeg opplevd at forslag etter forslag til konkrete tiltak har blitt stemt ned. Mens regjeringen somler med å innføre viktige tiltak blir det enda flere fattige.

Fattigdomstall er alltid vanskelig å forholde seg til. Vi har tatt til orde for et mer nøyaktig mål for en mer "absolutt" fattigdom, og ikke relativ fattigdom som vi måler i dag. Men uavhengig av grenser og måter å måle på, så er tallene ille. Barn som vokser opp i fattigdom har et mye vanskeligere utgangspunkt. Dette er også alvorlig når vi vet at sosial status ofte går i arv.

Jeg må også si at jeg opplever at regjeringen skyver fattigdomskampen ut i tid; etter valgkampen i 2009 var det løfter om konkrete tiltak i budsjettet for 2010, det ble utsatt til 2011, og senere ble det varslet en stortingsmelding om fattigdom våren 2011. Vi har tiltakene som vi vet vil fungere, men jeg frykter regjeringens stadige utsettelser bare vil skape flere nye fattige.

I 2011 vil det være 7.000 færre mennesker som får gå på arbeidsmarkedstiltak enn det var planlagt for 2010. Det betyr at det er mange tusen mennesker som ikke får et effektivt hjelpemiddel for å komme ut i arbeid - og ut av fattigdom. Vi må få tiltak for dem som er i fattigdom nå, og vi må få tiltak for å få flere mennesker ut av fattigdom.

Kyniske Jens…

2010-12-15T11:06:00.001+01:00

Jeg følger lekkasjene fra Wikileaks med stor interesse. Det er ikke så mye som er sjokkerende nytt, men lekkasjer om den Rød-Grønne regjeringens indre liv tegner et bilde av en kynisk Jens Stoltenberg. På VG-nett kan vi lese om Regjeringens spill om å sende spesialstyrker til Afghanistan i tråd med NATOs forespørsel. Vi får Stoltenbergs vurderinger gjengitt av en toppbyråkrat på Statsministerens kontor, som skal ha sagt:

«Stoltenberg er bestemt på å holde flertallsregjeringen samlet, og vil veie den politiske kostnaden tungt før han eventuelt går med på å sende spesialstyrker.»

Er det slik at Jens Stoltenberg er for det som flertallet i regjeringen er for og imot det flertallet i regjeringen til en hver tid er imot? Og så kommer de faktiske sakene i andre rekke?

Kanskje jeg er naiv. Men Stoltenberg fremstår som en visjonsløs kyniker.

Jula er mer enn shopping

2010-12-13T13:02:00.002+01:00

Julehøytiden blir ikke stort mer enn en shopping-høytid hvis man ikke vet hva julens opprinnelige budskap er. Tradisjonen tro når det nærmer seg jul, kommer Human-Etisk Forbund også i år med kampanje mot julegudstjeneste og all annen markering i skolen av det kristelige i denne høytiden.

På forbundets nettsider kan en finne standardbrev til rektor om hvor ille markeringen er for deg og dine barn. Du får også råd om å skrive at du er ”bekymret for hvordan dette kan oppleves av foreldre med en annen religion enn den kristne”. Du kan også finne en liste over godkjente julesanger. ”Musevisa”, ”Rudolf er rød på nesen”, ”Spikke, sage, lime, banke” og ”Snømannen Kalle” er lov. ”Deilig er jorden”, ”En stjerne skinner i natt”, ”Glade jul” og ”O helga natt” er ikke lov.

Til tross for at både regjering og storting gang på gang har slått fast at det er lov, skal det også i år skapes en tvil om det virkelig er lov til å synge tradisjonelle julesanger, om du kan bruke ordet juleball, om en kan sette opp et julespill eller om det kan arrangeres julegudstjenester.

Det er flott at alle elever i utgangspunktet kan være med på julegudstjeneste – uansett hvilket livssyn man har. Det handler om at kjennskap til julens budskap gjør at høytiden får mer dybde og innhold. Jeg undres over at Humanistisk Ungdom deler ut sovemasker og ørepropper, og oppfordrer elevene til å sove i timen. Dette handler om vår norske identitet og tradisjon.

”Kristendommen har preget to årtusener; den har skapt vår verdensdel, den har formet vår kultur. Å fortie at kristendommen er vårt grunnlag og vårt mest sentrale kultureie, det ville være tendensiøst. Det ville være grov historieforfalskning”. Disse ordene tilhører ikke meg eller andre i KrF, men anarkisten Jens Bjørneboe. Som steinerskolelærer erfarte han at kjennskap til kristendommen er en nøkkel til innsikt.

”Hvis man tar bibelhistorien fra et menneske, så tar en halve hans barndom fra ham”, konkluderte Bjørneboe. Han så dermed det samme som læreplanen for grunnskolen i dag påpeker, nemlig at kristendommen er en dyp strøm i vår historie som fortsatt preger tankesett, normer, språk og kunst – og binder oss sammen gjennom ukerytme og høytider. I dag er det bare Human-Etisk Forbund som ønsker å fortie dette. Men de slår til gjengjeld på stortromma.

Vi må ta på alvor den viktige rollen kristen tenking har i vår kulturarv. Det handler ikke om at kristendommen har monopol på gode og byggende verdier. For slik er det ikke. Men som Bjørneboe påpekte har kristen tradisjon spilt en helt spesiell rolle gjennom norsk historie. Det er historieløst å ville fjerne det kristne verdigrunnlaget i skolen. KrF er opptatt av at kjennskapen til det kristne kulturgrunnlaget ikke må gå tapt. Derfor er det rimelig at det gjennomføres skolegudstjenester også i år, med en respektfull behandling av de få som ønsker fritak. Elevene skal få kunnskap om hva som gjennom 1000 år har bidratt til å forme vårt samfunn.

Uverdig behandling av Bjurstrøm

2010-12-13T09:03:00.002+01:00

I dag kunne vi høre Robert Eriksson, FrP på radioen som krever at Stoltenberg må utnevne en ny Statsråd dersom ikke Arbeidsminister Bjurstrøm retunerer den 3.januar. La meg først si, jeg deler Erikssons frustrasjon over at vi mangler vår permanente Statsråd i Arbeidsdepartementet. Men samtidig må det være lov å være syk. Det er vikar på plass, og et par måneders fravær er mulig!

Bjurstrøm har visstnok en gammel nakkeskade som nå har satt henne betydelig ut igjen. Det høres alvorlig ut, og sånn sett kan det godt være at både hun og Statsministeren diskuterer om det er riktig av henne å fortsette. Men det må de finne ut av selv.

Vi har et stort felt å styre med i Arbeids- og sosialkomiteen, og vi har mellom 1/3 og 1/2 av statsbudsjettet. Vi avventer ny uførepensjon, det trer i kraft ny alderspensjon fra 1.1.11, det kommer en fattigdomsmelding og en melding om arbeidsmiljø. Alt tilsier at regjeringen burde hatt Bjurstrøm tilstede hele tiden. Men Rigmor Aaserud er vikar, og man har også to statssekretærer.

I disse dager er også Audun Lysbakken ute i pappaperm, det samme skal Knut Storberget. De er borte i 3-4 måneder, og det må være mulig! Politikere er selvfølgelig vanlige folk, og derfor må det være lov å være syk, ta permisjon, være hjemme med barn osv, osv.

Derfor mener jeg Bjurstrøm må få fred til å bli frisk. Helst så fort som mulig, for hennes og for vår del. God bedring!

Legg ned de regionale helseforetakene!

2010-12-10T11:03:00.002+01:00

KrF har for så vidt vært mot å fjerne sykehusene fra politisk styring hele tiden. Men nå er tiden overmoden for å gjøre noe med måten vi driver sykehusene på. Derfor har KrF fremmet et forslag i Stortinget om å legge ned dagens regionale helseforetak og få tilbake politisk styring. Arbeiderpartiets måte å styre sykehusene på er en trussel mot demokratiet.

Vi står overfor viktige prioriteringer for å sikre at helsetjenester blir gitt til dem som trenger det mest, og at det utvikles et likeverdig tilbud i hele landet. Vår geografi vil stort sett alltid kreve enten mye transport eller desentralisering av helsetilbud.

Ved flere anledninger har det blåst opp til storm som følge av de regionale helseforetakenes avgjørelser. Uenighet om nedleggelse av lokalsykehus, sykehusutbygginger og -sammenslåinger skaper strid både lokalt og nasjonalt. Samlet har dette bidratt til at de regionale helseforetakene i noen grad mangler nødvendig legitimitet for å foreta viktige grep for å sikre hensiktsmessig drift og økt ressurskontroll.

Det er behov for lokal tilpasning av helsetjenestetilbudet. Det må på et overordnet nivå finne sted en nasjonal styring. Med større helseforetak får de regionale helseforetakene stadig mer begrenset legitimitet. Dermed er det grunnlag for å fjerne mellomleddet som de regionale helseforetakene utgjør, mellom helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet.
Dagens struktur synes også i utilstrekkelig grad å ivareta behovet for best mulig utnyttelse av de totale helseressursene. Denne problemforståelsen peker i retning av både desentralisering og sterkere nasjonal samordning.

Dagens struktur med halve helse-Norge i ett regionalt helseforetak og hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF bereder også grunnen for at de regionale helseforetakene blir overflødige.
I noen tilfeller kan grensene mellom regionale helseforetak hindre løsninger til beste for befolkningen. Begrunnelsen for å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF var nettopp at foretaksgrensen hindret de beste løsningene. Foretaksgrensene mellom Helse Vest RHF og Helse Midt RHF og mellom Helse Midt RHF og Helse Sør-Øst RHF er eksempler på områder der omstillinger i sykehustilbudet burde utvikles på tvers av regiongrensene.

KrF mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør overta noen av oppgavene som de regionale helseforetakene har utført. Hvordan departementet skal organisere ivaretakelsen av henholdsvis eierrollen og ”sørge for”-ansvaret, bør utredes nærmere. Det er etter KrFs mening ikke hensiktsmessig med etablering av et nytt direktorat. Mest sannsynlig vil en utvidet eieravdeling i departementet kunne forestå denne eierstyringen gitt at den baseres på forenklet, strukturert og formalisert styring.

En avvikling av de regionale helseforetakene vil bidra til forenkling og reduksjon av byråkratiet i helsetjenesten, slik at mest mulig av ressursene kan gå direkte til pasientbehandling. En plassering av dette ansvaret i departementet vil også føre til sterkere overordnet politisk styring av sykehusene, og vil også gi større likeverdighet i hele landet.

En avgjørende forutsetning er at departementets eierstyring forenkles sammenlignet med dagens system for styring av regionale helseforetak og helseforetak, og at denne er basert på en myndiggjøring av helseforetakene. Helseforetakene fremstår som egnet til å bære et mer helhetlig ansvar for leveranse av spesialisthelsetjenester til befolkningen. Styringsdialogen mellom helseforetakene og departementet må legge dette til grunn. Helseforetakene vil også gjennom dialog med kommunene i sine områder være godt rustet til å sørge for en utforming av tjenestetilbudet på en måte som har tillit i befolkningen. Myndiggjøringen av de lokale helseforetakene tydeliggjør hvor ansvaret for definering av behov og utforming av tjenestene bør ligge; nemlig i de lokale helseforetak.

Da må de uføre vente lenger...

2010-12-07T12:49:00.001+01:00

Beskjeden kom ganske overraskende på meg. Saken om ny uførepensjon som har blitt varslet i flere år, er nå utsatt til 2011. All usikkerheten som er skapt opprettholdes, og avklaringene drøyer. Det er ikke bra. Men på samme tid er jeg uenig med meg selv om det er bra eller dårlig.

For saken burde uten tvil blitt avgjort for lenge siden, i juni vedtok vi en midlertidig ordning, men allerede da burde vi fattet et permanent loverk som kunne virket fra 1.1.2011. Det har dessverre ikke skjedd og vi har, bokstavlig talt, havnet i det uføret vi er nå.

Men grunnen til at saken blir utsatt er at det åpenbart strides i regjeringen om hvilken linje man skal legge seg på. Sterke krefter i Atbeiderpartiet (i regjeringen, men trolig ikke i komiteen) vil gjennomføre kutt og sikre innsparinger. SV og Sp har på sin side et ønske om å sikre en god uførepensjon og blant annet unngå kutt i barnetillegget. I tillegg til mange andre punkter. Derfor betyr utsettelsen at Sp og særlig SV ikke har akseptert kutt.

For KrF er det avgjørende at de som ikke kan jobbe blir sikret en god uførepensjon. Samtidig er vi opptatt av at de som har en restarbeidsevne skal få mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Og vi ser at barn av uføre har en ekstra utfordring med å lykkes i livet. Derfor må vi unngå kutt i barnetillegg.

Det er kritikkverdig at vi ikke har fått på plass ny uførereform. Men dersom saken som kommer på nyåret bare inneholder gode løsninger, vil jeg si at den er verdt å vente på.

Wikileaks

2010-12-06T08:49:00.001+01:00

Alle skal med

2010-11-29T10:12:00.001+01:00

Vi hadde finansdebatten før helga, og jeg fikk ut litt frustrasjon. Her er mitt innlegg om litt av virkelighetsforståelsen slik jeg ser den. Og ja, det er på nynorsk. Bare for enkelhets skyld.

«Alle skal med.» Det var slagordet til dei raud-grøne i valkampen. Alle skal med. I denne debatten har eg i grunnen høyrt mest om skremselspropagandaen dersom det blå-blå alternativet kjem. Eg har høyrt lite om at alle skal med.

Alle skal med, men ikkje dei som slit med å kome i arbeid. Kristeleg Folkeparti skil seg ut i det politiske biletet ved at ein kan ikkje så enkelt plassere oss på høgre–venstre-aksen fordi vi vel ein verdiakse. Me vel parti med dei som slit mest. I budsjettet som ligg føre foreslår dei raud-grøne å kutte i arbeidsmarknadstiltaka med 7 000 plassar. Akkurat i dag er det ca. 76 000 menneske som er på tiltak. Frå nyttår skal me ned i 71 200 i snitt i 2011. Det paradoksale er at 186 det tek 900 dagar frå du blir sjukmeld til du faktisk får tilbod om eit arbeidsretta tiltak.

Eg ser finansministeren sit her. Dette er ikkje berre eit tiltak som vil hjelpe enkeltmenneske med endeleg å få kome ut i arbeid, men det er eit samfunnsøkonomisk tiltak. 900 dagar må dei i gjennomsnitt vente. I Kristeleg Folkepartis budsjett prioriterer me auka arbeidsmarknadstiltak fordi me veit at det er eit viktig verkemiddel for å hjelpe folk ut i arbeid.

Alle skal med, men ikkje dei som vender seg til Nav-kontoret. Det blir kutta 161 mill. kr ute i fylka. Allereie i dag har dei tilsette for lite tid per brukar, saker hopar seg opp, det er restansar. Innsparingar som skal gjelde i det ytste leddet, hos saksbehandlarane, trur eg kjem til å føre til den konsekvensenat det er enno fleire som slit med å få den hjelpa dei treng på Nav-kontoret.

Alle skal med, men ikkje dei med nedsett funksjonsevne. Prosentdelen menneske med nedsett funksjonsevne som er i arbeid, går ned. Det er færre som får moglegheita til å kome på tiltak, som kan hjelpe dei, gi dei verdfulle erfaringar for å kome ut i arbeidslivet. Akkurat no, ifølgje Nav sin statistikk, er det 59 932 menneske med nedsett funksjonsevne som er på tiltak. 154 000 har fått avklart eller fått arbeidsevnevurdering og som er enno ikkje komne på tiltak– 154 000 som kunne gått ut i tiltak dersom me hadde gitt dei eit tilbod. I vårt budsjett prioriterer me dei menneska med nedsett arbeidsevne fordi dei har ein kapasitet, dei har eit ønske om å kome ut i arbeid, og det er livsviktig.

Alle skal med, men ikkje dei aller fattigaste. Eg er kanskje ung, men eg hugsar veldig godt at mange valkamper dreia seg om dei aller fattigaste. Eit av minna mine er då statsminister Bondevik satt på tv og beklaga seg fordi han ikkje hadde gjort nok. Om det var ein ting han ville gjort meir av, så var det at han ville gjort meir for dei fattigaste. Eg hugsar godt korleis dei raud-grøne oppførde seg i debatten. Eg var litt lei meg på Bondeviks sine vegner, men i dag er eg ufatteleg stolt fordi Kristeleg Folkeparti leverte for dei aller fattigaste.

Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at delen fattige barn i treårsperioden 1999–2001 var 3 pst. Frå 2006–2008 var han auka til 8 pst. – nesten tre gonger så mykje. Barn er verdsmeistrar i å prøve å skjule fattigdom. Dei seier nei, pappa, eg treng ikkje gå på fotballen fordi dei veit at pappa og mamma ikkje har råd til å sende dei på fortballtrening. Fattige barn er kanskje noko av det viktigaste me må gjere noko med.

Det er freistande å gå inn på uføretrygd og varsla kutt som kanskje kan kome, men eg skal ikkje gjere det, fordi eg skal ta sosialhjelpssatsane. I Kristeleg Folkepartis sitt budsjett aukar me sosialhjelpssatsane med 5 pst. Det som SV sin leiar, Kristin Halvorsen, sa var det viktigaste enkelttiltaket for å gjere noko med fattigdomen, å få standardiserte, normerte satsar for sosialhjelp for å unngå at forskjellane er uverdig store ute i kommunane, er eit tiltak som vil hjelpe dei som treng det mest. Men eg skjønar ikkje korfor regjeringspartia, og særleg SV, vel å stemme det ned.

I 2009 fekk me ein ny trend med ikkje bør vere stolte av. Etter 16 år med nedgang i talet på mottakarar av sosialhjelp, var det i fjor ein auke på 8 000 mottakarar, Resultatet etter dei raud-grøne er ikkje nødvendigvis så godt som retorikken skal ha det til.

Kristeleg Folkeparti vil gi eit skikkeleg lyft for dei menneska som slit med å kome ut i arbeid. Me ønskjer å inkludere fleire menneske med nedsett funksjonsevne, og me har laga eit glimrande budsjett for å hjelpe folk ut av fattigdom. Det er berre så synd at budsjettet blir stemt ned, og at det tek nokre år til før Kristeleg Folkeparti sitt budsjett blir gjennomført.

Uverdig behandling av barn

2010-11-18T10:54:00.002+01:00

Advokatforeningen har foretatt en undersøkelse som viser at over 2000 mindreårige satt på glattcelle i fjor. Dette er rystende tall, og det må settes inn strakstiltak for å gi et annet alternativ til plassering for disse barna enn rene glattceller. For denne uakseptable praksisen med å plassere barn i glattcelle må stoppes.

KrF har lenge etterlyst dette på andre felt. Vi mener det må sørges for et opplegg med voksenkontakt og hjelp med andre omsorgsbehov. På lengre sikt må barnevernet rustes opp slik at man kan få på plass akuttmottak som kan ta imot disse barna. KrF har i vårt alternative budsjett satt av 350 millioner kroner ekstra for å bygge opp både det statlige og lokale barnevernet. Det er et viktig skritt for å få på plass akuttmottak slik at vi på en bedre måte kan ta oss av disse barna.

Det er kritikkverdig at en slik praksis har fått lov til å utvikle seg uten at de politiske ansvarlige statsrådene for verken barnevern eller justissektoren virker å ha oversikt, og enda mindre har tatt affære. Jeg ser i media i dag at representanter fra regjeringen sier de har kjent til problemet. Da er det enda mer alvorlig at de ikke raskt har grepet inn. Og der er spesielt at det er Advokatforeningen som må bringe fakta på bordet, og ikke departementet som kommer med statistikk over hvor mange barn som sitter på glattcelle.

Døden for de ideelle?

2010-11-17T11:08:00.000+01:00

For hver dag som går får vi inn nye meldinger om institusjoner og tilbud som må legge ned. Regjeringen sier de ønsker at ideelle aktører skal bidra i helse- og sosialsektoren, men sektoren er i ferd med å forsvinne mens de har flertallsmakt.

Vi har samlet denne listen over institusjoner/tilbud som er nedlagt, har tapt anbud eller er nedleggingstruet. Dette er ikke en uttømmende liste, det er helt sikkert flere. Felles for de alle er at de gjør en enormt viktig innsats for de svakeste i samfunnet vårt. Listen illustrerer hvorfor det er behov for en ny regjering, og hvor viktig dette er!

I dagens spørretime på Stortinget utfordret KrF Statsministeren på dette spørsmålet, men sjelden har jeg sett Stoltenberg så avvisende og defensiv. Det er utrolig trist, og det vil forandre Norge. Landet ble bygget opp av frivillige organisasjoner og kirker som startet sykehus, skoler og omsorgstilbud. Nå blir de kastet ut, og tvunget til nedleggelser på grunn av strengt anbudsregime!

IDEELLE INSTITUSJONER SOM ER NEDLAGT ELLER TRUES AV NEDLEGGELSE

Nedlagt/tapt anbud:
• Askøy Blå Kors klinikk (tapte anbud november 2010)
• Blå Kors Poliklinikk Sandnes (tapte anbud november 2010)
• Duedalen Blå Kors Behandlingssenter (tapte anbud november 2010)
• Paulus sykehjem, Kirkens Bymisjon
• Solstrand barnevernsenters korttidsavdeling, Kirkens sosialtjeneste
• Kløverhagen, Svolvær 21 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2005)
• Petershagen, Lena 20 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Solbu, Oslo 9 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2008)
• Sykehotellet, Lørenskog 16 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 2009)
• Kløverhagen, Ringebu 18 plasser (NKS Kløverinstitusjonene, 1. juni 2010)
• Oslo Hospital (NKS Kløverinstitusjonene, november 2010)
• FA barne- og familievern, Solgløtt, Drammen
• FA barne- og familievern, Hotvedtveien, Drammen
• FA barne- og familievern, Solfeng, Oslo
• FA barne- og familievern, Tryggheim, Stavanger
• FA rusomsorg, Bjørnsonsgaten, Bergen
• FA rusomsorg, Håpets Dør, Fetsund
• FA rusomsorg, LAR-Rogaland
• FA rusomsorg, Heskestad
• FA eldreomsorg, Ensjøtunets sykehjem, Oslo
• Frelsesarmeen la inn anbud i 2005 på Vindern sykehjem, men tapte pga pris
• Lukasstiftelsen
• Kimerud stiftelse
• Sølvskottberget rehabiliteringssenter
• Dreieskjevå, Kirkens Bymisjon Rogaland

Truet:
• Styve Gard, Kirkens sosialtjeneste
• Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
• Blå Kors Hauga i Råde
• Manifestsenteret
• Bue-stiftelsen
• Attføringssenteret i Rauland, AiR
• Valnesfjord helsesportssenter
• Bergen Diakonissehjem: Garnes ungdomssenter
• Aglo Familiesenter

Rally to Restore Sanity and/or Fear

2010-11-01T16:41:00.004+01:00

Det er spennende å være i USA. Å få besøke spennende møter i FN. Å ta spennende debatter med mennesker fra alle land (de uformelle møtene er MYE mer spennende...). Men også å være her samtidig med valget i USA! I morgen er det nemlig mellomvalg her i landet. 1/3 av de 100 representantene i Senatet står på valg (6-års perider), og alle de 435 representantene i Representantenes hus er på valg (2-års perioder). Det er med andre ord mange politikere som kjemper for jobbene sine i disse dager.

I slutten av forrige uke besøkte vi Washington DC, besøkte flere tenketanker, møtte en politisk rådgiver, Jon Gelius, og en del andre organisasjoner. I tillegg fikk vi med opptaktene til "Rally to Restore Sanity and/or Fear", lansert av Jon Stewart. Tenk deg at Fredrik Skavlan arrangerte en markering for å få tilbake respekten for politikken - og at den egentlig oppfattes som en støtte til venstresiden (Demokratene). Og det kommer hundretusener.. Det er valgkamp det!

Konklusjonen min er; dette blir spennende! Min sikre og treffsikre analyse, bygd på mange samtaler, er derfor:

Det blir en skrell for Obama. Han er lite populær i befolkningen. Og også i sitt eget parti. Folk tror ikke på ham, og han har lagt lista for høyt. Where is the change?!
Republikanerne vinner Representantenes hus, med ca 230 mot 215, Demokratene holder Senatet med 54-46. (i dag har Senatet 41 republikanere, 57 demokrater og 2 uavhengige, som allierer seg med demokratene.).
Tea party bevegelsen (som ikke bare er galne fundamentalistiske kristne, men en samling av folk som vil ha kontroll på budsjettunderskuddene og lavere skatter) vinner et par seter, men vil uansett ha skapt en bevegelse i folket og blant politikerne fordi de har måttet ta stilling til dem.
Vi må ha en liknende parade som Rally to Restore Sanity and/or Fear i Norge også! (Bare ikke til inntekt for venstresiden selvsagt... ;)!
Det at Demokratene taper Representantenes hus gjør at Obama vinner valget i 2012, for da kan han skylde på at Republikanerne har sabotert all "change" som ville ha kommet om Demokratene fikk bestemme.

Vi skal ha valgvake her i New York i morgen, og jeg gleder meg! Ønsker dere et godt valg i Norge også! :)

Kvinner, fred og sikkerhet (resolusjon 1325)

2010-10-25T19:54:00.002+02:00

Det er ikke lenger så enkelt for oss i Norge å forstå det, men at kvinner har lik verdi er ikke en selvfølge i verden i dag. Kvinner blir i særlig stor grad rammet i konflikter, for eksempel gjennom brutale voldtekter i Kongo eller Sudan. Eller det er mangel på kvinner i fredsforhandlinger, politi og militære eller politisk styre – noe som i alle tilfeller fører til at kvinneperspektivet ikke blir godt nok i vare tatt. I dag og i morgen har vi ekstra fokus på temaet og deltar på flere begivenheter for å markere viktigheten av kvinnefokuset.

I år er det 10 års jubileum for gjennomslaget for en egen resolusjon på temaet, Kvinner, fred og sikkerhet (resolusjon 1325). Sikkerhetsrådet har på grunn av de faste landenes holdninger ikke særlig ”mandat” til å jobbe med andre temaer enn fred og sikkerhet, så derfor har resolusjonen også dette fokuset. Men det var noe nytt å ta utgangspunkt i kvinner. Resolusjonen har skapt en større bevissthet og et større fokus på temaet, men det er likevel en lang vei å gå. Når den på nytt behandles i år, med nye fokusområder, så blir den fremdeles heftig diskutert og flere land lager problemer. Da er også Norges stemme ekstra viktig.

Gjennom vedtaket av resolusjon 1325 i 2000 har FN understreket behovet for å trekke kvinner mer aktivt med som beslutningstakere i konfliktforebyggende arbeid, fredsprosesser og fredsskapende virksomhet på alle plan. Senere resolusjoner har også omhandlet bruken av seksualisert vold som en krigføringsmetode, som i gitte tilfeller kan sidestilles med krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

I FN har det pågått en kontinuerlig og vanskelig prosess med sikte på å etablere en ny likestillingsenhet i FN. De gamle har vært utydelige og oppnådd lite, derfor er det stor tro på den nye enheten, «UN Women», som ble opprettet i år. Beslutningen er historisk og vil bety at kvinne- og likestillingsspørsmål vil bli gitt en mer solid forankring, et klarere eierskap og en vesentlig høyere prioritet i FN-systemet enn før.

Her er et klipp fra møtet med Michelle Bachelet, den nye lederen av UN Women, tidligere President i Chile.

FNs visjon – drøm eller virkelighet?

2010-10-21T04:49:00.005+02:00

Verden lykkes ikke med å stoppe Hitler eller Mussolini. Brutale konflikter og kriger ble et faktum, og stormaktene trengte et nytt redskap. Et redskap som kunne sikre verdensfreden, ivareta menneskerettighetene og skape en bedre verden. På noen områder har FN lykkes, men på andre blir det mye byråkrati og snakk. Som norsk delegat på den 65.generalforsamlingen får jeg i løpet av denne måneden ta noen dypdykk på innsiden av FN og ta pulsen på organisasjonen.

Helt siden jeg lærte om FN på barneskolen har jeg likt organisasjonen. Visjonen. Drømmene. Det er en idealistisk organisasjon, og vanskelig å ikke like. I alle fall tanken om hva FN skal være. Og som nei-til-EU-mann som ikke liker kriger, har FN vært den verdensorganisasjonen jeg har klamret meg til. De store globale utfordringene må løses internasjonalt, og FN har det som skal til for å gjøre det.

Reformbehov
Som god venn av FN har vi et særlig ansvar for å forbedre organisasjonen, blir det sagt. Når det blir for mye snakk og for mange organisasjoner som jobber med det samme og løper i veien for hverandre, må det komme endringer som kan gjøre FN handlekraftig. Med FNs nesten 100 underorganisasjoner; femten særorganisasjoner, elleve fond og programmer, fem forskningsinstitusjoner, syv menneskerettighets- og traktatorganer, tre havrettsorganer, ti miljøorganer, en rekke forskjellige andre typer organer og kommisjoner, komiteer og utvalg, så viser det behovet for samordning.

”Delivering as One”
Reformarbeidet går i hovedtrekk ut på at det i hvert land hvor FN opererer skal jobbes under én leder, med et felles program, et felles budsjett og, hvis mulig, ett kontor. At reformen lykkes er avgjørende, men i en tung organisasjon som FN vil det ta tid. Og samtidig må viljen være der, for FN kan ikke bli et bedre organ enn det medlemsstatene i praksis gjør det til.

Fra ord til handling
Jeg har bare vært på generalforsamlingen noen få dager. Og det jeg har sett til nå har i grunnen vært snakking. Det snakkes om temaer, land, konflikter og forhandles om resolusjonstekster. Når så resolusjonen blir vedtatt, og en har blitt enige om hva som må gjøres, virker det på meg som at den fort havner i en skuff. Så fremmes den på nytt ved neste generalforsamling og teksten jobbes videre med. Da blir seieren at man får et vedtak, ikke at man løser konflikten eller problemet. Spørsmålet er om FN har den handlekraften og det mandatet som trengs for å få gjennomført intensjonene. Jeg er spent på om jeg får se et tydeligere svar på nettopp det.

FN og New York

2010-10-20T04:53:00.004+02:00

Jeg skal være en måned i New York der jeg er 1 av 6 norske stortingsrepresentanter som er delegater på den 65. generalforsamlingen. I løpet av måneden skal jeg oppdatere og fortelle fra oppholdet, men nå først skal du få noen smakebiter og førsteinntrykk!

New York er stoort!! Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha kink i nakken når jeg reiser hjem, for maken til mange høye bygninger! Her en liten smakebit fra gata der hotellet ligger..

Et bilde til fra gata...

og ikke minst en av skyskraperne...

Så kom vi til FN-bygningen, og her står jeg foran, klar til å entre den!

Dette var bare noen få glimt. Jeg skal som sagt være her en måned, og det skal komme flere oppdateringer og mer faglig input!

Gjestekommentar: Den tredje vei

2010-10-17T12:45:00.005+02:00

Debatten om KrF og regjeringssamarbeid faller ofte hen til et forenklet «veivalg» om samarbeid til høyre eller venstre. Dette forsterkes når norsk politikk i øyeblikket er sterkt preget av forestillingen om en toblokksdeling, skriver Øyvind Håbrekke, stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag KrF.

KrF har imidlertid et fundamentalt annet ideologisk utgangspunkt enn både høyre- og venstresiden. Konflikten mellom disse handler om forholdet mellom individ og samfunn. Både høyre- og venstresiden hopper imidlertid lett over det som burde være kjernen i en politisk ideologi: Menneskesynet.

Menneskesyn
Hva er et menneske? Hva er det verdt? Når starter livet? Det er gir liten mening å diskutere statens rett til inngrep overfor individet før man har avklart hva et menneske faktisk er. Derfor er også menneskesynet utgangspunktet for KrFs ideologi.

Det kristendemokratiske menneskesynet gir alle mennesker uendelig verdi. Ethvert menneske er et mål i seg selv og kan ikke brukes som middel for andre.

Mennesket er et vesen med både materielle, sosiale og åndelige behov, mens både høyre og venstresiden har for ensidig fokus på det materielle.

Nestekjærligheten
I tillegg til menneskesynet er nestekjærligheten og forvalteransvaret grunnpilarer i den kristendemokratiske ideologien. Nestekjærligheten er i slekt med venstresidens solidaritet. Mens vi vektlegger den som en moralsk verdi både for enkeltmennesker og samfunn, så fokuserer solidariteten mest støtte fra staten og solidaritet innen samfunnsklasser.

KrF tar utgangspunkt i enkeltmennesket og ikke i kollektivet. Mens høyresiden tar utgangspunkt i individet i seg selv, tar KrF utgangspunkt i enkeltmennesket som et fellesskapssøkende vesen.

Mennesker danner naturlige felleskap i familie, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn. Derfor må disse fellesskapene anerkjennes, og gis rom og frihet.

Å debattere hvorvidt KrF «hører hjemme» på høyre eller venstresiden blir derfor en kortslutning, som viser manglende bevissthet om kristendemokratisk ideologi som et selvstendig ideologisk alternativ. Det er gjort et betydelig arbeid i partiet for å styrke bevisstheten om dette.

Fløypartier
Jeg viser blant annet til kristendemokratisk manifest fra landsmøtet i 1999, samt Kjell Magne Bondeviks bok «Det tredje alternativ - Kristendemokratisk politikk på norsk.» Der blir også det ovenstående utdypet langt bedre enn hva det er plass til her.

Bevisstheten om denne tredje veien har plassert KrF i sentrum av norsk politikk. Det er derfor landsmøtet i 2009, fulgte en lang tradisjon på å ta utgangspunkt i sentrum og var klar på at KrF ikke bør i regjering med fløypartier.

Erfaring med tidligere regjeringer viser også at samarbeid med et dominerende Høyre kan gi gode politiske resultater, men skape slitasje som gjør at -organisasjonen gir signaler om å styrke sentrumsprofilen.

Neste korsvei for å behandle dette spørsmålet er landsmøtet i 2013. Inntil da er den viktigste jobben vår å løfte frem vår egen ideologi og politikk.

Alternativ
All diskusjon om KrFs plassering i det politiske landskap bør ta utgangspunkt i KrF som et selvstendig ideologisk alternativ.

De andre partiene må utfordres til å ta stilling til våre ideer, i stedet for at vi skal definere oss inn i deres virkelighetsbilde. Det vil si et forenklet politisk bilde hvor høyre-venstre-aksen og tradisjonell toblokkstenkning dominerer.

Ut fra den til enhver tid rådende parlamentariske og politiske situasjonen, må man gjerne ha klare oppfatninger om KrF skal samarbeide til høyre eller venstre i det politiske landskapet.

I øyeblikket fremstår også sentrum som svekket på målingene, samtidig som ett av partiene er bundet opp i regjering. Men uavhengig av den parlamentariske situasjonen, og -uavhengig av gallupvariasjoner, bør alle KrF-ere ta utgangspunkt i at vi utgjør en tredje vei i det politiske landskapet.

Et selvstendig ideologisk alternativ, der det viktigste spørsmålet ikke er hvordan vi skal forholde oss til andre partiers program, men hvordan de forholder seg til vårt menneskesyn, og de sentrale verdier og ideer i den kristendemokratiske ideologi.

Hyklersk å kjempe for menneskeverdet?

2010-10-13T10:42:00.002+02:00

Laila Dåvøy har i Aftenposten uttrykt bekymring for at abortpillen skal gjøres lett tilgjengelig. For regjeringen vil at kvinner i større grad bør kunne ta med pillen hjem for å gjennomføre aborten alene. Når vi vet hvor mange mennesker som sliter med psykiske ettervirkninger er derfor bekymringen på sin plass. Kvinnenes behov for profesjonell oppfølging må ivaretas.

Jeg har tidligere utfordret de andre partiene på en nullvisjon for aborter. Jeg har nemlig merket meg at det ikke er partier på Stortinget som synes det er positivt med høye aborttall. Da burde vi vel kunne bli enige om tiltak for å redusere antallet? Men i stedet for å møte KrFs bekymring i konstruktiv debatt (og gode tiltak) for å få ned aborttallene velger SV å kalle KrF hyklerske fordi vi har et annet grunnlegende syn på abort. For SV er KrF hyklerske fordi vi vil ha en ny abortpolitikk. Jeg synes det er respektløst ikke bare ovenfor KrF, men også for de kvinnene som må ta et utrolig vanskelig valg, og de som sliter i etterkant av gjennomført abort.

Jeg er ikke tilhenger av skyttergravsargumentasjon og ønsker meg ikke tilbake til retorikken som var for 30 år siden. Det tror jeg faktisk ikke Inga Marte Thorkildsen heller ønsker seg. Vi trenger en konstruktiv debatt med respekt for saken - og for menneskene vi snakker om.

Derfor er jeg er stolt over at KrF holder frem retten til liv som en grunnleggende menneskerett og er imot selvbestemt abort. Livsretten gjelder fra unnfangelse til naturlig død. KrF vil grunnlovsfeste retten til liv og styrke rettsvernet for både det fødte og det ufødte mennesket. Samtidig er vi villige til å diskutere med SV og alle andre partier for å nå felles mål om å redusere aborter. For spørsmålet er om samfunnet gjør plass til flere barn, og om vi gir vanskeligstilte gravide det valget de fortjener. I dag mener jeg vi ikke gjør det.

Et nytt stortingsår

2010-10-05T15:43:00.002+02:00

Da var trontalen unnagjort, og statsbudsjettet lagt frem. Etter en lang pause har Stortinget startet opp igjen. I mine tanker og visjoner for neste år satte jeg fokus på sosiale utfordringer på Agder, og i dagens budsjett var den største skuffelsen kutt i bistand og manglende fattigdomssatsing. Jeg skjønner meg heller ikke på kutt i arbeidsmarkedstiltak.

Ellers var jeg med på programmet "Åpen himmel" på søndag. Du kan se det her - jakttur med Kjell Ingolf! :)

Ønsker våre svenske venner lykke til med valget i kveld!

2010-09-19T17:12:00.002+02:00

Mitt siste KrFU-landsmøte...

2010-09-16T13:22:00.002+02:00

Etter 10 år i KrFU er helgens landsmøte mitt siste. På lørdag velger KrFU ny leder, og jeg er dermed inne i mine siste dager som KrFU-leder. Jeg sitter og skriver på talen min jeg skal ha på lørdag. Det er en lang vandring som går mot - ikke en ende - men et nytt stoppested... Det er artig å lete i talearkivet, se alle bildene, oppslagene og utspillene. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har sagt en del dumme ting. Men det har vært en del bra også! :)

Det er vemodig å skrive mine siste linjer som KrFU-leder, men det er med en stolthet jeg skal sette KrFUs landsmøte for min tredje og siste gang. KrFUs 64.landsmøte i rekken skal peke ut ny kurs, og jeg skal få bli fullverdig KrFer og sitte å kritisere de unge, og tenke tilbake på hvor mye bedre ting var før...

Jeg er takknemlig for alt det spennende jeg har fått være med på, og jeg er takknemlig for at det fortsatt ligger mye spennende foran meg. Og nå i første omgang gleder jeg meg til en fantastisk helg, og til å overlate "klubba" til en ny, frisk og dyktig leder!

Har regjeringen glemt distriktsprofilen?

2010-09-13T08:57:00.002+02:00

Regjeringens fire monstermastutvalg lukter alvorlig av dårlig samvittighet. Men det er ikke bare Vestlandet som har blitt ignorert av den rødgrønne regjeringen. Regjeringen har vist liten vilje til å flytte arbeidsplasser ut av Oslo, tvert imot har vi opplevd økt sentralisering med de rødgrønne.

Ingenting tyder på at det er Senterpartiet som har hatt styringen med distriktspolitikken, og det kan virke som at Aust-Agder har forsvunnet fra regjeringens Norges-kart. Jeg synes det er vondt å se at stadig mer verdier skapes i Oslo og mindre i distriktene. Å ta hele landet i bruk må være mer enn et slagord, det bør gjennomsyre de politiske valgene man tar.

Vi husker godt løftene om 6.000 nye arbeidsplasser i distriktene og utflytting av statlige tilsyn. Når regjeringen nå tar fatt på sitt sjette år virker distriktspolitikken glemt. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sentraliseringen har økt under denne regjeringen. Siden 2005 har over 56 prosent av alle nyetablerte statlige arbeidsplasser blitt lagt til Oslo- og Bergens-området.

Tidligere har jeg utfordret regjeringen på flere distriktssaker, nylig på pilotutdanning i Norge. I dag kjøper 80-120 norske ungdommer pilotutdanning i utlandet for ca 100 millioner kroner per år, fordi det ikke finnes tilfredsstillende tilbud her hjemme. Også Avinor kjøper flygelederutdanning i utlandet for betydelige beløp, fordi det ikke finnes utdanningstilbud i Norge. Nå ønsker Luftfartsutdanning Sør å starte høyskoleutdanning, slik at vi dekker behovet selv, bygger opp kompetansemiljø i Norge og studentene slipper store utgifter.

Derfor har jeg spurt om regjeringen vil være med på å etablere en flygeleder- og flygerutdanning i Evje og Hornnes og Froland kommune. En slik luftfartsskole på høyskolenivå vil skape et viktig kompetansemiljø på feltet i Norge, hvor en i dag kjøper utdanningen i utlandet. Dessverre er signalene fra regjeringshold meget lunkne. Kompetansemiljøet forblir i utlandet, og de 50 sårt trengte stillingene for distriktskommunene kommer ikke.

Sammen med økt utflytting av statlige arbeidsplasser til distriktene, kunne dette bidra til å snu noen av de dystre prognosene fra SSB om den synkende bosettingen i utkantkommuner, men foreløpig ser vi lite som tyder på at denne viljen finnes. Det er en myte at kompetanse bare finnes i Oslo-gryta. Debatten om videre utflytting og nyetablering av statlige arbeidsplasser og en større maktfordeling, burde skyte fart igjen. Majoriteten av statlige tilsyn ligger i Oslo-området, men det er ingen grunn til at all forvaltningskompetansen skal være i Oslo. Med denne kompetansen følger nemlig også mye innflytelse og makt.

KrF er tydelig på at vi ønsker å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Vi viste at vi klarte dette under Bondevik II-regjeringen, men dessverre stoppet utflyttingen av tilsyn opp da den rødgrønne regjeringen tok over. Det er ikke uten grunn at Sp-ordføreren i Meldal inviterte Kommunalministeren til å få kontor i sin kommune. Regjeringen har glemt distriktene. Utflytting av arbeidsplasser handler om regional utvikling og vil gi viktig kompetanse, noe som igjen vil skape nye arbeidsplasser og kompetansemiljøer. Dette vil også kunne skape grobunn for lokal næringsutvikling. Å flytte ut høykompetansearbeidsplasser er ikke bare omsorg for distriktene, men det er omsorg for hele Norge.

Regjeringen som skulle avskaffe fattigdom

2010-09-07T13:13:00.003+02:00

I 2009 har vi fått en ny trend vi bør være lite stolt av. For etter 16 år med nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere år for år, var det i fjor en økning på 8.000 mottakere i fjor. Det absurde i disse tallene er at regjeringens kanskje viktigste kamp skulle være å hjelpe fattige. Tallene viser det motsatte - det har blitt flere og ikke færre fattige.

For tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fra 1993 til 2008 har vært en jevn nedgang fra nær 165.000 mottakere i 1993 til litt over 109.000 personer i 2008. Og nå altså 117.700 personer som fikk i fjor utbetalt sosialhjelp i 2009. Noe under halvparten, rundt 50.000 av alle sosialhjelpsmottakerne, har sosialhjelp som hovedinntektskilde. SSB skriver videre at hvis man ser på mottakernes forhold til arbeidslivet, var hele 70 prosent ikke arbeidssøkere eller arbeidsløse.

I november i fjor, rett etter det nye Stortinget startet sitt arbeide la KrF frem et forslag om en nasjonal dugnad mot fattigdom. Noe jeg skrev om her. Den gangen takket regjeringen nei, og nå ser vi resultatet av den manglende satsingen. Vi inviterer gjerne regjeringen nok en gang til å bli med på dugnaden. For vi skylder de stadig flere fattige å gjøre mer enn vi har gjort!

Jeg tror det ikke før jeg får se det!

2010-09-06T12:46:00.003+02:00

I dag kommer SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, frem som tilhenger av private ideelle organisasjoner. Det er vanskelig å tro det Solhjell sier, men det er utrolig viktig at regjeringen nå lytter til ham! De ideelle organisasjonene driver et utrolig viktig arbeid blant de mest utsatte i samfunnet, enten det er rus, avhengighet, fattigdom, arbeid for barn og unge, eller syke og eldre. Men nå står mange av disse tilbudene i fare for å forsvinne.

Solhjell har selv vært statsråd i denne regjeringen, og som kunnskapsminister stått i spissen for å strupe private ideelle skoler og barnehager. Vi har sett rusinstitusjoner blitt lagt ned. I møter med representanter for denne sektoren har de fortalt at innen 10-15 år kan hele arbeidet til disse organisasjonene falle sammen. Enten på grunn av politisk styring, eller på manglende frihet og økonomisk støtte.

Jeg ønsker Solhjell lykke til. Det blir utrolig viktig at regjeringen forstår alvoret og viktigheten av de ideelle organisasjonene. KrF har et forslag som ligger til behandling i Stortinget nå i høst som vil sikre denne viktige sektoren, og som regjeringen kan støtte. De viktigste forslagene er:

I Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt ideelle aktører innen helse- og sosialtjenester, på grunn av sitt særpreg, sin spesielle rolle og særegne situasjon, kan få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har.

II Stortinget ber regjeringen gjennom endring av forskrift til lov om offentlige anskaffelser sørge for at oppdragsgivere ikke følger reglene i forskriftens del II og III ved inngåelse av kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med ideelle aktører.

III Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at det inngås avtaleperioder på 8 + 4 år for ideelle virksomheter, med minst ett års oppsigelsestid. Slike avtaler må inneholde muligheter for regulering av økonomi og tilbudets innhold i kontraktsperioden.

IV Stortinget ber regjeringen raskt nedsette et utvalg som ser på ideelle aktørers vilkår og som arbeider med sikte på å løse de akutte problemstillingene som institusjonene opplever.

Sommerskole!

2010-08-26T10:47:00.002+02:00

Da jeg satt på fylkestinget i Aust-Agder fikk jeg gjennomslag for skippertakskurs, eller sommerskole. Tanken var at de som hadde strøket på en eller to eksamner skulle få drahjelp tl å stille bedre rustet til å ta de om igjen, og på den måten sikres studiekompetanse. Det har blitt en kjempesuksess, og jeg har derfor sendt følgende spørsmål til kunnskapsministeren for at flere skal få muliget til sommerskole!

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til kunnskapsministeren:

Et av de store problemene knyttet til drop-out i skolen er at mange elever stryker i ett eller to fag, og ikke klarer å få tatt fagene opp igjen. Flere fylker har prisverdig tatt initiativ til sommerskole, et intensivt kurs for å hjelpe elevene til å ta eksamen på nytt. I Aust-Agder var det i år rundt 50 deltakere, og resultater fra flere fylker viser at 75 % stod på eksamen! Vil statsråden sørge for at dette flotte tilbudet når alle landets elever og at staten finansierer det?

Begrunnelse:

Målet med sommerskolen, som er i regi av fylkeskommunen, er å forebygge frafall i den videregående skolen, og flertallet av sommerelevene i Aust-Agder kom fra første trinn på videregående. For andre året på rad tilbyr Aust-Agder fylkeskommune gratis sommerskole. I år ble tilbudet utvidet fra ett til tre kurs. Kursene er for elever som har avsluttet ungdomsskolen, elever på videregående skole og lærlinger i hele fylket.

Dette er ett av flere tiltak som Aust-Agder fylkeskommune iverksetter for å forebygge frafall og øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Ettersom Sommerskolen 2010 også tilbys til elever som går ut av ungdomskolene, er målet at dette kan være en måte å motivere elever som er lite motivert for å begynne på videregående skole. Frafall i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, såkalte overgangssluttere, er også en viktig side ved frafallsproblematikken.

Sommerskole er en god mulighet til å være bedre rustet før neste skoleår og kommende eksamener.

Fagene som ble tilbudt ved Sommerskolen 2010 er matematikk, engelsk og studieteknikk.Flere elever mener det ville gått dårlig å ta opp igjen eksamen uten sommerskolen.De skryter av å ha fått veldig godt utbytte av sommerskolen. Men fortsatt er det ikke alle fylkene som gjennomfører sommerskolen, eller skippertakskurs som noen liker å kalle det. Det gjør at man mangler et effektivt virkemiddel for å forebygge drop-out.

Krafttak for nødvendig gjenreising av KrF

2010-08-25T10:45:00.000+02:00

I det siste har debatten om KrFs fremtid igjen blusset opp, denne gang etter at vårt strategiutvalg la frem sin innstilling knyttet til partiets lojalitetstilknytning. I den forbindelse kom det beskyldninger fra flere hold både om mine standpunkt i saken, men også hva det betyr for partiet. Jeg vil gjerne få avvise disse påstandene, eller bevisst feilinformasjon, som enkelte har bedrevet.

Når Ingebjørg Godskesen (Frp), min gode kollega på Aust-Agder-benken, beskylder meg for å lure velgere, bommer hun grovt. På Facebook-profilen skriver hun at det er «grusomt» at KrF forlater kristendommen, og at undertegnede har gått fra mitt standpunkt om motstand mot ekteskapsloven.

Jeg har aldri snudd i mitt standpunkt knyttet til ekteskapsloven. Tvert imot har jeg i denne avis, på bloggen min, Facebook, twitter, i intervjuer og alle steder jeg har kommentert det, understreket at jeg står på KrFs program. Forslaget om å endre lojalitetstilknytningen til KrF er langt ifra å forlate kristendommen. Forslaget går jo kun på å ta bort kravet om at politikerne (som privatpersoner) skal bekjenne seg til kristen tro.

I forslagene som ligger til behandling står det jo langt tydeligere enn i noe annet parti at politikken skal bygge på kristne verdier og Bibelen. Derfor er strategiutvalget sikre på at en ikke fjerner KrF fra det som er partiets identitet, når de foreslår at den kristne verdiforankringen bør ivaretas av formålsparagrafen og derigjennom sikre at partiet fremstår med en gjenkjennelig profil lokalt, regionalt og sentralt.

Også Agderpostens leder den 23. august kommer med en drøy påstand. Om kravet om bekjennelse skriver de: «Dette har vært en kampsak for Kjell Ingolf Ropstad mens han har ledet KrFU. Selv om det ikke har slått an i alle sørlandske miljøer.» Her er det to feil;

Den første er at å endre lojalitetstilknytningen til partiet, ikke har vært noen kampsak for meg. Det som har vært en kampsak er at KrFU som ungdomsparti hele tiden skal stille spørsmål, være ideologiske og prinsipielle og videreutvikle KrF.

Det er vår oppgave som ungdomsparti. Men jeg har faktisk aldri uttalt meg om fjerning av § 2 i vårt lovverk, selv om Agderposten har rett i at jeg har vært en pådriver for å ta debatten i egnede fora.

Den andre feilen er at det «ikke har slått an lokalt». Vi drøftet saken i fylkesstyret i Aust-Agder KrF før sommeren, og da var det et flertall som ønsket å stille kravet til at tillitsvalgte kunne stå inne for partiets kristne verdisyn, og ikke stille krav til den enkeltes tro. Et mindretall ønsket å bevare dagens lovverk.

Det viktige for KrF fremover er å fortsatt lytte til våre medlemmer og tillitsvalgte rundt om i landet. Jeg tror det går an å samle partiet, og ivareta vår særegenhet og identitet som et kristendemokratisk parti. Det blir en krevende oppgave for partiet, så jeg vil gjøre alt som står i min kraft for arbeide konstruktivt mot en løsning som kan være samlende, og som kan legge grunnlaget for å gjenreise KrF.

Sommerjobb hos nav

2010-08-19T08:10:00.002+02:00

De styrer 1/3 av statsbudsjettet. Det er ca 17.000 ansatte, og halvparten av dem jobber ute på lokale nav-kontor. De er utskjelt, elsket(?) og hatet, og ikke minst godt debattert. Etter to dager i praksis hos nav i Arendal har det blitt mye inntrykk og noen aha-opplevelser.

La meg først si det slik; Det er dyktige og engasjerte mennesker som jobber på nav i Arendal, og de har en veldig spennende jobb! Jeg må ærlig innrømme at det var flere av stillingene jeg godt kunne hatt... Men samtidig bekymrer det meg at det er så utrolig mange henvendelser, og så mange søknader som ligger i bunker. Jeg opplevde at det var utfordringer med å få nok fokus og tid til hovedoppgaven; nemlig flere i arbeid, og færre på trygd.

For jeg vil stille spørsmålet; Er det riktig samfunnsøkonomisk å bruke kun 8.000 ansatte "ute i felten" til å forvalte 1/3 av statsbudsjettet? Eller ville det vært bedre å få flere mennesker, bedre tid og mulighet til å følge opp brukerne og bedriftene bedre? Jeg lar spørsmålet henge litt i lufta.

Ellers, til alle dataprogrammene, om det er 5 eller 8, vet jeg ikke. Men mange! Som de ansatte må innom hele tiden. Det er lite effektivt, og her må noe gjøres.

Nav er det offentliges ansikt utad, og det må fungere! Vi har mange skritt å gå, men jeg er glad for å ha fått bedre innblikk i alt det positive som også skjer. Takk for to spennende dager! Og til lesere, si fra hvis dere har tips til sommerjobber, og si fra hvis du ønsker besøk! :)

Helhetlig tenking om samferdsel!

2010-08-16T10:45:00.002+02:00

Rett før sommeren la vi frem et forslag for Stortinget som skal behandles i høst om å lage en felles transportetat. Bakgrunnen er den manglende helhetlige tenkningen når vi bygger ut samferdselsprosjekter. Enten det er kollisjoner mellom jernbane og vei, eller det er klattvis utbygging av E18 på grunn av at prosjektene er avhengig av årlige bevilgninger fra Stortinget.

Derfor ønsker vi en nytenkning på samferdselsområdet! Vårt forslag bygger på en modell fra Sverige og Finland, der en sammenslått etat får ansvar for vei, kollektiv, luftfart og sjøtransport med formål å sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging innen transportsektoren. Jeg håper og tror dette er noe de rødgrønne vil snuse mer på når forslaget skal behandles i høst. Da unngår de debatten om OPS, samtidig som vi oppnår mange av de samme effektene; Helhetlig tenking, og billigere og mer effektive utbyggingsprosjekter!

Monstertapet i Setesdal

2010-08-13T11:17:00.003+02:00

Inspirert av min gode venn @filiprygg må jeg ta i bruk en passende overskrift. Jeg skal derimot ikke snakke om den spesielle affæren vi har vært vitne til den siste tiden, annet enn å si at jeg er meget glad for at saken ikke blir tatt så lett på. Jeg stoler ikke på at mastene er lagt bort for godt, men velger å være optimist! Det jeg derimot må få kommentere er de samme mastene som ble bygget i mitt hjemområde, nemlig Setesdal.

I april 2007 stilte jeg Statsråden spørsmål om byggingen av en lik trase gjennom et verneområde for Nord-Europas største villreinstamme i Setesdal. Den gang var egentlig byggingen satt i gang før behandlingen i stortinget var gjort... Parallellen er stor til kampen i Hardanger. Dessverre tapte vi kampen i Setesdal. Det som kunne blitt et flott pilotprosjekt for Statnett med å legge to mil av kraftledningen i tunnelen, endte i store master. Hadde de gjort det den gangen kunne de utviklet den teknologien de nå sier de mangler i Hardanger.

Desperat landbruksminister?

2010-08-11T09:17:00.003+02:00

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk har vært på besøk i Aust-Agder og benyttet anledningen til å igjen lufte tanken om å tillate alkoholsalg på gårdsbruk. Tanken hans er at det skal være lettere for eplebønder i fylket vårt å selge cideren sin. Da han kom med dette utspillet tidligere i sommer ble han tildelt den spesielle prisen "årets ølhund" av Bryggeriforeningen.

Det er enkelt å tenke at en slik åpning som Brekk snakker om er udramatisk. Gårdssalg vil neppe føre til en stor økning i alkoholmisbruket, men det er derimot polets død. I dag har Vinmonopolet alkoholmonopol, og det er et av de viktigste virkemidlene våre for å unngå at vin og sprit kan selges fritt (se utdypning i kommentarfeltet).

Den norske vinmonopolordningen er unik. På den ene siden er Vinmonopolet norgesmester i å hindre alkoholsalg til mindreårige, og ordningen i seg selv bidrar til at Norge er blant landene i Europa med lavest alkoholforbruk og færrest alkoholrelaterte problemer. På den annen side er polet en spesialforretning med god fagkunnskap og et bredt vareutvalg. Polet er desentralisert, og gir et tilbud som det neppe ville vært mulig for private aktører å opprettholde utenfor de store byene.

Det er ikke eplebøndene i Aust-Agder som er det store problemet, men hvis Brekk får gjennomslag for forslaget sitt blir konsekvensen at Vinmonopolet forsvinner. Jeg tror landbruksministeren bør konsentrere seg om viktigere lanbrukssaker enn å ødelegge et av våre viktigste alkoholpolitiske virkemidler.

God sommer!

2010-06-25T17:23:00.003+02:00

Sommerleiren til KrFU er godt i gang, og stemningen er god! En god blanding av politikk, debatter og moro har gjort at folk har det kjekt. Snart er leiren over, og sommeren starter. For min del betyr det at jeg kommer til å koble ut bloggen. Jeg må derfor benytte anledningen til å takke for alle innspill, spørsmål, diskusjoner og for besøk! Beklager at den ikke har blitt så ofte oppdatert som jeg skulle ønsket - forhåpentligvis kommer jeg sterkere tilbake til høsten!

Jeg blir også glad hvis du vil stå på min mailingliste der jeg sender ut nyheter og informasjon ca en gang i måneden. Du kan enkelt melde deg på her, eller ved å trykke på bildet!

Ønsker dere alle en god sommer!