Audun Lysbakken (SV) er ute og krever svar fra sine regjeringspartnere når det gjelder synet på datalagringsdirektivet. Det er jeg helt enig med ham i - og jeg mener vi burde vært klare på at Norge legger ned veto mot det dersom det blir innført.
Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
Et samfunn som overvåker stadig mer og som skal ha kontroll og i tillegg lagre alle opplysninger om oss er et skummelt samfunn. Da kan opplysninger bli mistet og spredd, eller de kan brukes mot uskyldige. Og det vil bli et dramatisk brudd på personvernet. Derfor må regjeringen ta stilling til det - og jeg mener de bør være tydelige og bruke reservasjonsretten dersom det blir aktuelt.
Se her for deltagere i bloggstafetten. Og se her for et tidligere innlegg jeg har skrevet om dette.
torsdag 30. juli 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Det er forbilledlig at Kjell Ingolf Ropstad tar til orde for bruk av reservasjonsretten mot direktivet, men leserne skal merke seg at Kristelig Folkeparti ikke mener det samme. Kan ikke Ropstad prøve å påvirke sitt partis standpunkt i denne saken? At KrF er "mot" direktivet, har ingen verdi så lenge partiet ikke har avklart at reservasjonsretten må brukes.
Høyre er også mot direktivet, men mener at EØS-avtalen er for viktig til å legge ned veto. KrF peker på uavklart EØS-relevans som en grunn til at partiet ikke har bestemt seg, men dette har altså ikke vært et problem for Venstre, FrP, SV og Sp. Arbeiderpartiet henviser også til uavklart EØS-relevans, men har ellers ikke gitt signaler om det er “for” eller “mot” direktivet, annet enn at jeg oppfatter justisministeren som en tilhenger. I forrige stortingsperiode var det KrFs justispolitiske talsmann som i forbindelse med Ot.prp. nr. 60 (2004-2005) om utvidede politifullmakter uttalte noe à la at “den som ikke har gjort noe galt, har intet å frykte”. Representant Knut Storberget var blant de mer skeptiske. Dette er en indikasjon på hva jeg oppfatter som et labert engasjement for personvern i både KrF og Ap.
Ser man bort fra at KrF har sagt at partiet er “mot” direktivet, ser jeg altså ikke de store grunnleggende forskjeller mellom KrF og Ap her. Det fremste eksempelet på at det å være mot direktivet ikke er det vesentlige her, er Høyres standpunkt. Jeg oppfatter derfor at det er svært viktig å fastholde at partiene som klart og tydelig har sagt at reservasjonsretten om nødvendig må benyttes, er Venstre, FrP, SV og Sp (av stortingspartiene), og ellers bl.a. Rødt og Kystpartiet (de eneste av de øvrige partier med realistisk sjanse til representasjon). Det som nå er tilfelle, er at det synes som at mange er i villrede om hvor partiene står. I virkeligheten er det kun KrF og Ap som ikke har et uttalt standpunkt om det som bør være sakens kjerne, nemlig bruk av reservasjonsretten eller ikke bruk av reservasjonsretten.
Det er veldig bra at du løfter denne saken Kjell Ingolf. Vi ser at utviklingen etter 11. september 2001 har ført oss nærmere et overvåkningssamfunn. Nye regler og lover legger press på menneskerettighetene og tom. den norske grunnloven. I USA ser vi skrekkeksemplene med "The Patriot Act" som åpner for utstrakt telefonavlytting, enklere tilgang til ransakningsordre og etablerinen av "ikke-fly-lister". Det er viktig at vi er våkne i timen og forsøker å demme opp for utviklingen mot det orwellianske samfunn. Når vi ser at det finnes mange sterke indisier for at myndighetene i USA selv var innblandet i angrepene 11. september (se http://www.911truthforbeginners.org/) er det på tide å stille seg spørsmål om hvor mye inngrepen i personvernet vi skal tillate for å beskytte oss mot en terrortrussel som dels er overdrevet, og dels konstruert.
EØS-avtalen har lenge vært et demokratisk problem. Med datalagringsdirektivet er det i ferd med å bli en reell trussel mot demokratiet. Norske myndigheter har sovet i timen, og i stedet for å utarbeide bilaterale handelsavtaler med nabolandene slik som Sveits, har man valgt den enklere løsningen som er EØS. Nå er det på tide å følge med i timen. Bruk reservasjonsretten, ta konsekvensene!
Legg inn en kommentar